torsdag 29. november 2007
En isende kulde har satt seg fast i ryggraden min
Egentlig er det ikke så veldig kaldt ute. Vi har hatt 13 kuldegrader her og det var helt ok. Litt kaldt...men Moskva ligger i innlandet og luften her er vanligvis veldig tørr. Kulda her oppleves derfor varmere enn kulda i Norge. Ikke i dag. Det var ikke så kaldt i dag tidelig så jeg tok på meg en lett høstjakke og vanlige sko. Lue og hansker glemte jeg hjemme. Siden det sluddet i går tenkte jeg at det var rundt 0 grader. Jeg ser nå på internett, at det har vært minus 3-5 grader i dag. I tillegg har det blåst mye. Jeg holder på å leite etter julepresanger, og bestemte meg for å sjekke det lokale markedet idag. Det var nesten ingen der og det skjønner jeg godt. Allerede etter noen minutter begynte jeg å fryse. Hadde det vært noen som solgte hansker der, ville jeg ha kjøpt meg et par. De pleier alltid å være der, men ikke i dag. Ikke hadde de det jeg har tenkt å kjøpe heller. Kan ikke røpe hva det er her, men jeg kan berolige de som pleier å få gaver av meg at de vil få det i år også. Jeg har bestilt en kurer. Hun drar til Oslo 5. desember...greit å kjenne noen nordmenn i Moskva. Jeg endte på kjøpesenteret. Der er det dyrt, men varmt. Dyrt av typen 50 kr for en kopp te (egentlig en liten kanne) eller 3000 kr for en ny vinterjakke. De har et treningssenter der (fem månder gammelt). Koster bare ca 10000 NOK per halvår. Jeg trener ikke der. Gjennom frossen ble jeg først på hjemveien. Kaldt og mørkt var det. Her blir det mørkt i halv fem tiden. Det er vanskelig å finne på ting å gjøre når det er kaldt og mørkt ute. Jeg har ikke lyst til å gå tur. I går måtte jeg bare ut, holdt på å gå på veggene. Det jeg gjør da er å ta metroen til en eller annen stasjon for å utforske området. I går reiste jeg til den andre siden av kreml. Der hoved postkontoret er. Jeg husker ikke navnet på området, men det er et område med mange puber og kafeer. Pluss en boulevard med en liten plaskedam i midten. Jeg gikk ut av metroen og hutret. Men jeg er sta så jeg fortsatte over gaten. Gikk rundt parken for deretter å gå rett tilbake til metroen. Det begynte å sludde. Sluddet pisket inn i øynene mine. Turen ble utsatt på ubestemt tid. Nå skjønner dere sikkert litt mer om ønsket mitt om å låse meg inne på rommet og krype under dyna med en varm kopp te. Dyna er nødvendig. Jeg kan ikke lukke vinduet mitt ordentlig og en kald vind kommer av og til på besøk. Jeg har talgelys i vinduet slik at jeg kan se når han kommer. Nå må jeg jo ut for å kjøpe julepresanger, men jeg har bestemt meg for å vente til helgen. I morgen går jeg bare ut for å få med meg undervisningen og for å snakke norsk. Jeg har ikke snakket norsk på over en uke. Jeg krysser fingrene for at vinden skal forsvinne slik at vi igjen får et ordentlig vintervær. Dette sure mellomværet klarer jeg meg uten.
mandag 19. november 2007
Sutrebrev - eller kanskje ikke
For noen minutter siden begynte jeg på et sutrebrev om Moskva. Frustrerte tanker om livet mitt her i Moskva, men så streika word og alt forsvant fra pc-en. Det var kanskje like greit for det var ingen gose tanker. Bare masse negativt oppgulp om Moskva. Nå har frustasjonen min beveget seg fra Moskva til Word. Hvorfor streiker programmet.....jeg får ikke lagret og jeg får ikke åpnet eksisterende dokumenter...hva skal en da med Word.
