Endring av livet - kjeder du deg? lek med en ordbok!!

I hele uken har jeg ryddet vei for mitt nye liv i Moskva. Hver kveld og dag har jeg utført oppgaver som har hengt over meg i noen uker. Nå har jeg bare en igjen og hva skjer....jeg er klar for å bruke formiddagene til å leke turist og så sier læreren min at fra neste uke er det endring i planene. Fra da av skal vi ha undervisning fra kl 9.30 mandag-torsdag. hurra!!! Jeg vet ikke om jeg mener det eller om jeg er ironisk. Innerst inne er jeg glad for nå slipper jeg å dele dagen i to deler bare forstyrret av undervisningen. Jeg kan begynne å leke igjen. Men jeg har også lagt igjen mye energi i å endre planene mine og det føles litt bortkastet. Kanskje bortsett fra at jeg har fått ting unna....

Jeg skulle nå ha vært på flere museer, men den gang ei. Leksene har vokst meg over hodet. Vi har lært endel russiske ordtak idag og jeg merker at det smitter. De siste dagene har jeg tilbrakt inne i ordboken min. Den er stor, faktisk så er det to store ordbøker, og det er god plass der. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle like å lete i en ordbok, men det kan faktisk være ganske morsomt. Spesielt når en kommer over ord og vendinger en ikke forstår. Når jeg slår opp et ord sjekker jeg alltid ordene som befinner seg i nærheten. I går leste vi en russisk tekst som inneholdt ordet for motorsykkelløp. Hva fant jeg...jo ...motor(sykkel) fotball....hva er det for noe? Jeg fant også et norsk ord, som jeg ikke forstår. Ordet Krøsse - hva betyr det? Dessuten fant jeg et fint uttrykk jeg kan bruke mye eller kanskje ikke. Sist, men ikke minst så fant jeg et ord, som er helt normalt, med mange ulike betydninger. Ordet for å avbryte. Jeg forstår likheten mellom de fleste betydningene f.eks å avbryte og å drepe, men ikke mellom å avbryte og å stoppe om.....

Her kommer en liten oversikt:

мотобол = motor(sykkel)fotball

Krøsse? (Jeg regner med at dette er et verb å krøsse ikke en krøsse)

Что я рыжий!  - så dum er jeg ikke.....(sier iallefall ordboken)

перебить - knuse, slå istykker, drepe, skyte, slakte, brekke, trekke om, stoppe om, avbryte (det var denne oversettelsen jeg trengte), ødelegge (f.eks appetitten eller tanken), overdøve, overgå, komme nn i forkjøpet og på tak i....

Tenk hvor mye en kan si på russisk med å bruke det samme ordet. Jeg regner med at i har det samme fenomenet i norsk eller hur.

Livet hans ble avbrytt (drepe) og jeg skal stoppe om sofaen.....

Jeg leste litt på bloggen min i dag og jeg ser at jeg har skrevet veldig lite. I begynnelsen var det enkelt å skrive siden jeg hele tiden opplevde nye ting. Nå skjer det ikke så mye eller det som hender har fått et hverdagsligpreg over seg. For meg er det da utrolig lett å la være å skrive, egentlig å la være å gjøre noe spesielt også. Jeg gjør ikke noe spennende i Oslo hver dag og slik er det her i Moskva også. Nå om dagen f.eks tenker jeg mye på været. Ikke fordi det er kaldt heller motsatt. Jeg fryser igjen. Det er litt rart fordi da det var -16 grader her måtte jeg åpne vinduet på rommet mitt fordi det var for varmt. Jeg lærte også å kle meg (endelig..tok bare 40år) slik at jeg ikke frøys når jeg gikk ut. Nå er det kanskje -2, -1, 0 grader. Stilongsen er pakket vekk pga svettetokter (nei...ikke overgangsalderen) og jeg fryser. Ikke ute men inne. Dere skjønner at nå blåser det her i Moskva. Det er nesten som å være i Haugesund. Forskjellen er at vinduene mine ikke er tette og jeg har ingen peis å fyre opp i. Dessuten skrur de ned varmen når det blir varmere ute. Jeg har derfor sittet inne i en liten kald bris siden fredag og jeg har sovet med varme sokker, strømpebukse og ullgenser under to tepper, men allikevel har jeg frøset. Først idag våknet jeg opp varm og god. Det har sluttet å blåse. I helgen har det itillegg til å blåse også snød (er det to d-er i snødd) endel. Jeg har tatt et bilde av vinduskarmen min, som jeg håper at jeg får lastet opp, som viser hvordan snøen ble blåst inn i rommet mitt.

Nå skal jeg ikke klage fordi hverdagslivet har tatt meg. Det er jo egentlig bare å endre litt på dagene. Nå har jeg undervisning om ettermiddagene og det begrenser utfluktene noe, men ikke fullstendig. Jeg har innsett at jeg snart skal hjem og at det er på tide å få med seg noen av museene her. Derfor har jeg nå begynt å lese i guideboken min igjen for å finne ut hvor jeg skal dra. På søndag hadde jeg tenkt å begynne vandringen, men pga diverse ting (kaldt rom --> lite søvn, litt for mange pils på fredagspilsen osv) fant jeg ut at det var mer fristende å ta en avslappende ettermiddag på en kafe. Jeg reiste faktisk ned til Puskins museum for fine art, men jeg kom meg aldri inn. Gikk igrunn i helt feil retning. Slik kan det gå, men jeg fikk meg da en kopp kaffe om ikke annet.

