Litt mer om mitt julebesøk

Det var ikke uten grunn at jeg hadde prestasjonsangst. Kommentarene kom flagrende: vi kjente oss igjen, men du skrev for lite, du nevnte ikke hvem vi var osv. Så her kommer det: mitt besøk i julen var min søster Mariann, hennes mann Arthur  og hans sønn Mikael. Hvis dere ønsker å vite mer om denne familien kan dere sjekke ut hjemmesiden til Arthur http://www.arthurdanielsen.com/. De var her fra 23.12.08 til 28.12.08. Istedenfor å bo på hotell leide vi en leilighet i området Barikadnaja (ca 30 min gange fra sentrum, hvis du regner Kreml som sentrum) av firmaet flatlink.ru. Å definere sentrum i Moskva er vanskelig fordi det er ingen opplagte sentrumsgater, selv om mange nå vil skrike høyt å si jo det er det.... Jeg skal ikke rote meg inn i den diskusjonen fordi da får jeg bare kjeft igjen.  Her kommer en kort versjon av min dagbok fra disse dagene. En dagbok som til nå bare har eksistert i mitt hode. 

Søndag 23.12.08

Dagen de kom. Jeg var nervøs fordi vi hadde bestilt henting på flyplassen fra det firmaet vi leide leilighet av og jeg viste ikke om dette ville gå bra. Det verserer så mange rare historier om Moskva og drosjer at jeg forventet det verste nemlig at ingen dukket opp. Derfor ventet jeg med å dra fra hybelen min til de var plassert i drosjen. Selfølgelig gikk alt som det skulle. Utfordringen lå på min side. Det viste seg at jeg måtte ha et utgangskort for kofferten min for å få den ut av universitetet. Himmel.....jeg fikk papirene, men det tok litt tid og selfølgelig var det ingen som sjekket dem. Hva er vitsen.....

Gjensynsgleden var stor da vi endelig møttes utenfor leiligheten. Trenger vel ikke å si mer her..

Jeg hadde avtalt med firmaet at jeg skulle betale resten av leien denne dagen og at de skulle registrere visumene. Men representanten for firmaet hadde det veldig travelt og stakk av gårde. Vi skulle ringes dagen etter.  Nå ble både jeg og Arthur litt stressa. Men jeg slo meg til ro med at alt ville ordne seg og hvis de ikke ville ha pengene mine så var det greit for meg.

Nå var dette lillejulaftan, men for meg ble det som julaften. Jeg fikk pakkene mine fra Norge og jeg hadde lyst til å pakke de opp med engang. Det gjorde jeg. Her var det ingen formaninger om å vente til neste dag. Jeg lekser å pakke opp pakker.......

Alle var litt trøtte denne dagen så vi bestemte oss for å spise i nærheten. Jeg hadde vært på en resturang i dette området (Barikadnaja) en gang før, den var ganske bra og ikke altfor dyr. Jeg tok derfor sikte på den, men selvfølgelig var det privatfest der. Det viste seg at dette skulle bli en vanlig opplevelse denne uken. Dessverre bankett......

Vi fant flere resturanger lengre opp i gaten, de er ikke akkurat en mangel her i Moskva. Valget falt på Goodman. Dette er et amerikansk steak house. Maten var utrolig god. Vi spiste noen fantastiske hamburgere. Det var dog litt dyrt. Hver gang jeg nevnte ordet dyrt for mine gjester fikk jeg et oppgitt blikk og kommentaren vi har råd til det. Vi er ikke studenter. Nei, men hva med meg....etter besøket var jeg 1000 kr i minus på kontoen....bare som et lite apropo..ingen klage,,jeg storkoste meg.....

En liten historie om russisk servise. Glidlåsen i jakken til Arthur satte seg fast slik at han ikke fikk den av seg. Det var litt ekkelt fordi det sjedde langt opp mot halsen. Garderobemannen på Goodman tok fram verktøyskrinet sitt og dirket opp glidelåsen. Jeg har opplevd det før, å få hjelp med saker og ting når de setter seg fast. Spør om en saks i baren og de reparerer vesken din....eller ødelegger den. ..