Livet er ikke vanskelig, bare frustrerende. Jeg nynner ofte på sangen til Lars Lillo-Stenberg «Jeg vil ut...», omskrevet til «Jeg vil hjem...». Ikke fordi jeg har hjemlengsel, men fordi livet var lettere i Oslo. Der kan jeg gjøre med forstått, jeg vet hvor alt er og ikke minst så vet jeg hvordan ting fungerer. Her må jeg lære alt på nytt. Hvordan sier jeg det på russisk er gjennomgangssetningen. Hvor kan jeg kjøpe det og det...Jeg er så lei av å ikke bli forstått...jeg er lei av å gå og gå uten å komme noen vei. Her en kveld skulle jeg bare ta en liten kveldstur i nabolaget. Jeg endte opp med å gå en tre timer. Det er ca en cm på kartet. Jeg kan gå Oslo på tveers på tre timer. Alt er så stort og jeg føler meg veldig liten. Verden ville ha vært mye enklere å leve i hvis alle sankket norsk. Jeg lurer på hva jeg tenkte på da jeg bestemte meg for å lære russisk. Hvorfor fant jeg på å reise til Moskva? Det er kaldt her. Vinteren har kommet og vi har ofte kuldegrader. I dag er det f.eks -13 grader. Luften stinker av eksos.Inne lukter det svette, røyk, alkehol, parfyme. Sterket, inntrengende lukter. Av og til lukter det dritt i inngangen til sektoren min. Det er noen av vaktene som ikke vet hva såpe er for noe. Noen ganger kan det lukte godt her, men aldre hos vaktene. Jeg blir ofte kvalm når jeg går forbi dem. Oslo er en luktfri sone i forhold til Moskva.
Allikevel trives jeg her. Moskva er en herlig by, men jeg aner ikke hvorfor. Kanskje fordi det er anderledes. Jeg begynner å bli kjent i byen og det føles godt. Det å mestre en storby gjør meg litt stolt over meg selv. Jeg overlever her selv om befolkningen snakker et rart språk. Jeg bryr meg ikke så mye om trafikken lengre, jeg går på rødt lys og banner når det kommer en bil. Politiet har forsvunnet fra gatebildet, vaktene har blitt usynlige. Jeg gidder nesten ikke å vise adgangskortet lengre. De fleste kjenner meg og vet hvor jeg bor. Vekterne i butikkene er irriterende, men hvorfor bry seg om dem. Så lenge jeg ikke stjeler vil de la meg være i fred. Det eneste jeg fremdeles irriterer meg over er vaktene på kafeene og fyrverkeriet. Nå smeller det ikke hver kveld lengre, men jeg legger alltid merke til det.
Jeg liker å gå tur her. Veien tar aldri slutt. Det er alltid nye områder å utforske. Jeg pleier å ta metoen til en stasjon for å gå til neste stasjon. Slik at jeg sette byen sammen uten å måtte ha samme startpunkt hver gang. Jeg bare håper at jeg ikke havner i feil strøk en dag. Jeg vet ikke hvor en helst ikke skal gå i Moskva. En dag skal jeg hoppe på bussen eller trikken. Jeg har ikke komt så langt enda. Det er alltid verre å ta buss enn metro. Når du tar bussen vet du aldri hvor du ender.
Jeg savner mandagspilsen med koret, men nå har jeg fredagspilsen med ambassaden istedenfor. Det er et godt alternativ. D enne fredagen var jeg der ikke. Jeg var på ballett på det store teateret også kalt Bolshoi. Vi så balletten The briht stream av D.Shostakovich (teksbehandleren jeg bruker nå godtar ikke russiske bokstaver).Uansett denne balletten er i dag en komedie, men den ble laget i sovjettiden og ble sett på som ren propaganda for kollektivbruket (tror jeg) - nå er jeg litt ute å kjøre men jeg tror det handler om at du blir så glad og så full av energi av å jobbe. Når du har fri har du bare lyst til å danse..... Balletten viser også en parodi på forholdet mellom mann og kone...Balletten var morsom og teateret, den nye senen var flott - inntrykket jeg sitter igjen med er vegg- og takmalertier, lysekroner, gipsarmatur . Jeg skulle gjerne ha sett den gamle senen, men den er under oppusning. Tilbake til fredagspilsen. Forrige gang var ikke Hege og Isak der. Jeg visste det på forhånd, men tenkte at nå må jeg tørre å gå på egen hånd. Det ble en flott kveld. Sansynligvis begynner de å bli vant til meg nå. Jeg endte opp på en irsk pub sammen med to av de yngre mennene fra ambassaden. De er på min alder, tror jeg. Dessverre måtte jeg gå tidelig dvs jeg måtte nå siste metro hjem. Ikke fordi jeg må ta siste metro hjem, men fordi jeg skulle til Suzdal dagen etterpå. Jeg hadde avtalt å møte Jim og Tiffany kl 5 på syv neste morgen. Tiffany ringte meg 5 på syv og lurte på hvor jeg var. Jeg lå og sov. ca 6 minutter senere etter en kattevask og tannpuss var jeg nede hos dem. Det var ingen gos start på turen til Suzdal. Jeg blir alltid bilsyk når jeg kjører på landsbygda i Russland. Veiene er så humpete. Manglende toalettbesøk og frokost for ikke å snakke om gryende hodepine, gjorde ikke turen bedre. Men jeg overlevde....Jeg skal skrive mer om Suzdal senere. Først må jeg få tak i noen bilder. Mitt kamera gikk tom for batteri. Jeg satt og lekte med det i bussen så da jeg kom fram fikk jeg bare tatt et par bilder. Noe må en jo gjøre for å glemme at en egentlig er bilsyk.
Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor jeg liker meg så godt her i Moskva. Det er bare slik det er. Dere skal derfor vite at når jeg klager så er det alltid med en undertone av kjærlighet til denne stygge-vakre byen .
Livet er ikke vanskelig, bare frustrerende. Jeg nynner ofte på sangen til Lars Lillo-Stenberg «Jeg vil ut...», omskrevet til «Jeg vil hjem...». Ikke fordi jeg har hjemlengsel, men fordi livet var lettere i Oslo. Der kan jeg gjøre med forstått, jeg vet hvor alt er og ikke minst så vet jeg hvordan ting fungerer. Her må jeg lære alt på nytt. Hvordan sier jeg det på russisk er gjennomgangssetningen. Hvor kan jeg kjøpe det og det...Jeg er så lei av å ikke bli forstått...jeg er lei av å gå og gå uten å komme noen vei. Her en kveld skulle jeg bare ta en liten kveldstur i nabolaget. Jeg endte opp med å gå en tre timer. Det er ca en cm på kartet. Jeg kan gå Oslo på tveers på tre timer. Alt er så stort og jeg føler meg veldig liten. Verden ville ha vært mye enklere å leve i hvis alle sankket norsk. Jeg lurer på hva jeg tenkte på da jeg bestemte meg for å lære russisk. Hvorfor fant jeg på å reise til Moskva? Det er kaldt her. Vinteren har kommet og vi har ofte kuldegrader. I dag er det f.eks -13 grader. Luften stinker av eksos.Inne lukter det svette, røyk, alkehol, parfyme. Sterket, inntrengende lukter. Av og til lukter det dritt i inngangen til sektoren min. Det er noen av vaktene som ikke vet hva såpe er for noe. Noen ganger kan det lukte godt her, men aldre hos vaktene. Jeg blir ofte kvalm når jeg går forbi dem. Oslo er en luktfri sone i forhold til Moskva.
Allikevel trives jeg her. Moskva er en herlig by, men jeg aner ikke hvorfor. Kanskje fordi det er anderledes. Jeg begynner å bli kjent i byen og det føles godt. Det å mestre en storby gjør meg litt stolt over meg selv. Jeg overlever her selv om befolkningen snakker et rart språk. Jeg bryr meg ikke så mye om trafikken lengre, jeg går på rødt lys og banner når det kommer en bil. Politiet har forsvunnet fra gatebildet, vaktene har blitt usynlige. Jeg gidder nesten ikke å vise adgangskortet lengre. De fleste kjenner meg og vet hvor jeg bor. Vekterne i butikkene er irriterende, men hvorfor bry seg om dem. Så lenge jeg ikke stjeler vil de la meg være i fred. Det eneste jeg fremdeles irriterer meg over er vaktene på kafeene og fyrverkeriet. Nå smeller det ikke hver kveld lengre, men jeg legger alltid merke til det.
Jeg liker å gå tur her. Veien tar aldri slutt. Det er alltid nye områder å utforske. Jeg pleier å ta metoen til en stasjon for å gå til neste stasjon. Slik at jeg sette byen sammen uten å måtte ha samme startpunkt hver gang. Jeg bare håper at jeg ikke havner i feil strøk en dag. Jeg vet ikke hvor en helst ikke skal gå i Moskva. En dag skal jeg hoppe på bussen eller trikken. Jeg har ikke komt så langt enda. Det er alltid verre å ta buss enn metro. Når du tar bussen vet du aldri hvor du ender.