Mine planer framover er å utforske Moskva innendørs (utendørs er jeg rimlig godt kjent) og jeg har innsett at den beste tiden å gjøre det på er om formiddagen. Utfordringen er at jeg må endre på dagsplanen min slik at jeg får formiddagen fri. Nå bruker jeg formiddagene til studier. Studiene må flyttes til kvelden. Forhåpentligvis vil dagene bli fylt med andre ting enn disse hverdagstingene, som en jo aldri kommer helt utenom. Søvn og mat må en jo ha. Denne planen har jeg nå tenkt på i noen dager og det er på tide å gjennomføre den. Startdagen er imorgen. I morgen skal jeg utforske noen kirker og museum rett bortenfor Den Rødeplassen. Hvis det blir dårlig vær drar jeg til et av de større galleriene. Så nå vet dere planen mine.

Tilbake til det å skrive i blogg. Jeg kommer nok ikke til å skrive en utfyllende beskrivelse av alle plassene jeg besøker. Det er bare ikke meg, men jeg skal prøve å få ned noen av inntrykkene de gir meg. Dessuten har jeg tenkt å prøve å skrive litt om den russiske kulturen;musikk og lituratur som jeg opplever og liker. Om alle de russiske sviskene jeg hører på radioen...

Hverdagslivetsvalg

I de siste (aa nei jeg siiter paa en pc uten norske tegn og jeg husker ikke kodene for disse tegnene) aarene har jeg tatt mange valg noen lette og noen vanskelige. Til tider har jeg vaert dritlei av aa ta valg. I gaar maatte jeg igjen ta noen viktige valg. Ikke viktige for valgene mine videre, men viktige for dagen i gaar. De enkle hverdagsvalgene. Jeg er saa glad i de fordi de krever veldig lite emergi og resultatet av valgene er ikke altfor viktige, men resultatet kan alikevel bli enten bra eller daarlig.

Jeg har naa begynt med undervisning igjen fra 14 til 17:30 mandag til torsdag. Tidspunktet er litt dumt fordi jeg blir ikke tvungen til aa staa opp tidelig og jeg er saa trott etter timene at jeg ikke orker noe etterpaa. Forhaapentligvis vil trottheten forsvinne etterhvert som jeg blir vant til opplegget. Jeg liker den nye laereren min. Hun er anderledes enn de jeg hadde i host. Naa snakker vi nesten hele tiden. Hun tar utgangspunkt i avisartikler slik at vi har noe interesant aa diskutere. I host jobbet vi mest med grammatikk og oppgaver, samt konstruerte tekster for oss utlendinger. Naa maa jeg gi mye mer av meg selv. Jeg er nodt til aa snakke og det er jo det jeg trenger saa dette er bra.

Tilbake til hverdagsvalgene. I gaar var jeg ferdig med leksene kl ett og dermed hadde jeg en time uten moe aa gjore. Jeg satte opp to valg for meg selv; enten ta oppvasken eller gaa en tur. Dette valget var enkelt. Jeg gikk en tur og det var herlig. Frisk luft og ikke minst saa fant jeg et nytt omraade aa utforske. Det hores sikkert sykt ut, men naar jeg gaar ut av universitetet gaar jeg som regel til spurvehoyden, som er til venstre og saa rett fram, jeg gaar rett fram eller til hoyre. Paa denne maaten har jeg unngaat den ene siden av universitetet. I gaar gikk jeg til venstre hele tiden (rundt universitetet) og der paa den andre siden oppdaget jeg nye spennende parker...jeg har bare vaert her i snart fem maander saa det var vel paa tide. Resultatet av dette valget mitt var som dere sikkert skjonner positivt. Etter timen var jeg trott og sulten, men jeg matte en tur i butikken. Valget var da folgende: skal jeg gaa i butikken naa (jeg var halveis mellom butikken og hybelen min) eller skal jeg gaa hjem, spise og deretter gaa tilbake til butikken. Jeg tok feil valg. Jeg gikk i butikken. Naar du er sulten og gaar i butikken saa kjoper en ofte mye en ikke trenger. Naa gjorde ikke jeg dette, sansynligvis fordi jeg var for trott. Men jeg hadde vanskelig for aa ta valg. Hva skal jeg kjope.....i ostedisken hadde de faat Jerlsberg, baade vanlig og lettvarianten. Jeg ble kjempe overrasket fordi dette er bare en liten butikk paa hjornet. Mindre enn Bunnpris. Jeg gruer meg foresten aa komme hjem til de norske butikkene. Her har de smaa butikkene et godt utvalg samtidig som de er billige. Tilbake til osten. Vanligvis ville jeg ha kjopt den, men naa begynte jeg aa tvile..skal ..skal ikke..den var jo ganske dyr. Dobbelt saa dyr som de andre ostene. Selvfolgelig kjopte jeg den. Hvorfor var da dette valget mitt saa galt. Vel, da jeg hadde pakket varene var jeg saa svimmel at jeg mistet alle varene paa gulvet. Dermet lagde jeg en damm av rommen jeg hadde kjopt. Jeg fikk naa plukket opp alt sammen og kom meg velberget hjem. Men hyggelig var det ikke.

