Julebesøk - nyttår og så jul igjen pluss litt til

Hva skal en skrive når en har litt prestasjonsangst som fører til en liten skrivesperre? Jeg har hatt besøk av familien; min søster, svoger og nevø. De venter nå spent på hva jeg skal skrive om deres besøk her. Phuu...en kan bli svett av mindre. Jeg har tatt minst ett nyttig kurs på universitetet, et skrivekurs. Der lærte jeg at hvis du ikke vet hva du skal skrive så skal du sette deg ned og skrive uavbrutt i noen minutter. Skriv ned det som faller ut av hodet. Hermed er dere advart. Jeg skriver det jeg tenker og mener. Det gjør jeg igrunnen alltid. Når jeg prøver å samle tankene og skrive noe fornuftig slutter hjernen min å fungere. Derfor srkiver jeg også uten tanke på skrive- og stavefeil. Det er nå det fornuftige skal komme, men den gang ei. Jeg fortsetter litt til.

Nå sitter jeg på MacCafe. Ikke fordi jeg er fan av MacCafe, men fordi de har gratis internett her. Litt tragisk at nettet her er så dårlig at jeg er nødt til å skrive dette offline. Kunne igrunnen ha sittet på hybelen min, men det ville ha vært mye mer ensomt. Jeg har igrunnen vært mye på hybelen min de siste dagene. Ikke fordi jeg må, men rett og slett fordi jeg har vært litt sliten. Det var herlig å ha besøk. Jeg lærte mye nytt om Moskva ved å se byen gjennom øynene på noen ferskinger. Det var som å være turist i egen by. Bare denne tanken skremmer meg litt. Moskva er gedigen og jeg begynner allerede å se på den som min egen by. Jeg som ikke klarer å bestille kaffe engang...... Det var 1. nyttårsdag og jeg måtte ut. Universitetet var for stille. Alt er stengt der. Internettkafeen og vaskeriet. I går måtte jeg vaske dongribuksene mine for hånd. Jeg måtte også betale noen regninger. MacCafe har som sagt gratis internett og jeg dro ned dit for å kjøpe en kopp kafe. Hæ, svarte servitøren.....jeg forstår ikke.....jeg ble sint og litt lei meg. Hvorfor forstår de det ikke når jeg prøver å bestille en Amerikano. Istedenfor å begrave med ned i søen, som nå er hard og svart, analyserte jeg ordet. Det er ingen skjulte hemmeligheter i dette ordet og det tok meg ikke lang tid å finne feilen. Her ruller de på r-ene, jeg skarrer. Når de hører meg uttale amerikano med en skarre-r tror de kanskje at jeg prøver å si en x. X er en av de rare bokstavene her borte. Jeg bestemte meg for å øve på å rulle på r-en. Gjett hva....nå forstår de meg. Herlig.......nå er jeg litt ut på viddene og jeg blir snart kastet ut. Her kan en ikke sitte så lenge en vil. Jeg må finne en annen kafe i et litt roligere strøp. Til info så er jeg nå på den MacCafen som min svoger så freidig gikk inn i midt på natten etter en heller fuktig kveld på en av mine favoritt puber. Han ble galant leid ut igjen - stedet hadde vært stengt i en time....Så vet dere det......

