Jeg har vært på korøvelse og fotballkamp. Livet begynner å normalisere seg.

En måned uten kor og fotball, to av mine lidenskaper føles som en lang hvit tørkeperiode med vann og kafe. På en uke har jeg vært på min første korøvelse, drukket meg rimelig full på vodka sammen med forhåpentligvis nye lekekamerater fra den norske ambasaden og jeg har vært på fotballkamp. I dag var vi en gjeng fra universitetet som så Lokmotiv-Sparta. Det var nesten som å være på ullevål. Bortsett fra at der sender vi ikke opp bluss hver gang det blir mål. Vi spiller heller ikke av lyden av en togfløyte etter hvert hjemmemål. Lokomotiv er opprinnelig laget for jernbanearbeidere. Dermed tut-tut for hver tenkelig anledning. Resultatet ble 4-3 eller var det 3-4. Administrasjonen på stadioen klarte ikke helt å følge med på hvilket lag som fikk mål. Lokomotiv vant. Nok om det. En mer russisk opplevelse var selve inngangen til stadioen. Fra metroen blir en sluset gjennom koridorer av soldater. Deretter må en gjennom en sikkerhetsjekk. Der de ser på biletten og sjekker evt bagger. De sjekker ikke kvinner. Deretter måtte vi gå rundt hele stadioen for å komme til vår inngang. Den andre veien var forbeholdt VIPer. Da vi endelig kom fram og igjen måtte gjennom en sikkerhetssjekk ble vi nektet adgang. Vi hadde feil type billetter. Våres var kjøpt via internett og hentet på en sjappe i byen. Derfor var de ikke på orginalpapir. Vi måtte gå tilbake rundt hele stadioen, ut gjennom alle sikkerhetssjekkene for å bytte billettene i kassen. Merkelig nok fikk vi byttet dem uten problemer, men vi måtte stille oss i kø igjen og gå tilbake gjennom alle sikkerhetssjekkene. Det tok oss ca en time å komme inn på stadioen. Så nå vet dere at billetter som ikke er kjøpt på stadioen må byttes inn i kassa før en går inn. Mottoet er fremdeles hvorfor gjøre det enkelt når en kan gjøre det vanskelig. Det ville ha vært for enkelt.

Min første korøvelse gikk derimot uten noen store problemer. Jeg hadde problemer med å finne kulturhuset på universitetet, og hadde noen runder runt på området før jeg så en harpe inne på et rom. Det var inngangen til musikkverdenen på MGO. På min leting fant jeg både treningsstudioet og svømmehallen, så turen var ikke helt bortkastet. For meg var det helt utrolig å komme inn på musikkavdelingen. Heldigvis hadde koret klistrert opp lapper med piler slik at det var enkelt å finne fram. Hele avdelingen er en labyrint av rom og saler. Musikk høres fra alle kanter. Jeg gikk der med et stort glis i fjeset. Nå vet jeg hvordan det er å være ny i et kor. Skal en gå inn, hvem er det bak pianoet, er det dirigenten, må jeg prøvesynge, skal jeg spørre han som sitter der eller skal jeg spørre han i koridoren. Lurer på om noen snakker engelsk. Jeg fikk kontakt med han i koridoren, en sjarmerende tenor. Han tok meg med til dirigenten, som har sitt eget kontor. Hilse, hilse, jeg er student her, fra Norge bla, bla. Jaha, sier dirigenten. Jeg har fått epost fra deg. Min tanke er da hvorfor har du ikke svart på den....men jeg er jo høflig så jeg bare sier ja det stemmer. Dirigenten snakker bare russisk så en annen tenor med engelsk kunnskaper blir tilkalt. Etter et kort intervju og en liten advarsel om at de nesten bare synger på russisk begynte min prøvesynging. Det var skala opp og skala ned. Raskt, sakte, stakata, legato. Opp og ned. Dommen ble andre sopran. Vi ble tatt med inn til koret og presentert. En bass som begynte samtidig med meg, tok en Morten. God dag alle sammen. Jeg, vel jeg sa hallo og hilste på andra sopranen. Det var bare en der på det tidspunktet. Resten kom litt etter litt. Ikke mye disiplin der i gården. Når en snakker om disiplin, hva er det med tenorer. Bassene øvde-tenorene snakket, altene øvde-tenorene snakket, sopranene øvde-tenorene snakket og endelig ble dirigenten sint og snakket til tenorene. Men tenorene hørte ikke etter fordi de var opptatt med å snakke.....

Jeg må si noe om nivået på koret, men ikke oppfatt det som klaging. Jeg er fornøye med å få lov til å lære mange russiske sanger. Men...sukk..jeg tror ikke at jeg stemmemessig kommer til å heve meg dette året. Det er mange gode sangere i koret, men det er også sangere som ikke klarer å treffe en tone. Jeg trodde en periode at jeg var kommet til koret "Alle kan synge" uten at det er meningen å kritisere det koret. De nye bassene klarte ikke å ta en tone fra piano. Hjelpedirigenten måtte ta tak i tonen han sang og lede han nedover i en skala. Jeg er imponert over at han begynner å synge i et kor, men det er ikke helt det jeg er vant til fra Oslo. Nå er jeg veldig spent på hvordan fortsettelsen vil bli. Om det å få synge er nok for meg eller om jeg kommer til å leite etter et nytt kor. Jeg vet at noen fra ambasaden synger i et annet kor. Uansett så var det morsomt å kunne slå til med andre stemmen på Bogoroditse Devo av R. på første korøvelse. En ting har jeg oppdaget. Lene har lært meg å lytte på de andre stemmene. Her får vi stort sett bare utdelt noter for vår egen stemme og jeg opplever det som utrolig frustrerende å ikke kunne følge med på de andre stemmene. Jeg opplever det som vanskeligere å bare se min stemme fordi jeg har ingenting annet å orientere meg rundt. På noten står det f.eks 4 takter pause, men hva skjer i den pausen.....Jeg opplever det som litt rart.

Jeg tror ikke at jeg skal skrive om min utekveld med de andre nordmennene nå, men jeg kan si at det var veldig hyggelig. To flotte mennesker Hege og Isak har introdusert meg til noen av de andre nordmennene. Jeg er Bente evig takknemlig for å ha introdusert meg for Hege. Det var deilig å snakke norsk igjen. Jeg var begynt å tenke på svensk og det er ikke bra.

Hilsen Hildegunn
Jeg må legge ved noen bilder fra fotballkampen.


Hva gjør et lokmotiv på en fotballstadion...sansynligvis mer logisk enn kjøpesenteret på Ullevål..





Her bytter vi billetter....





Her blir det mål til Sparta.



Ikke lett å vite hvem som skårer mål hele tiden.....