Jeg savner mandagspilsen med koret, men nå har jeg fredagspilsen med ambassaden istedenfor. Det er et godt alternativ. D enne fredagen var jeg der ikke. Jeg var på ballett på det store teateret også kalt Bolshoi. Vi så balletten The briht stream av D.Shostakovich (teksbehandleren jeg bruker nå godtar ikke russiske bokstaver).Uansett denne balletten er i dag en komedie, men den ble laget i sovjettiden og ble sett på som ren propaganda for kollektivbruket (tror jeg) - nå er jeg litt ute å kjøre men jeg tror det handler om at du blir så glad og så full av energi av å jobbe. Når du har fri har du bare lyst til å danse..... Balletten viser også en parodi på forholdet mellom mann og kone...Balletten var morsom og teateret, den nye senen var flott - inntrykket jeg sitter igjen med er vegg- og takmalertier, lysekroner, gipsarmatur . Jeg skulle gjerne ha sett den gamle senen, men den er under oppusning. Tilbake til fredagspilsen. Forrige gang var ikke Hege og Isak der. Jeg visste det på forhånd, men tenkte at nå må jeg tørre å gå på egen hånd. Det ble en flott kveld. Sansynligvis begynner de å bli vant til meg nå. Jeg endte opp på en irsk pub sammen med to av de yngre mennene fra ambassaden. De er på min alder, tror jeg. Dessverre måtte jeg gå tidelig dvs jeg måtte nå siste metro hjem. Ikke fordi jeg må ta siste metro hjem, men fordi jeg skulle til Suzdal dagen etterpå. Jeg hadde avtalt å møte Jim og Tiffany kl 5 på syv neste morgen. Tiffany ringte meg 5 på syv og lurte på hvor jeg var. Jeg lå og sov. ca 6 minutter senere etter en kattevask og tannpuss var jeg nede hos dem. Det var ingen gos start på turen til Suzdal. Jeg blir alltid bilsyk når jeg kjører på landsbygda i Russland. Veiene er så humpete. Manglende toalettbesøk og frokost for ikke å snakke om gryende hodepine, gjorde ikke turen bedre. Men jeg overlevde....Jeg skal skrive mer om Suzdal senere. Først må jeg få tak i noen bilder. Mitt kamera gikk tom for batteri. Jeg satt og lekte med det i bussen så da jeg kom fram fikk jeg bare tatt et par bilder. Noe må en jo gjøre for å glemme at en egentlig er bilsyk.
Jeg forstår fremdeles ikke hvorfor jeg liker meg så godt her i Moskva. Det er bare slik det er. Dere skal derfor vite at når jeg klager så er det alltid med en undertone av kjærlighet til denne stygge-vakre byen .
torsdag 8. november 2007
Nå må jeg skrive om noe annet enn koret.
Jeg føler at jeg henger igjen i korsumpen slik at jeg ikke kommer videre med skrivingen. Nå er jeg jo dataingeniør og må jeg si medfødt med logiske evner. Alt i rett rekkefølge, til riktig tid osv, men en nå er det nok. Livet består av mer enn korturer. Nå er jeg lei av å skrive om koret. Sansynligvis vil dere ikke få høre mer om de. Jeg har bestemt meg for å slutte. De øver tre timer tre ganger i uken og det er bare alt for mye. Spesielt når jeg må synge i aspirant koret. Jeg føler med degradert...jeg er degradert. Da jeg spurte hvor lenge jeg måtte synge i andre klasse svarte de ikke lenge, bare litt tid....jeg har ikke tålmodighet til å vente på denne bare litt til. Det gjør litt vondt å måtte gi opp sangen. Sang er en viktig del av hverdagen min. Alle sier at det finnes jo andre kor, ja det gjør det, men en bruker ganske mange krefter på å begynne i et kor og jeg vet ikke om jeg orker det en gang til. Nå skal jeg iallefall ha en liten pause.