Slik er hverdagen her i Moskva fullt av hverdagsvalg som enten gir et bra eller daarlig resultat. Naa maa jeg ta valget aa avslutte fordi jeg skal ha en ny russisk time. Det er et enkelt valg.......

Litt mer om mitt julebesøk

Det var ikke uten grunn at jeg hadde prestasjonsangst. Kommentarene kom flagrende: vi kjente oss igjen, men du skrev for lite, du nevnte ikke hvem vi var osv. Så her kommer det: mitt besøk i julen var min søster Mariann, hennes mann Arthur  og hans sønn Mikael. Hvis dere ønsker å vite mer om denne familien kan dere sjekke ut hjemmesiden til Arthur http://www.arthurdanielsen.com/. De var her fra 23.12.08 til 28.12.08. Istedenfor å bo på hotell leide vi en leilighet i området Barikadnaja (ca 30 min gange fra sentrum, hvis du regner Kreml som sentrum) av firmaet flatlink.ru. Å definere sentrum i Moskva er vanskelig fordi det er ingen opplagte sentrumsgater, selv om mange nå vil skrike høyt å si jo det er det.... Jeg skal ikke rote meg inn i den diskusjonen fordi da får jeg bare kjeft igjen.  Her kommer en kort versjon av min dagbok fra disse dagene. En dagbok som til nå bare har eksistert i mitt hode. 

Søndag 23.12.08

Dagen de kom. Jeg var nervøs fordi vi hadde bestilt henting på flyplassen fra det firmaet vi leide leilighet av og jeg viste ikke om dette ville gå bra. Det verserer så mange rare historier om Moskva og drosjer at jeg forventet det verste nemlig at ingen dukket opp. Derfor ventet jeg med å dra fra hybelen min til de var plassert i drosjen. Selfølgelig gikk alt som det skulle. Utfordringen lå på min side. Det viste seg at jeg måtte ha et utgangskort for kofferten min for å få den ut av universitetet. Himmel.....jeg fikk papirene, men det tok litt tid og selfølgelig var det ingen som sjekket dem. Hva er vitsen.....

Gjensynsgleden var stor da vi endelig møttes utenfor leiligheten. Trenger vel ikke å si mer her..

Jeg hadde avtalt med firmaet at jeg skulle betale resten av leien denne dagen og at de skulle registrere visumene. Men representanten for firmaet hadde det veldig travelt og stakk av gårde. Vi skulle ringes dagen etter.  Nå ble både jeg og Arthur litt stressa. Men jeg slo meg til ro med at alt ville ordne seg og hvis de ikke ville ha pengene mine så var det greit for meg.

Nå var dette lillejulaftan, men for meg ble det som julaften. Jeg fikk pakkene mine fra Norge og jeg hadde lyst til å pakke de opp med engang. Det gjorde jeg. Her var det ingen formaninger om å vente til neste dag. Jeg lekser å pakke opp pakker.......

Alle var litt trøtte denne dagen så vi bestemte oss for å spise i nærheten. Jeg hadde vært på en resturang i dette området (Barikadnaja) en gang før, den var ganske bra og ikke altfor dyr. Jeg tok derfor sikte på den, men selvfølgelig var det privatfest der. Det viste seg at dette skulle bli en vanlig opplevelse denne uken. Dessverre bankett......

Vi fant flere resturanger lengre opp i gaten, de er ikke akkurat en mangel her i Moskva. Valget falt på Goodman. Dette er et amerikansk steak house. Maten var utrolig god. Vi spiste noen fantastiske hamburgere. Det var dog litt dyrt. Hver gang jeg nevnte ordet dyrt for mine gjester fikk jeg et oppgitt blikk og kommentaren vi har råd til det. Vi er ikke studenter. Nei, men hva med meg....etter besøket var jeg 1000 kr i minus på kontoen....bare som et lite apropo..ingen klage,,jeg storkoste meg.....

En liten historie om russisk servise. Glidlåsen i jakken til Arthur satte seg fast slik at han ikke fikk den av seg. Det var litt ekkelt fordi det sjedde langt opp mot halsen. Garderobemannen på Goodman tok fram verktøyskrinet sitt og dirket opp glidelåsen. Jeg har opplevd det før, å få hjelp med saker og ting når de setter seg fast. Spør om en saks i baren og de reparerer vesken din....eller ødelegger den. ..

Etter maten var det tur for butikken. Vi handlet inn frokost, kaffe og drikke. Vann, rødvin og øl. Prisen kom på 1500 rubler. Jeg har nå blitt vant til prisene her så jeg syntes dette var skrekelig dyrt. Jeg betaler som regel aldri mer enn 800 rubler når jeg handler. tja, nå var vi fire istedenfor en så jeg lot være å si noe. Mariann var helt himmelfallen....så billig.....vi kjøpte to liter rødvin og seks øl. ...

Kvelden ble avsluttet med en flaske vin....tror jeg ...eller var det denne kvelden vi drakk øl....