Jeg skriver ikke dette for å drite ut svogeren min, nei det var faktisk en veldig søt happening. Det rare med denne historien er at MacDonalds var stengt. Rett rundt hjørnet er det en sportsforetning som er åpen hele døgnet. Vi kunne gå inn å kjøpe ski, men hamburger det fikk vi ikke. Denne kvelden var litt magisk. Utgangspunktet for en vellykket kveld var ikke tilstede. Jeg husker ikke når, men under en av lunsjene være diskuterte vi innholdet i denne artikkelen og vi var alle enig om at hvis jeg ville kunne jeg vinkle hele besøket negativt. Denne dagen var en den mest bedrøvelige for meg. Alle var slitne etter flere dager med mange nye inntrykk og lite søvn. Vi startet dagen med en herlig frokostkrangel. Litt smågretne trengte vi oss inn på en overfylt metro. Vi skulle besøke Lenin. Han ville ikke ha besøk denne dagen. Den røde plass var stengt. Sansynligvis pga et statsbesøk eller et annet besøk (Ikke mitt besøk). Om kvelden skulle vi gå på en sportsbar som jeg hadde vært på en gang. Gjengen ville se på fotball. Siden vi ikke kunne besøke Lenin bestemte jeg meg for å prøve å finne denne sportsbaren. Vi var ikke så langt unna. Jeg gikk og gikk, og de andre fulgte etter. Selfølgelig fant jeg ikke puben, men vi fikk jo sett litt av Moskva da.....Frokostkrangelen fortsatte i lunsjen og vi gikk trette og leie hjem. Det var den dagen...For å redde kvelden bestemte vi oss for å gå på London pub, den lå ikke så langt der vi bodde. Jeg gledet meg til å salppe av med en øl og en fotball kamp. London pub viste seg å være en mørk, røykfylt bule uten TV, men med høylytt nyttårsmusikk. Det var en eller annen fest der. Vi gikk derfra. Jeg må innrømme at jeg nå var litt desperat og ansvaret for å redde kvelden tynget meg. Nå har jeg jo vært på noen puber i Moskva, og en av dem er en lokal irsk pub ved Kultur parken (fritt oversatt fra Russisk) . Ulempen var at den lå litt unna der vi var. Heldigvis sa da andre ja til å dra dit, men jeg var nervøs. Tenk om den var stengt pga privat fest. Det er ikke uten grunn at jeg var litt nervøs. Nesten alle mine ynglingsplasser var stengt pga private nyttårsfester. Selvfølgelig var det fest her, men puben har flere rom og ett av dem var åpent for alle. Vi fant et bord, bestilte mat og øl og så på fotball i fire timer. Kvelden var reddet.....ikke var vi så langt hjemmefra heller. Vi gikk hjem på ca en halv time og det er ikke langt i Moskva. Denne dagen viser at det trenger ikke å være så ille selv om alle planene en har mislykkes. Det gjelder bare å ha evnen til å kunne ta ting litt på sparket og ikke henge seg opp i alt det som går galt. I Moskva er det alltid et eller annet som ikke går etter planen. Det er litt av livet her. En kan vel godt si at søsteren min fikk oppleve dette på godt og vondt.

Jeg begynte å skrive om at jeg måtte ut fordi det er så stille på universitetet. På nyttårsaften fikk jeg følelsen av å være helt alene i hele Moskva. Det var tomt. Sansynligvis er det slik utlendinger opplever julaften i Norge. Jeg hadde tenkt å dra ned til byen for å betale regninger, men jeg snudde halvveis. Måtte se om jeg kunne finne noen folk og bestemte meg for å satse på det lokale markedet. Det var helklaff. Her krydde det av russere. Jeg liker stillhet, men akkurat da var skravlingen deres bare herlig. Jeg ble i godt hunør. Nyttårsaften gikk sin gang. Jeg dro ikke ned til sentrum av den enkle grunn at jeg ikke liker å få raketter sendt mellom beina mine. Istedenfor å være på Den Røde Plass bestemte jeg meg for å se på fyrverkeriet fra Spurvehøyden (fritt oversatt fra Russisk). Det er der jeg bor og det er en av de beste utsiktsplassene i byen. Jeg bommet litt. De sendte raketter mellom beina mine her også. Jeg likte det ikke, men jeg overlevde. Jeg sovnet cånn ca kl 4 om natten og da holdt e fremdeles på med rakettene sine. De holder fremdeles på. Hver kveld. Her er det stille dager og bråkete netter. Jeg skulle ønske at det var omvendt. Er litt lei av alle smellene.