Hva har jeg så gjort denne perioden siden har ligget brakk. Tja..jeg har sovet, spist, stått opp, gått på skolen ....det er slik vi snakker i russisk timene.....Seriøst...jeg har vært på opera. Min andre opera, eller er det den første. Forrige gang så jeg Den glade enke og det er vel egentlig en operette. Vå så ... av ... skrevet av Puskin. Fyll inn det som passer. Det var ikke Spar dame. Jeg husker ikke navnet. Jeg er egentlig veldig dårlig på å huske titler og navn. Opraen handlet om to søstre, som bodde på landet med moren. De forelsket seg i hver sin mann. Den ene mannen, som er hovedpersonen i stykket (og navnet på selve historien) elsker ikke søsteren. Han vil ikke gifte seg og reiser vekk. Stor sorg, grining og fortvilelse hos søsteren. Familien feierer navndagen til en av søstrene og han som ikke elsker danser med den andre søsteren. Han som elsker henne blir veldig sjalu og oppfordrer til duell. Han, som ikke elsker noen (typisk player) dreper selfølgelig han andre. Mer sorg og grining. Årene går og søsteren, hun som ikke ble elsket, har giftet seg og flyttet til st. Petersburg. På en fest treffer hun igjen sin gammle flamme. Nå elsker han henne og hun elsker fremdeles han, men hun er gift med en annen. Hun er en lojal hustru. Mer grining...opera slutt....Unnskyld meg men er alle opraene bygger på like tynne historier....misforstå meg rett. Jeg elsker Pushkin. Men jeg synes at fortellingene hans gjør seg best i en bok...Musikken var bra og jeg hadde en flott kveld. Jeg hadde en billett tilovers og hadde bedt med meg Hege. Vi begynte kvelden med en besdre middag hjemme hos henne. De hadde vært på kjøttmarkedet og kjøpt ribbe. En dag skal jeg også gå på kjøttmarkedet om ikke for noe annet enn å glo. Når du f.eks ber om ribbe der slenger de hele grisen på bordet, slik at du kan velge hvilket stykke du vil ha. Her er det ingen problemer med å vite hvor kjøttet kommer fra...tilbake til opera kvelden. Hege fikk nå treffe de jeg studerer sammen med. Jeg tror hun synes det var en merkverdig opplevelse (kan en si det..). De hilste på henne, men viste ellers ingen interesse for henne. Hun kunne ha vært min skygge. Jeg må innrømme at jeg ble litt flau på de andres vegne. Etter operaen ble Camillo, østerrikeren, med på kafe og der traff vi Isak. Jeg tror de hadde en hyggelig tid sammen. De snakket iallefall sammen på wiener dialekt. Tilbake til operaen. Vi var på den nye operaen. En liten, men veldig vakker bygning. Rosetter og gips på veggene. Kunne vært en del av min leilighet. Det hadde vært noe....Billettene kostet bare 350 rubler, under 100kr. Dette var min første musikalske opplevelse her i Moskva. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke har vært på flere konserter. Utvalget er stort, og det er mulig å få tak i billige billetter. Jeg har ligget i dvale. For å rette på dette bestemte jeg meg for å gå på noen konserter på konservatoriet (ett av dem, det er sikker flere av de kjenner jeg Moskva rett...). I forrige uke var det skandinavisk musikkfestival der, sponset av ambassaden eller var det Hydro....Jeg leste programmet og bestemte meg for å gå på konsert lørdagskveld og mandag formiddag (det var nasjonaldagen deres på mandag og vi hadde fri.). For å russifisere hode mitt litt skulle jeg gå på en russisk konsert på søndagen. En ordentlig konsert helg. Hva skjedde.....jeg prøvde å kjøpe billetter fredag ettermiddag, men hun i kassen sa ett eller annet rasende fort og viftet meg vekk..ja,ja, tenkte jeg...jeg får prøve igjen i morgen. For å komme over nederlaget gikk jeg på fredagspilsen til ambassaden. Jeg hadde nok endt opp der uansett, det begynne å bli en vane. Stemningen var god da jeg kom. Astrid var der. Hun er admin. på ambassaden i Brussel, men mannen jobber på ambassaden i Moskva. De pendler.....nå ja. Vi ble enige om at neste gang hun kommer skal damene ( jeg er endel av de) gå på en bannja...type badstu men bare mye mer....Dette var et sidesprang og det kommer flere. Hege og Isak skulle møte en russisk venn senere og de inviterte Astrid m/mann + en gjest og meg på restaurang. Vi koste oss, spiste tapas og drakk rødvin. Astrid anbefalte meg å søke på en stilling i Brussel. Jeg skal gjøre det, men det er jo ikke sikkert at jeg får den. Hvis jeg får den kan det være at oppholdet mitt her blir på ett halvt år istedenfor ett...hvem vet..Dette var sidesprang nummer to. Etter middagen endte noen av oss hjemme hos Hege og Isak. Jeg kom meg ikke hjem før lørdag formiddag og krøyp da rett til sengs...jeg vil ikke fortelle mer om den natten..den er sensurert ....poenget er at jeg ikke fikk kjøpt billetter på lørdagen. Jeg sov meg igjennom konserten lørdag kveld og søndag formiddag, men jeg fikk med meg konserten mandag formiddag. Noen studenter fremførte verker av Grieg, Sibelius (er ikike han finsk eller er jeg helt på jordet...) samt noen svenske viser. Programmet er nederst på siden (for de som kan lese russisk). De sang Nystedt...det var så utrolig bra. Jeg satt der og sang for meg selv. Storkoste meg og fikk litt hjemlengsel. Konserten var gratis og det var derfor jeg ikke fikk kjøpt billetter på fredagen. Hun fortalte meg rett og slett at jeg bare kunne møte opp ved inngangen til konsertsalen før kl 1400. Det tok meg to døgn før jeg forstod det. Har er tipse til dere. Studentene på konservatoriet holder et høyt nivå og de har ofte gratis konserter. Bare møt opp og nyt musikken. Ett annet tips...ikke drikk russisk sjampange (er det slik det skrives) før du går inn for å høre en to timers lang opera. Operaen er vanligvis på tre timer, men vi var på kortversjonen. Det var jeg glad for. Det boblet i hele kroppen.....