Etter maten var det tur for butikken. Vi handlet inn frokost, kaffe og drikke. Vann, rødvin og øl. Prisen kom på 1500 rubler. Jeg har nå blitt vant til prisene her så jeg syntes dette var skrekelig dyrt. Jeg betaler som regel aldri mer enn 800 rubler når jeg handler. tja, nå var vi fire istedenfor en så jeg lot være å si noe. Mariann var helt himmelfallen....så billig.....vi kjøpte to liter rødvin og seks øl. ...

Kvelden ble avsluttet med en flaske vin....tror jeg ...eller var det denne kvelden vi drakk øl....

Mandag 24.12.08

Julaften. Vi måtte opp tidelig fordi vi skulle på busstur. Jeg hadde bestilt busstur rundt omkring i Moskva for hele gjengen. Gjestene betalte. Problemet var at jeg ikke husket når bussturen startet. Jeg viste hvos vi skulle møte og at jeg måtte møte et kvarter før for å betale. Jeg husket også tallet ti så jeg satset på det. Utfordringen nå var å håndtere metroen. Den er pakket i rusjtiden og jeg skulle ha med meg tre nybegynnere. Jeg må innrømme at jeg var nervøs. Vi dro fra leiligheten klokken ni eller var det halv ni? Det var iallefall tidelig. Jeg hadde helt rett. Metroen var et mareritt, men jeg klarte det etter litt roting. Jeg var ikke kjent på stasjonen og klarte å velge feil overgang, men vi kom fram. Utfordringen med nybegynnere på metroen er at de er litt for trege. Alt er nytt og kaotisk. De skjønner ikke skiltene og så vil de kikke seg rundt fordi metroen er vakker i Moskva. Vel, familien er ikke anderledes enn andre. Jeg var hele tiden litt engstelig for at de ikke skulle komme med. I ettertid har jeg innsett at jeg burde ha gått inn sist og heller dyttet de inn hvis de var for trege. Nå ble de dyttet av russere.....

For å komme fram til reiseselskapet måtte vi krysse Den Røde Plassen. Prøv å få folk til å gå raskt over denne plassen første gangen de er her. Det er umulig. Nå begynte jeg å bli ekstra nervøs fordi klokken begynte å krype opp mot kvart på ti. Nå er min søster veldig oppmerksom av seg så hun små sprang villig med meg over plassen, mennene kom luskende etter. Selfølgelig hadde jeg tatt feil tidspunkt. Firmaet åpnet ikke før kl ti og vi ruslet stille (eller jeg var stille) tilbake til Den røde plassen. Presis klokken ti gikk jeg inn og betalte billettene for bussturen og turen til Kremln neste dag. Jeg skal ikke si at det er typisk meg, men det viste seg at bussturen begynte klokken 11. Ventetiden tilbrakte vi på en kafe inne på GOM. En liten høydare det...

Jeg skal ikke si så mye om bussturen annet enn at det er en god ide å ta denne turen for alle som aldri har vært i Moskva tidligere. Nå hadde jeg sett det meste tideligere, men vi var innom noen områder jeg ikke har besøkt tideligere f.eks fredsparken....Jeg satt selvfølgelig ved siden av Mariann og skravlet hele tiden. Forhåpentlig fikk hun med seg noen inntrykk fra Moskva også.....

uhuh, dette begynner å bli langt. Etter turen måtte vi dra opp til kontoret til flatlink for å ordne med det administrative. Vi hadde det travelt fordi turen begynte en time senere enn ventet.....siden det var min skyld kjøpte jeg litt nødproviant til oss fra mitt stramme studentbudsjett.....vi hadde vært enormt sure hvis vi ikke hadde fått den maten. Problemet når en er ute på tur er å finne tid til å spise. Vi ventet alltid litt for lenge før vi spiste lunsj. Alt ordnet seg hos flatlink og vi reiste lykkelige hjem igjen. På hjemturen reiste vi med sirkel linjen, slik at vi fikk se noen av de vakre metro stasjonene. 

