Endelig i Moskva og på nett

Universitetet jeg går på heter MGU, bare slik at dere vet hva jeg snakker om når jeg nevner MGU. Siden verden min nå består av MGU og omegn kommer dere nok til å høre mye om MGU. MGU og internett hører ikke sammen. Det er en internett kafe her, men den blir dyr i lengden. På rommet har jeg internett, men jeg får ikke brukt det. Det er et uoffisielt nett, og for å få tilgang må en ringe en inder. Han er ikke lett å få tak i, men idag ble jeg kjent med en engelskmann som hadde funnet en kafe med fritt trådløstnett i selve hovedbygningen på MGU. Han har høy stjerne hos meg nå. MGU er et kaos av ganger og rom, og selvfølgelig eksisterer det ikke noe oversiktskart. Vi går på oppdagelsestur hver dag. Nå jobber vi med å finne ut hvor de ulike idretslokalene er. Vi har hørt rykter om at det eksisterer et svømmebaseng på området. For oss er det spennende om vi finner det. Dere skjønner sikkert nå hvorfor verden min kun består av MGU. Nok om det.

Det har nå snart gått en uke siden jeg kom hit og endelig begynner jeg å komme over kultur sjokket. Moskva er en stor og bråkete by, og de første dagene bare eksisterte jeg i støyen. Nå har jeg begynt med undervisningen og har fått kontakt med noen av de andre studentene. Livet her begynner å falle på plass.
Vi er en liten gruppe på fire-syv stykker som har undervisning sammen, tre timer om dagen. *Ikke særlig mye, men siden vi er så få blir det veldig intenst. Nivået er så som så. Jeg har funnet noen studenter jeg er på samme nivå med, men det hjelper ikke så mye når undervisningen er på et lavere nivå. Det er som å gå ett år tilbake i tid. Jeg prøver å være positiv og bruker tiden til å plukke opp nye og glemte gloser. Forhåpentligvis vil nivået heve seg. Uansett får jeg god trening når jeg handler. I dag lo de av meg i butikken da jeg prøvde å kjøpe naturell yoghurt. Regner med at det vil skje endel ganger.

De andre studentene er typisk i 20-årene og jeg merker at jeg begynner å savne litt mer voksen kontakt. De første jeg traff var bare opptatt av festing og jeg må innrømme at jeg ble litt sliten av å høre på de. Nå ønsker jeg meg bare en god mørk øl sammen med gode venner. De studentene jeg var sammen med i dag virket mer som pub mennesker og jeg tror nok at vi kommer til å få det moro. Det norske miljøet har jeg ikke kontaktet enda. Har hatt behov for å lande litt før jeg vandrer ut i den store verden. Det gjorde jeg i går. Da dro jeg inn til sentrum og vandret rundt Kreml, besøkte Tsum og Gum. De to siste er store og veldig dyre butikksentre. Med mange kjente designer merker. Jeg hadde ikke råd til å handle på Tsum, men jeg siklet etter noen av klærne. På Gum endte jeg opp med to nye gensere og en liten "party" jakke. Det var deilig å handle litt. Verden ble litt normal igjen.

Jeg er nødt til å skrive litt om rommet mitt. Dessverre har jeg ikke lastet opp noen bilder enda, men det kommer. Rommet er ni kvadrat meter og består av en seng, en bokhylle, et skrivebord og et innebygd skap. Sammen med en kinesisk jente deler jeg toalett og dusj. Høres greit nok ut. Det som mangler er kjøleskap. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å leve 10 månder uten kjøleskap. Til vinteren kan jeg henge ut varene, men da får jeg en fryser. Naboen min har kjøpt seg kjøleskap, men hun skal være her i minst to år. Hvis vi blir bedre kjent skal jeg spørre om å få låne en hylle hos henne. Foreløpig har vi så vidt snakket sammen. Det tok fire dager før hun hilste, men jeg har oppdaget at hun er veldig hyggelig. Hun snakker bare ikke engelsk. Hun tar master i russisk så når jeg får hevet nivået mitt litt kan vi få snakket mer sammen. Tilbake til rommet. Det er skittent. Ikke støvete, mer inngrodd skit fra flere år tilbake. Jeg har derfor begynt med en rengjøringsprosess, men det tar tid. I dag vasket jeg en kvadratmeter av veggen med MR.Muscle (eller noe slikt) og fettet randt ned i strie strømmer. Det er ekkelt å tenke på at jeg bor i dette rommet. For å overleve må en bare overse skiten. Da jeg vasket dusjen idag, orket ikke å dusje i skiten lengre, fant jeg en inngrodd tyggis midt i kabinettet. Stakkars føttene mine. Det første jeg gjorde foresten var å desinfisere alle dørhåndtakene. Rart hvordan det hjelper på renhetsfølelsen. Nå må jeg skrive om noe annet. Det begynner å klø.

Med bare tretimer undervisning hver dag har jeg mye fritid. Jeg har fått kontaktpersoner til ett av korene her, men jeg har ikke kontaktet de enda. Regner med at jeg ringer i morgen eller på mandag. Det er en liten bøyg å ringe når en ikke er helt stø i språket. Motparten svarer alltid "feil" på spørsmålene, og så sier de så mye ekstra som jeg ikke forstår.....

Det var alt for nå. Eh, ikke heng dere opp i rettskrivingen. Jeg er litt språkforvirra.