Mandag 24.12.08

Julaften. Vi måtte opp tidelig fordi vi skulle på busstur. Jeg hadde bestilt busstur rundt omkring i Moskva for hele gjengen. Gjestene betalte. Problemet var at jeg ikke husket når bussturen startet. Jeg viste hvos vi skulle møte og at jeg måtte møte et kvarter før for å betale. Jeg husket også tallet ti så jeg satset på det. Utfordringen nå var å håndtere metroen. Den er pakket i rusjtiden og jeg skulle ha med meg tre nybegynnere. Jeg må innrømme at jeg var nervøs. Vi dro fra leiligheten klokken ni eller var det halv ni? Det var iallefall tidelig. Jeg hadde helt rett. Metroen var et mareritt, men jeg klarte det etter litt roting. Jeg var ikke kjent på stasjonen og klarte å velge feil overgang, men vi kom fram. Utfordringen med nybegynnere på metroen er at de er litt for trege. Alt er nytt og kaotisk. De skjønner ikke skiltene og så vil de kikke seg rundt fordi metroen er vakker i Moskva. Vel, familien er ikke anderledes enn andre. Jeg var hele tiden litt engstelig for at de ikke skulle komme med. I ettertid har jeg innsett at jeg burde ha gått inn sist og heller dyttet de inn hvis de var for trege. Nå ble de dyttet av russere.....

For å komme fram til reiseselskapet måtte vi krysse Den Røde Plassen. Prøv å få folk til å gå raskt over denne plassen første gangen de er her. Det er umulig. Nå begynte jeg å bli ekstra nervøs fordi klokken begynte å krype opp mot kvart på ti. Nå er min søster veldig oppmerksom av seg så hun små sprang villig med meg over plassen, mennene kom luskende etter. Selfølgelig hadde jeg tatt feil tidspunkt. Firmaet åpnet ikke før kl ti og vi ruslet stille (eller jeg var stille) tilbake til Den røde plassen. Presis klokken ti gikk jeg inn og betalte billettene for bussturen og turen til Kremln neste dag. Jeg skal ikke si at det er typisk meg, men det viste seg at bussturen begynte klokken 11. Ventetiden tilbrakte vi på en kafe inne på GOM. En liten høydare det...

Jeg skal ikke si så mye om bussturen annet enn at det er en god ide å ta denne turen for alle som aldri har vært i Moskva tidligere. Nå hadde jeg sett det meste tideligere, men vi var innom noen områder jeg ikke har besøkt tideligere f.eks fredsparken....Jeg satt selvfølgelig ved siden av Mariann og skravlet hele tiden. Forhåpentlig fikk hun med seg noen inntrykk fra Moskva også.....

uhuh, dette begynner å bli langt. Etter turen måtte vi dra opp til kontoret til flatlink for å ordne med det administrative. Vi hadde det travelt fordi turen begynte en time senere enn ventet.....siden det var min skyld kjøpte jeg litt nødproviant til oss fra mitt stramme studentbudsjett.....vi hadde vært enormt sure hvis vi ikke hadde fått den maten. Problemet når en er ute på tur er å finne tid til å spise. Vi ventet alltid litt for lenge før vi spiste lunsj. Alt ordnet seg hos flatlink og vi reiste lykkelige hjem igjen. På hjemturen reiste vi med sirkel linjen, slik at vi fikk se noen av de vakre metro stasjonene. 

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig mye til julefølelse.  Det var ingenting julete rundt denne dagen.  Ingen engler og ingen julesang. Men julemiddag skulle vi ha eller noe som lignet. Vi erller Arthur bestilte bord på en finere russisk resturang. En typisk russisk resturang, men litt sånn turistpreget. Greit nok det. Interiøret var fantastisk, maten var god og underholdningen var en opplevelse av det litt mer rare slaget. På nabobordet satt det noen russere som hadde gravd litt for langt ned i vodka flasken. De underholdt oss med å spille musikk fra mobiltelefonene sine. Vi lo godt da de gikk. Den ene av kvinnene hadde knappet opp blusen så mye at puppestellet datt ut. Hun kunne likegodt ha tatt av seg hele blusen. Det var ikke bare vi som lo. Kveldensunderholdning skulle være et sigøyner orkester. De kom, de spilte og jeg hadde lyst til å holde for ørene. Noe så uinspirert er det lenge siden jeg har hørt. Fiolonisten så ut som hun var dypt deprimert og de andre var sånn overlykkelig glade. Jeg klappet under de to første sangene, resten prøvde jeg å ignorere. 

Det beste med hele kvelden var kortkunstneren som besøkte bordet vårt. Jeg tenkte lommetyv med en gang, pass på pengene.....typisk fordom går jeg ut fra. Uansett hva han var så var han imponerende dyktig. Han lurte oss trill rundt med kunstene sine. Latteren satt løst rundt bordet etter dette....han fikk foresten 100 rubler av oss..,..

Etter en slik opplevelse må en bare gå på pub. Vi var alle tørste på litt øl og så var det jo julaften. Vi ville hygge oss. Utfordringen var at dette var en mandag...ikke mange som er ute på mandagskveldene i Moskva. Jeg tok gjengen med meg på en blues klubb, som ligger rett bak hovedbiblioteket. Selfølgelig måtte vi gå inn i en bakgård, noe som skremte de eldre gjestene (les Mariann og Arthus). Det var tomt her, men jeg fikk nå vist de stedet og vi fikk en øl. Hjemturen gikk tilfots. Jeg ville vise de hvordan gaten Nye Arabat tok seg ut om kvelden. Gaten ble raskt omdøpt til Las Vegas. Ikke rart for her blinker det i neonlys fra alle bygningene. Vi stakk innom en irskpub på veien. Noen vannhull må en jo innom. For de spesielt interisert kan jeg si at vi ville brukt ca 30 min hjem hadde det ikke vært for diverse stopp underveis. 