Her er programmet:
К. НИЛЬСЕН (1865–1931)
Commotio для органа
Исполняет Марина ВОИНОВА
Из сборника Pie cantiones
(финская сокровищница средневековых песнопений, 1582)
Aetas Carmen для вокального ансамбля a cappella
Puer natus in Bethlehem для вокального ансамбля a cappella
Cedit hiems для вокального ансамбля a cappella
Jucundare для вокального ансамбля a cappella
Halleluja для хора и органа
Я. СИБЕЛИУС
Be still, my soul! для хора и органа
Исполняют:
BACH-CONSORT в составе:
Галина КНЫШ (сопрано),
Юлия МИККОНЕН (меццо-сопрано),
Андрей КРАСАВИН (тенор),
Антон ТУТНОВ (бас-баритон)
Партия органа — Марина ВОИНОВА
Э. ГРИГ
«Танец эльфов», соч. 12 №4
Вальс, соч. 38 №7
«Кобольд», соч. 71 №3
В переложении для квартета флейт
Святослава Голубенко
Исполняют:
Лауреат международного конкурса
Квартет флейт «СИРИНКС» в составе:
Святослав ГОЛУБЕНКО
Антон ПАИСОВ
Ирина СКУРАТОВА
Павел СТУДЕННИКОВ
Л. НОРМАН (1831–1885)
Мотет для хора и органа
Э. ГРИГ
Wie bist du doch schon, мотет для хора без сопровождения
К. НЮСТЕД (род. 1915)
Messa brevis для хора без сопровождения
Sing and rejoice для хора без сопровождения
В. СТЕНХАММАР (1871–1927)
I Seraillets Have для хора без сопровождения
Датская народная песня
Kærlighedsrosen («Самая прекрасная из роз»)
в обработке Й. Йерсилда
Шведские народные песни
Uti vår hage
Och jungfrun hon går i ringen
Hva har jeg så gjort denne perioden siden har ligget brakk. Tja..jeg har sovet, spist, stått opp, gått på skolen ....det er slik vi snakker i russisk timene.....Seriøst...jeg har vært på opera. Min andre opera, eller er det den første. Forrige gang så jeg Den glade enke og det er vel egentlig en operette. Vå så ... av ... skrevet av Puskin. Fyll inn det som passer. Det var ikke Spar dame. Jeg husker ikke navnet. Jeg er egentlig veldig dårlig på å huske titler og navn. Opraen handlet om to søstre, som bodde på landet med moren. De forelsket seg i hver sin mann. Den ene mannen, som er hovedpersonen i stykket (og navnet på selve historien) elsker ikke søsteren. Han vil ikke gifte seg og reiser vekk. Stor sorg, grining og fortvilelse hos søsteren. Familien feierer navndagen til en av søstrene og han som ikke elsker danser med den andre søsteren. Han som elsker henne blir veldig sjalu og oppfordrer til duell. Han, som ikke elsker noen (typisk player) dreper selfølgelig han andre. Mer sorg og grining. Årene går og søsteren, hun som ikke ble elsket, har giftet seg og flyttet til st. Petersburg. På en fest treffer hun igjen sin gammle flamme. Nå elsker han henne og hun elsker fremdeles han, men hun er gift med en annen. Hun er en lojal hustru. Mer grining...opera slutt....Unnskyld meg men er alle opraene bygger på like tynne historier....misforstå meg rett. