Sigtseeing....

Det er litt underlig å skrive blogg. Hva skal jeg skrive om? Det er jo ikke alt som er beregnet for andre, så det er jo ingen dagbok. Vil dere vite alt jeg gjør? Jeg håper ikke det. Jeg tror jeg vil fortsette å skrive om hvordan jeg opplever Russland og da spesielt Moskva. Det mest private beholder jeg for meg selv eller kanskje det havner i en epost. Tema denne gang blir da sigtseeing.

Det er litt stressende. Jeg har følelsen av at jeg må se alt i Moskva på en gang. Det er så mange gater å gå i og så mange flotte plassser å besøke. Jeg begynte derfor med Ikea. Det er ikke helt sant. Jeg har vært i Kreml og på gravlunden ( som jeg ikke husker navnet på) der mange berømtheter (kan en si det) er gravlagt. Ikea er det mest spekatulære. Ikke innholdsmessig eller utsendemessig. Det er bare til å ta en tur til Furuset så har du sett Ikea i Moskva. Alle tre. Det ekstreme er å komme til Ikea fordi det ligger utenfor metroen. Min første tur ut i forstedene og min største triumf hittil. Det går gratis busser fra en metro stasjon, men da måtte jeg ha reist inn til byen for så å reise ut igjen i en annen retning. Jeg hadde fått tips om å ta metroen to stasjoner fra universitetet og fortsette videre med minibuss. Utfordringen da var å finne rett minibuss og rett utgang fra metroen. Jeg hadde ingen formening om hvor Ikea var i forhold til metroen. Da må man bare følge instinktet. Jeg gikk rett på minibussen. Kan tro jeg var kry. Hvilken magefølelse. Verre var det da jeg skulle hjem da måtte jeg gå rundt hele Ikea samt et gedigent kjøpesenter, før jeg fant rett holdeplass. Jeg vet ikke hva en skal si til det. Uflaks. Det var foresten rart å være inne i Ikea. Det er nøyaktig likt Ikea i Norge. Til og med avdelingene kommer i rett rekkefølge. Varene er de samme. Jeg kunne ha kjøpt samme sengetøy, som jeg har hjemme.

Jeg må skrive litt om de andre plassene jeg har vært. Kreml er Kreml. Må oppleves, mer har jeg ikke å si om det. Gravlunden var en opplevelse jeg kommer til å huske. Jeg besøkte den sammen med Johan og Jim. Den var så anderledes enn gravlundene vi har i Norge. Mer rufsete, men mye mer sjarmerende. Gravstøttene var ikke bare noen steiner med inngraverte navn. Noen var med bilder, mens andre var store statuer. Alle viste litt om hvilken person som var gravlagt der. Jeg har blitt litt smittet av min russsik lærer i Norge, Zoia. Nå har jeg blitt interisert i russisk litteratur. Å få se gravene til noen av de kjente forfatterne i Russland var spesielt. Etter en studn begynte snakke om våre egne graver. Et tema, som bare måtte komme opp mens vi vandret rundt blant gravene. Hvordan ville vi ha vår grav. Tenk å få lagd en statue av selg selv og hatt den som gravsten. Hvilken årsklassen skulle en da ha valgt. Det ville ha vært rart å ha en statue av en flott 40-åring hvis en døde som 80. Samtidig frister det ikke å få laget en statue av meg selv som en åttiåring. Med masse rynker og åreknuter.

Her er noen av gravstenene vi så på gravlunden.