Kvelden ble avsluttet med en flaske vin eller var det øl.....

Tirsdag 25.12.08

Dette var etter min mening ukens beste dag. Vi startet dagen med en tur til Kreml. Eller vi startet med å forsove oss, men vi rakk fram til reisebyrådet i tide. Der møtte vi vår guide, som etter første blikk minnet meg om en lektor jeg hadde på gymnaset. Litt for rund, litt for lite hår og litt for svett og altfor beskjeden. Jeg hørte nesten ikke hva han sa da han presenterte seg. Heldigvis viste det seg at han hadde en litt sterkere utestemme. Mariann og jeg lurte på om han hadde gått i barnehagen. Nå viste det seg at mitt første inntrykk var helt feil. Han var ikke beskjeden - ikke ovenfor oss, han var morsom og kunnskapsrik. Sansynligvis var han lærer - historiker kanskje. Med på turen fikk vi to amerikanske damer (mor og datter) fra Texas. De luktet penger. Ikke pragnende, men klassisk eleganse. Hyggelige var de (ja, jeg har mine fordommer). De var fremdeles i modusen hvorfor er alt så vanskelig i Russland. Jeg måtte ha en liten forelesning på hvorfor vi måtte gå igjennom metalldektorer for å komme inn på Kreml. Det var igrunnen bare å nevne bomber og terorisme så var de helt med. Nå kommer jeg ikke til å skrive mer om de. Kreml er kreml. Vakker (bortsett fra et stort stygt bygg fra sovjettiden), vakkert og vakkert. Jeg skulle gjerne hatt kontorer der. I museet har de samlet sammen ufattelig mange flotte skatter fra tsar-tiden og sikkert tidligere tider. Vet dere at tsar kommer fra ordet Cecar......vi lærte mye av vår guide. Blant annet at det er et mystisk virus i president palasset som gjør at alle presidenter uansett tidligere holdninger blir litt maktgale.....(jeg tror det var maktgale de ble, men her kan sikkert Arthur rette på meg). Jeg har vært på museet en gang tidligere (ja jeg har vært på museum - hele to) og første gangen ble jeg utrolig sliten. Mettet av inntrykk. Denne gangen gikk det bedre. Jeg innser at det kan være en fordel å besøke enkelte museer flere ganger. Å få med seg alt på en gang er umulig. På grunn av min egen erfaring var jeg tålmodig med Mariann, som ble riktig så trøtt og lei på slutten. 

Alt var perfekt denne dagen, bortsett fra lunsjen. Den var en katastrofe. Vi gikk til en av mine favoritt kafeer, ikke så langt fra Den røde plass, rundt et hjørne og inn en grønn dør, ned en trapp og der er en bokkafe med studentpreg. Problemet denne dagen var servitøren. hun var ufyselig, sur og treg. Vi bestilte fire club sandwish, tre espresso, en vanlig kafe, to flasker vann med kullsyre og to uten. Vi fikk tre espresso, en vanlig kafe, en club sandwish og to flasker vann uten kullsyre. sukk........jeg var sur da vi gikk...humøret smittet...men for å finne nærmeste metro gikk vi opp til Lubjanka....og da ble jeg i litt bedre humør fordi der hadde de selfølgelig et stort nyttårstre og hvilket nyttårstre. Det er det styggeste jeg har sett. Treet var dekorert med hvite liksom istapper. Sansynligvis skulle det forestille frost....jeg måtte bare le....slik kan en jo si at treet hadde en misjon.....

Ettermiddagen brukte vi i sengen...hver vår...en blir trøtt av å reke rundt i Moskva...

Midagen inntok vi på en Gregoriansk resturang. Åh, det var godt. Dette er min favoritt resturang i Moskva. Det er en liten, hyggelig, litt sånn hjemmekoslig resturang. Den ligger i en sidegate ikke langt fra Las-Vegas gaten. Prisene er heller ikke så verst på denne plassen. vi bestilte forett; kaviar til Mariann og Arthur, osterett til Mikael og meg, vi bestilte ostebrød, jeg tror vi hoppet over suppen, vi bestilte hovedrett; jeg hadde lam i leirkrukke og for å være helt ærlig så husker jeg ikke hva de andre spiste, vi bestilte rødvin og øl og viktigst av alt vi bestilte fire vodka. Jeg ble så mett....vi klarte ikke å spise opp alt så ostebrødet tok vi med oss hjem. Det ble fortært til frokost neste dag. Nå var vi ikke så langt hjemmefra og naturlignok bestemte vi oss for å gå hjem. Vi er jo nordmenn. Tradisjonen tro stakk vi innom den irske puben på veien. Jeg fatter ikke at jeg klarte å få i meg en øl. Samtalen på hjemturen dreide seg om mette mager.......og første mann til.....

Jeg husker ikke hva vi gjorde hjemme denne kvelden, men det hadde sikkert noe å gjøre med øl eller vin....og.....ok...jeg husker hva vi gjorde men det kan jeg ikke si....noen hemligheter må vi få ha...dessuten ville det blitt ramaskrik hvis jeg fortalte hva jeg gjorde denne kvelden....derfor stepper nå sensuren inn.....