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig mye til julefølelse.  Det var ingenting julete rundt denne dagen.  Ingen engler og ingen julesang. Men julemiddag skulle vi ha eller noe som lignet. Vi erller Arthur bestilte bord på en finere russisk resturang. En typisk russisk resturang, men litt sånn turistpreget. Greit nok det. Interiøret var fantastisk, maten var god og underholdningen var en opplevelse av det litt mer rare slaget. På nabobordet satt det noen russere som hadde gravd litt for langt ned i vodka flasken. De underholdt oss med å spille musikk fra mobiltelefonene sine. Vi lo godt da de gikk. Den ene av kvinnene hadde knappet opp blusen så mye at puppestellet datt ut. Hun kunne likegodt ha tatt av seg hele blusen. Det var ikke bare vi som lo. Kveldensunderholdning skulle være et sigøyner orkester. De kom, de spilte og jeg hadde lyst til å holde for ørene. Noe så uinspirert er det lenge siden jeg har hørt. Fiolonisten så ut som hun var dypt deprimert og de andre var sånn overlykkelig glade. Jeg klappet under de to første sangene, resten prøvde jeg å ignorere. 

Det beste med hele kvelden var kortkunstneren som besøkte bordet vårt. Jeg tenkte lommetyv med en gang, pass på pengene.....typisk fordom går jeg ut fra. Uansett hva han var så var han imponerende dyktig. Han lurte oss trill rundt med kunstene sine. Latteren satt løst rundt bordet etter dette....han fikk foresten 100 rubler av oss..,..

Etter en slik opplevelse må en bare gå på pub. Vi var alle tørste på litt øl og så var det jo julaften. Vi ville hygge oss. Utfordringen var at dette var en mandag...ikke mange som er ute på mandagskveldene i Moskva. Jeg tok gjengen med meg på en blues klubb, som ligger rett bak hovedbiblioteket. Selfølgelig måtte vi gå inn i en bakgård, noe som skremte de eldre gjestene (les Mariann og Arthus). Det var tomt her, men jeg fikk nå vist de stedet og vi fikk en øl. Hjemturen gikk tilfots. Jeg ville vise de hvordan gaten Nye Arabat tok seg ut om kvelden. Gaten ble raskt omdøpt til Las Vegas. Ikke rart for her blinker det i neonlys fra alle bygningene. Vi stakk innom en irskpub på veien. Noen vannhull må en jo innom. For de spesielt interisert kan jeg si at vi ville brukt ca 30 min hjem hadde det ikke vært for diverse stopp underveis. 

Kvelden ble avsluttet med en flaske vin eller var det øl.....

Tirsdag 25.12.08

Dette var etter min mening ukens beste dag. Vi startet dagen med en tur til Kreml. Eller vi startet med å forsove oss, men vi rakk fram til reisebyrådet i tide. Der møtte vi vår guide, som etter første blikk minnet meg om en lektor jeg hadde på gymnaset. Litt for rund, litt for lite hår og litt for svett og altfor beskjeden. Jeg hørte nesten ikke hva han sa da han presenterte seg. Heldigvis viste det seg at han hadde en litt sterkere utestemme. Mariann og jeg lurte på om han hadde gått i barnehagen. Nå viste det seg at mitt første inntrykk var helt feil. Han var ikke beskjeden - ikke ovenfor oss, han var morsom og kunnskapsrik. Sansynligvis var han lærer - historiker kanskje. Med på turen fikk vi to amerikanske damer (mor og datter) fra Texas. De luktet penger. Ikke pragnende, men klassisk eleganse. Hyggelige var de (ja, jeg har mine fordommer). De var fremdeles i modusen hvorfor er alt så vanskelig i Russland. Jeg måtte ha en liten forelesning på hvorfor vi måtte gå igjennom metalldektorer for å komme inn på Kreml. Det var igrunnen bare å nevne bomber og terorisme så var de helt med. Nå kommer jeg ikke til å skrive mer om de. Kreml er kreml. Vakker (bortsett fra et stort stygt bygg fra sovjettiden), vakkert og vakkert. Jeg skulle gjerne hatt kontorer der. I museet har de samlet sammen ufattelig mange flotte skatter fra tsar-tiden og sikkert tidligere tider. Vet dere at tsar kommer fra ordet Cecar......vi lærte mye av vår guide. Blant annet at det er et mystisk virus i president palasset som gjør at alle presidenter uansett tidligere holdninger blir litt maktgale.....(jeg tror det var maktgale de ble, men her kan sikkert Arthur rette på meg). Jeg har vært på museet en gang tidligere (ja jeg har vært på museum - hele to) og første gangen ble jeg utrolig sliten. Mettet av inntrykk. Denne gangen gikk det bedre. Jeg innser at det kan være en fordel å besøke enkelte museer flere ganger. Å få med seg alt på en gang er umulig. På grunn av min egen erfaring var jeg tålmodig med Mariann, som ble riktig så trøtt og lei på slutten. 