Nå er jeg tom igjen. Jeg vet jeg kan skrive mye om besøket, men jeg vet ikke hva. Det er bedre at søsteren min skriver om sin opplevelse så kan jeg evt. legge den ut her. Jeg tror at hun vil si at de fikk oppleve noen steder f.eks puber og resturanger som de ikke ville ha opplevd uten meg. De fikk også mye hjelp av meg til å overleve på metroen. Kanskje det var derfor jeg ble litt sliten etter besøket. Jeg var den eneste som kunne lese skiltene og jeg følte et stort ansvar for å lose de sikkert og trygt rundt i Moskva. En uvant følelse for meg som er vant til å være alene. Samtidig så var det deilig å være sammen med mennesker jeg kjenner godt i noen dager. Jeg savner det å bare skravle om alt og ingenting. Selv om jeg nå kjenner noen folk her i Moskva så har vi ikke det nær forholdet mellom oss. Jeg blir derfor glad for alle som har lyst til å komme på besøk.

Hvis jeg leser gjennom dette finner jeg helt sikker noen løse tråder, men er de så viktige at de bør avsluttes. Jeg tror ikke det. Foresten, jeg må fortelle litt om julepresangene mine. Vi feiret ikke jul, men vi hadde en liten happening der jeg pakket ut mine gaver. Det var morsomt. Jeg hadde ønsket meg noe på norsk og det fikk jeg. Alt mulig på norsk - bøker, musikk, en film, et blad, Vålerengakalenderen (ikke minst) og en hel pose med norske matvarer. Hva er seet så en savner når en ikke bor i Norge - jo det er: makrell i tomat, peppermakrell, snøfrik m/dill, speltbrød og freia sjokolade. Jeg ba om de fire første tingene, men fikk alt og mye mer. Peanøttsmør uten salt, speltknekkebrød, Hervik syltetøy og saft (finnes ikke bedre), bokstavkjeks osv. Dagene mellom vår jul og nyttår har jeg slappet av på rommet og kost meg. Fremdeles har jeg mye igjen av godsakene. I morgen er jeg 40 år og da skal jeg ha en ny liten happening. Nå uten familie og venner, men jeg tror det skal bli en fin dag allikevel. Kanskje jeg tar meg en liten tur til Kafe Pushkin. Jeg skal iallefall ikke vaske klær.

Jeg kom på en tråd som jeg må avslutte. I det siste før besøket, begynte jeg å bli litt for vant med Moskva. Misten litt gnisten til å utforske nye plasser. Jeg var rett og slett litt lei. Når du er med folk som hele tiden sier ååå se der.....se han rare der.....her var det herlig mat.....du kjenner så mange spesielle plasser......se der......da må en jo bare se. Jeg har nå begynt å bruke øynene igjen og suger til meg nye eller kjente inntrykk. Nå nærmer den ortodokse julen seg og jeg har tenkt å få mest mulig ut av den. De neste dagene kommer jeg derfor til å oppholde meg inne i ulike kjerker. Så vet dere det.....

Nå sitter jeg igjen på MacCafe. Må jo få publisert dette innlegget. Dette er foresten den fjerde kafeen jeg er på idag. Slik skjer når en ikke har internett på hybelen. Jeg skal igjen prøve å få internett, men det må vente til neste uke. Regner med at alle er på ferie denne uken. Fikk nettopp melding om at det lå en ny regning i eposten min. Jeg må innrømme at jeg ikke liker eposter med regninger. Spesielt ikke nå som styret i borettslaget har øket husleien med 25%. Hele overskuddet mitt som jeg har lekt meg med i høst går nå inn i husleie. Ikke mer moro på meg denne våren.....det verste er at jeg må begynne å jobbe igjen til høsten.....Egentlig ikke det verste. Nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen. Alle spør meg hva jeg skal med russisken, vel hva med en lang sommerferie på odde plasser på landsbygda i Russland. Da må en jo kunne litt av språket.,,,Nå kan jeg ikke skrive mer. Må bruke resten av batteritiden (nytt ord) til å få betalt disse regningene...