Onsdag 26.12.08

se forrige omtale. Bare noen få korte tilføyelser. Selfølgelig var det privat selskap på Rosie, og de hadde leid inn et band. Dette bandet spilte, som Arthur så flott sa det i diktet sitt Jazz for oss. De spilte også endel 70-talls musikk. Selve bandet var bare helt fantastisk. Gjennomsnittsalderen må ha vært ca 70 år. Vi, Mariann og jeg ble sjarmert og helt bergtatt da vi oppdaget at de satt og drakk kaffe i pausene sine. Fordommene våre blomstrer - vi forventet at de skulle heller innpå med øl.....Vi så foresten ikke på fotball hele tiden. Mariann og jeg skravlet og diskuterte russiske menn det meste av tiden. Vi hadde ryggen til fjernsynet. Middagen ble også inntatt på dette stedet. ..Fish og chips...va var jo på irsk pub.....Mennene spiste krydret kylling hvis jeg ikke husker feil (ikke at det er så interisant)..Jeg fikk min etterlengtede Guiness. 

Torsdag 27.12.08

Siste forsøk på å besøke Lenin, men han ville ikke ha besøk av oss. Vi tok derfor turen opp til universitetet. Jeg skulle vise fram min lille, men dog hyggelige hybel. Vel, bare to personer fikk lov til å følge meg inn. Mennene gikk en tur og kjøpte pølse, mens Mariann og jeg gikk inn på universitetet. Det er ikke alle turistene som får lov til å komme inn i en Stalin Skyskraper....Jeg vet ikke hva Mariann syntes, men jeg får vel vite det i reisebrevet som kommer snart....Hun fikk se litt av hovedbygningen og rommet mitt. Dessverre følte vi at vi ikke kunne ta oss tid til en ordentlig rundttur pga mennene som ventet ute. Hun fikk derfor dessverre ikke sett vaskeriet vårt.....vi fikk heller ikke tid til å ta en tur opp i tårnet med utsikt over store deler av Moskva....nå var ikke været helt det store så sansynligvis ville vi ikke ha sett så mye. Uansett så var det morsomt å vise fram rommet sitt...selvfølgelig nyvasket...Min nabo var ikke hjemme og det var igrunnen greit. Vi har ikke mye kontakt.

Jeg ville spise lunsj på min favoritt kafe, men den var selvfølgelig stengt - bankett. På hjemturen tok vi en avstikker innom Gorki-parken, vi så på porten og gikk hjem. Ingen var helt i humør til å betale penger for å besøke en park eller noen så ingen poeng i det og vi to andre (damene) gjorde heller ikke det - ingen grunn til å gå tur i en park hvis ikke lysten er der..

Jeg var nå matlei og jeg var sliten. Det tror jeg at alle var. Vi bestemte derfor å spise i nærheten. Mariann og jeg ville ha pizza, mens Arthur ville spise på Goodman. Av en eller annen grunn havnet vi på Goodman. Selvfølgelig fordi vi ikke fant noen pizza resturang på veien mellom leiligheten og Goodman. Det ble en ny runde med burgere og litt øl og vin. før middag mått vi vente et kvarter i baren, som ble til en halvtime og trekvarter. Hadde vi ikke fått bord da vi fikk det ville vi ha gått. Nå var vi så sultne at vi kunne ha spist hva som helst...Hamburgerene var like gode som forrige gang og vi fikk en rolig men fin avslutning på turen. Vi la oss tidelig denne kvelden.--ingen øl og ingen vin ved kjøkkenbordet...

Fredag 28.12.08

Hjemtur. Ikke mye å si om denne dagen. Vi ble hentet litt før ti og ifølge Mariann gikk alt etter planen helt til de kom til Norge. Der begynte ting å skjære seg. Jeg fikk en epost fra Jim fra England og han hadde hatt samme opplevelse på hjemturen sin. Ingen problemer i Russland, men i London gikk alt galt både på flyplassen og på undergrunnen. Derfor har jeg nå sluttet å si at det er typisk Russland når alt går galt.....

Typiske ord fra turen:

åh, åh se, se de juletrærne (det er nyttårstrær) jada vi vet det, de er fantastiske, stygge men fantastiske, jeg blir glad når jeg ser de, åh så vakkert det er her (Kreml ikke selve byen), se den kirken, de er like trøtte, stumme og sure på metroen her som på t-banen i Oslo, for ei kjerring, her er det billig, en øl til, jeg er så sliten...se de lysene de blinker i takt vanligvis blinker alt i utakt her........vi fikk se noen plasser utenfor turistløypa, vi ville aldri gått på disse pubene.....osv

Julebesøk - nyttår og så jul igjen pluss litt til

Hva skal en skrive når en har litt prestasjonsangst som fører til en liten skrivesperre? Jeg har hatt besøk av familien; min søster, svoger og nevø. De venter nå spent på hva jeg skal skrive om deres besøk her. Phuu...en kan bli svett av mindre. Jeg har tatt minst ett nyttig kurs på universitetet, et skrivekurs. Der lærte jeg at hvis du ikke vet hva du skal skrive så skal du sette deg ned og skrive uavbrutt i noen minutter. Skriv ned det som faller ut av hodet. Hermed er dere advart. Jeg skriver det jeg tenker og mener. Det gjør jeg igrunnen alltid. Når jeg prøver å samle tankene og skrive noe fornuftig slutter hjernen min å fungere. Derfor srkiver jeg også uten tanke på skrive- og stavefeil. Det er nå det fornuftige skal komme, men den gang ei. Jeg fortsetter litt til.

Nå sitter jeg på MacCafe. Ikke fordi jeg er fan av MacCafe, men fordi de har gratis internett her. Litt tragisk at nettet her er så dårlig at jeg er nødt til å skrive dette offline. Kunne igrunnen ha sittet på hybelen min, men det ville ha vært mye mer ensomt. Jeg har igrunnen vært mye på hybelen min de siste dagene. Ikke fordi jeg må, men rett og slett fordi jeg har vært litt sliten. Det var herlig å ha besøk. Jeg lærte mye nytt om Moskva ved å se byen gjennom øynene på noen ferskinger. Det var som å være turist i egen by. Bare denne tanken skremmer meg litt. Moskva er gedigen og jeg begynner allerede å se på den som min egen by. Jeg som ikke klarer å bestille kaffe engang...... Det var 1. nyttårsdag og jeg måtte ut. Universitetet var for stille. Alt er stengt der. Internettkafeen og vaskeriet. I går måtte jeg vaske dongribuksene mine for hånd. Jeg måtte også betale noen regninger. MacCafe har som sagt gratis internett og jeg dro ned dit for å kjøpe en kopp kafe. Hæ, svarte servitøren.....jeg forstår ikke.....jeg ble sint og litt lei meg. Hvorfor forstår de det ikke når jeg prøver å bestille en Amerikano. Istedenfor å begrave med ned i søen, som nå er hard og svart, analyserte jeg ordet. Det er ingen skjulte hemmeligheter i dette ordet og det tok meg ikke lang tid å finne feilen. Her ruller de på r-ene, jeg skarrer. Når de hører meg uttale amerikano med en skarre-r tror de kanskje at jeg prøver å si en x. X er en av de rare bokstavene her borte. Jeg bestemte meg for å øve på å rulle på r-en. Gjett hva....nå forstår de meg. Herlig.......nå er jeg litt ut på viddene og jeg blir snart kastet ut. Her kan en ikke sitte så lenge en vil. Jeg må finne en annen kafe i et litt roligere strøp. Til info så er jeg nå på den MacCafen som min svoger så freidig gikk inn i midt på natten etter en heller fuktig kveld på en av mine favoritt puber. Han ble galant leid ut igjen - stedet hadde vært stengt i en time....Så vet dere det......

Jeg skriver ikke dette for å drite ut svogeren min, nei det var faktisk en veldig søt happening. Det rare med denne historien er at MacDonalds var stengt. Rett rundt hjørnet er det en sportsforetning som er åpen hele døgnet. Vi kunne gå inn å kjøpe ski, men hamburger det fikk vi ikke. Denne kvelden var litt magisk. Utgangspunktet for en vellykket kveld var ikke tilstede. Jeg husker ikke når, men under en av lunsjene være diskuterte vi innholdet i denne artikkelen og vi var alle enig om at hvis jeg ville kunne jeg vinkle hele besøket negativt. Denne dagen var en den mest bedrøvelige for meg. Alle var slitne etter flere dager med mange nye inntrykk og lite søvn. Vi startet dagen med en herlig frokostkrangel. Litt smågretne trengte vi oss inn på en overfylt metro. Vi skulle besøke Lenin. Han ville ikke ha besøk denne dagen. Den røde plass var stengt. Sansynligvis pga et statsbesøk eller et annet besøk (Ikke mitt besøk). Om kvelden skulle vi gå på en sportsbar som jeg hadde vært på en gang. Gjengen ville se på fotball. Siden vi ikke kunne besøke Lenin bestemte jeg meg for å prøve å finne denne sportsbaren. Vi var ikke så langt unna. Jeg gikk og gikk, og de andre fulgte etter. Selfølgelig fant jeg ikke puben, men vi fikk jo sett litt av Moskva da.....Frokostkrangelen fortsatte i lunsjen og vi gikk trette og leie hjem. Det var den dagen...For å redde kvelden bestemte vi oss for å gå på London pub, den lå ikke så langt der vi bodde. Jeg gledet meg til å salppe av med en øl og en fotball kamp. London pub viste seg å være en mørk, røykfylt bule uten TV, men med høylytt nyttårsmusikk. Det var en eller annen fest der. Vi gikk derfra. Jeg må innrømme at jeg nå var litt desperat og ansvaret for å redde kvelden tynget meg. Nå har jeg jo vært på noen puber i Moskva, og en av dem er en lokal irsk pub ved Kultur parken (fritt oversatt fra Russisk) . Ulempen var at den lå litt unna der vi var. Heldigvis sa da andre ja til å dra dit, men jeg var nervøs. Tenk om den var stengt pga privat fest. Det er ikke uten grunn at jeg var litt nervøs. Nesten alle mine ynglingsplasser var stengt pga private nyttårsfester. Selvfølgelig var det fest her, men puben har flere rom og ett av dem var åpent for alle. Vi fant et bord, bestilte mat og øl og så på fotball i fire timer. Kvelden var reddet.....ikke var vi så langt hjemmefra heller. Vi gikk hjem på ca en halv time og det er ikke langt i Moskva. Denne dagen viser at det trenger ikke å være så ille selv om alle planene en har mislykkes. Det gjelder bare å ha evnen til å kunne ta ting litt på sparket og ikke henge seg opp i alt det som går galt. I Moskva er det alltid et eller annet som ikke går etter planen. Det er litt av livet her. En kan vel godt si at søsteren min fikk oppleve dette på godt og vondt.