Alt var perfekt denne dagen, bortsett fra lunsjen. Den var en katastrofe. Vi gikk til en av mine favoritt kafeer, ikke så langt fra Den røde plass, rundt et hjørne og inn en grønn dør, ned en trapp og der er en bokkafe med studentpreg. Problemet denne dagen var servitøren. hun var ufyselig, sur og treg. Vi bestilte fire club sandwish, tre espresso, en vanlig kafe, to flasker vann med kullsyre og to uten. Vi fikk tre espresso, en vanlig kafe, en club sandwish og to flasker vann uten kullsyre. sukk........jeg var sur da vi gikk...humøret smittet...men for å finne nærmeste metro gikk vi opp til Lubjanka....og da ble jeg i litt bedre humør fordi der hadde de selfølgelig et stort nyttårstre og hvilket nyttårstre. Det er det styggeste jeg har sett. Treet var dekorert med hvite liksom istapper. Sansynligvis skulle det forestille frost....jeg måtte bare le....slik kan en jo si at treet hadde en misjon.....

Ettermiddagen brukte vi i sengen...hver vår...en blir trøtt av å reke rundt i Moskva...

Midagen inntok vi på en Gregoriansk resturang. Åh, det var godt. Dette er min favoritt resturang i Moskva. Det er en liten, hyggelig, litt sånn hjemmekoslig resturang. Den ligger i en sidegate ikke langt fra Las-Vegas gaten. Prisene er heller ikke så verst på denne plassen. vi bestilte forett; kaviar til Mariann og Arthur, osterett til Mikael og meg, vi bestilte ostebrød, jeg tror vi hoppet over suppen, vi bestilte hovedrett; jeg hadde lam i leirkrukke og for å være helt ærlig så husker jeg ikke hva de andre spiste, vi bestilte rødvin og øl og viktigst av alt vi bestilte fire vodka. Jeg ble så mett....vi klarte ikke å spise opp alt så ostebrødet tok vi med oss hjem. Det ble fortært til frokost neste dag. Nå var vi ikke så langt hjemmefra og naturlignok bestemte vi oss for å gå hjem. Vi er jo nordmenn. Tradisjonen tro stakk vi innom den irske puben på veien. Jeg fatter ikke at jeg klarte å få i meg en øl. Samtalen på hjemturen dreide seg om mette mager.......og første mann til.....

Jeg husker ikke hva vi gjorde hjemme denne kvelden, men det hadde sikkert noe å gjøre med øl eller vin....og.....ok...jeg husker hva vi gjorde men det kan jeg ikke si....noen hemligheter må vi få ha...dessuten ville det blitt ramaskrik hvis jeg fortalte hva jeg gjorde denne kvelden....derfor stepper nå sensuren inn.....

Onsdag 26.12.08

se forrige omtale. Bare noen få korte tilføyelser. Selfølgelig var det privat selskap på Rosie, og de hadde leid inn et band. Dette bandet spilte, som Arthur så flott sa det i diktet sitt Jazz for oss. De spilte også endel 70-talls musikk. Selve bandet var bare helt fantastisk. Gjennomsnittsalderen må ha vært ca 70 år. Vi, Mariann og jeg ble sjarmert og helt bergtatt da vi oppdaget at de satt og drakk kaffe i pausene sine. Fordommene våre blomstrer - vi forventet at de skulle heller innpå med øl.....Vi så foresten ikke på fotball hele tiden. Mariann og jeg skravlet og diskuterte russiske menn det meste av tiden. Vi hadde ryggen til fjernsynet. Middagen ble også inntatt på dette stedet. ..Fish og chips...va var jo på irsk pub.....Mennene spiste krydret kylling hvis jeg ikke husker feil (ikke at det er så interisant)..Jeg fikk min etterlengtede Guiness. 

