En isende kulde har satt seg fast i ryggraden min

Egentlig er det ikke så veldig kaldt ute. Vi har hatt 13 kuldegrader her og det var helt ok. Litt kaldt...men Moskva ligger i innlandet og luften her er vanligvis veldig tørr. Kulda her oppleves derfor varmere enn kulda i Norge. Ikke i dag. Det var ikke så kaldt i dag tidelig så jeg tok på meg en lett høstjakke og vanlige sko. Lue og hansker glemte jeg hjemme. Siden det sluddet i går tenkte jeg at det var rundt 0 grader. Jeg ser nå på internett, at det har vært minus 3-5 grader i dag. I tillegg har det blåst mye. Jeg holder på å leite etter julepresanger, og bestemte meg for å sjekke det lokale markedet idag. Det var nesten ingen der og det skjønner jeg godt. Allerede etter noen minutter begynte jeg å fryse. Hadde det vært noen som solgte hansker der, ville jeg ha kjøpt meg et par. De pleier alltid å være der, men ikke i dag. Ikke hadde de det jeg har tenkt å kjøpe heller. Kan ikke røpe hva det er her, men jeg kan berolige de som pleier å få gaver av meg at de vil få det i år også. Jeg har bestilt en kurer. Hun drar til Oslo 5. desember...greit å kjenne noen nordmenn i Moskva. Jeg endte på kjøpesenteret. Der er det dyrt, men varmt. Dyrt av typen 50 kr for en kopp te (egentlig en liten kanne) eller 3000 kr for en ny vinterjakke. De har et treningssenter der (fem månder gammelt). Koster bare ca 10000 NOK per halvår. Jeg trener ikke der. Gjennom frossen ble jeg først på hjemveien. Kaldt og mørkt var det. Her blir det mørkt i halv fem tiden. Det er vanskelig å finne på ting å gjøre når det er kaldt og mørkt ute. Jeg har ikke lyst til å gå tur. I går måtte jeg bare ut, holdt på å gå på veggene. Det jeg gjør da er å ta metroen til en eller annen stasjon for å utforske området. I går reiste jeg til den andre siden av kreml. Der hoved postkontoret er. Jeg husker ikke navnet på området, men det er et område med mange puber og kafeer. Pluss en boulevard med en liten plaskedam i midten. Jeg gikk ut av metroen og hutret. Men jeg er sta så jeg fortsatte over gaten. Gikk rundt parken for deretter å gå rett tilbake til metroen. Det begynte å sludde. Sluddet pisket inn i øynene mine. Turen ble utsatt på ubestemt tid. Nå skjønner dere sikkert litt mer om ønsket mitt om å låse meg inne på rommet og krype under dyna med en varm kopp te. Dyna er nødvendig. Jeg kan ikke lukke vinduet mitt ordentlig og en kald vind kommer av og til på besøk. Jeg har talgelys i vinduet slik at jeg kan se når han kommer. Nå må jeg jo ut for å kjøpe julepresanger, men jeg har bestemt meg for å vente til helgen. I morgen går jeg bare ut for å få med meg undervisningen og for å snakke norsk. Jeg har ikke snakket norsk på over en uke. Jeg krysser fingrene for at vinden skal forsvinne slik at vi igjen får et ordentlig vintervær. Dette sure mellomværet klarer jeg meg uten.