Jeg begynte å skrive om at jeg måtte ut fordi det er så stille på universitetet. På nyttårsaften fikk jeg følelsen av å være helt alene i hele Moskva. Det var tomt. Sansynligvis er det slik utlendinger opplever julaften i Norge. Jeg hadde tenkt å dra ned til byen for å betale regninger, men jeg snudde halvveis. Måtte se om jeg kunne finne noen folk og bestemte meg for å satse på det lokale markedet. Det var helklaff. Her krydde det av russere. Jeg liker stillhet, men akkurat da var skravlingen deres bare herlig. Jeg ble i godt hunør. Nyttårsaften gikk sin gang. Jeg dro ikke ned til sentrum av den enkle grunn at jeg ikke liker å få raketter sendt mellom beina mine. Istedenfor å være på Den Røde Plass bestemte jeg meg for å se på fyrverkeriet fra Spurvehøyden (fritt oversatt fra Russisk). Det er der jeg bor og det er en av de beste utsiktsplassene i byen. Jeg bommet litt. De sendte raketter mellom beina mine her også. Jeg likte det ikke, men jeg overlevde. Jeg sovnet cånn ca kl 4 om natten og da holdt e fremdeles på med rakettene sine. De holder fremdeles på. Hver kveld. Her er det stille dager og bråkete netter. Jeg skulle ønske at det var omvendt. Er litt lei av alle smellene.

Nå er jeg tom igjen. Jeg vet jeg kan skrive mye om besøket, men jeg vet ikke hva. Det er bedre at søsteren min skriver om sin opplevelse så kan jeg evt. legge den ut her. Jeg tror at hun vil si at de fikk oppleve noen steder f.eks puber og resturanger som de ikke ville ha opplevd uten meg. De fikk også mye hjelp av meg til å overleve på metroen. Kanskje det var derfor jeg ble litt sliten etter besøket. Jeg var den eneste som kunne lese skiltene og jeg følte et stort ansvar for å lose de sikkert og trygt rundt i Moskva. En uvant følelse for meg som er vant til å være alene. Samtidig så var det deilig å være sammen med mennesker jeg kjenner godt i noen dager. Jeg savner det å bare skravle om alt og ingenting. Selv om jeg nå kjenner noen folk her i Moskva så har vi ikke det nær forholdet mellom oss. Jeg blir derfor glad for alle som har lyst til å komme på besøk.

Hvis jeg leser gjennom dette finner jeg helt sikker noen løse tråder, men er de så viktige at de bør avsluttes. Jeg tror ikke det. Foresten, jeg må fortelle litt om julepresangene mine. Vi feiret ikke jul, men vi hadde en liten happening der jeg pakket ut mine gaver. Det var morsomt. Jeg hadde ønsket meg noe på norsk og det fikk jeg. Alt mulig på norsk - bøker, musikk, en film, et blad, Vålerengakalenderen (ikke minst) og en hel pose med norske matvarer. Hva er seet så en savner når en ikke bor i Norge - jo det er: makrell i tomat, peppermakrell, snøfrik m/dill, speltbrød og freia sjokolade. Jeg ba om de fire første tingene, men fikk alt og mye mer. Peanøttsmør uten salt, speltknekkebrød, Hervik syltetøy og saft (finnes ikke bedre), bokstavkjeks osv. Dagene mellom vår jul og nyttår har jeg slappet av på rommet og kost meg. Fremdeles har jeg mye igjen av godsakene. I morgen er jeg 40 år og da skal jeg ha en ny liten happening. Nå uten familie og venner, men jeg tror det skal bli en fin dag allikevel. Kanskje jeg tar meg en liten tur til Kafe Pushkin. Jeg skal iallefall ikke vaske klær.

Jeg kom på en tråd som jeg må avslutte. I det siste før besøket, begynte jeg å bli litt for vant med Moskva. Misten litt gnisten til å utforske nye plasser. Jeg var rett og slett litt lei. Når du er med folk som hele tiden sier ååå se der.....se han rare der.....her var det herlig mat.....du kjenner så mange spesielle plasser......se der......da må en jo bare se. Jeg har nå begynt å bruke øynene igjen og suger til meg nye eller kjente inntrykk. Nå nærmer den ortodokse julen seg og jeg har tenkt å få mest mulig ut av den. De neste dagene kommer jeg derfor til å oppholde meg inne i ulike kjerker. Så vet dere det.....

Nå sitter jeg igjen på MacCafe. Må jo få publisert dette innlegget. Dette er foresten den fjerde kafeen jeg er på idag. Slik skjer når en ikke har internett på hybelen. Jeg skal igjen prøve å få internett, men det må vente til neste uke. Regner med at alle er på ferie denne uken. Fikk nettopp melding om at det lå en ny regning i eposten min. Jeg må innrømme at jeg ikke liker eposter med regninger. Spesielt ikke nå som styret i borettslaget har øket husleien med 25%. Hele overskuddet mitt som jeg har lekt meg med i høst går nå inn i husleie. Ikke mer moro på meg denne våren.....det verste er at jeg må begynne å jobbe igjen til høsten.....Egentlig ikke det verste. Nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen. Alle spør meg hva jeg skal med russisken, vel hva med en lang sommerferie på odde plasser på landsbygda i Russland. Da må en jo kunne litt av språket.,,,Nå kan jeg ikke skrive mer. Må bruke resten av batteritiden (nytt ord) til å få betalt disse regningene...