Torsdag 27.12.08

Siste forsøk på å besøke Lenin, men han ville ikke ha besøk av oss. Vi tok derfor turen opp til universitetet. Jeg skulle vise fram min lille, men dog hyggelige hybel. Vel, bare to personer fikk lov til å følge meg inn. Mennene gikk en tur og kjøpte pølse, mens Mariann og jeg gikk inn på universitetet. Det er ikke alle turistene som får lov til å komme inn i en Stalin Skyskraper....Jeg vet ikke hva Mariann syntes, men jeg får vel vite det i reisebrevet som kommer snart....Hun fikk se litt av hovedbygningen og rommet mitt. Dessverre følte vi at vi ikke kunne ta oss tid til en ordentlig rundttur pga mennene som ventet ute. Hun fikk derfor dessverre ikke sett vaskeriet vårt.....vi fikk heller ikke tid til å ta en tur opp i tårnet med utsikt over store deler av Moskva....nå var ikke været helt det store så sansynligvis ville vi ikke ha sett så mye. Uansett så var det morsomt å vise fram rommet sitt...selvfølgelig nyvasket...Min nabo var ikke hjemme og det var igrunnen greit. Vi har ikke mye kontakt.

Jeg ville spise lunsj på min favoritt kafe, men den var selvfølgelig stengt - bankett. På hjemturen tok vi en avstikker innom Gorki-parken, vi så på porten og gikk hjem. Ingen var helt i humør til å betale penger for å besøke en park eller noen så ingen poeng i det og vi to andre (damene) gjorde heller ikke det - ingen grunn til å gå tur i en park hvis ikke lysten er der..

Jeg var nå matlei og jeg var sliten. Det tror jeg at alle var. Vi bestemte derfor å spise i nærheten. Mariann og jeg ville ha pizza, mens Arthur ville spise på Goodman. Av en eller annen grunn havnet vi på Goodman. Selvfølgelig fordi vi ikke fant noen pizza resturang på veien mellom leiligheten og Goodman. Det ble en ny runde med burgere og litt øl og vin. før middag mått vi vente et kvarter i baren, som ble til en halvtime og trekvarter. Hadde vi ikke fått bord da vi fikk det ville vi ha gått. Nå var vi så sultne at vi kunne ha spist hva som helst...Hamburgerene var like gode som forrige gang og vi fikk en rolig men fin avslutning på turen. Vi la oss tidelig denne kvelden.--ingen øl og ingen vin ved kjøkkenbordet...

Fredag 28.12.08

Hjemtur. Ikke mye å si om denne dagen. Vi ble hentet litt før ti og ifølge Mariann gikk alt etter planen helt til de kom til Norge. Der begynte ting å skjære seg. Jeg fikk en epost fra Jim fra England og han hadde hatt samme opplevelse på hjemturen sin. Ingen problemer i Russland, men i London gikk alt galt både på flyplassen og på undergrunnen. Derfor har jeg nå sluttet å si at det er typisk Russland når alt går galt.....

Typiske ord fra turen:

åh, åh se, se de juletrærne (det er nyttårstrær) jada vi vet det, de er fantastiske, stygge men fantastiske, jeg blir glad når jeg ser de, åh så vakkert det er her (Kreml ikke selve byen), se den kirken, de er like trøtte, stumme og sure på metroen her som på t-banen i Oslo, for ei kjerring, her er det billig, en øl til, jeg er så sliten...se de lysene de blinker i takt vanligvis blinker alt i utakt her........vi fikk se noen plasser utenfor turistløypa, vi ville aldri gått på disse pubene.....osv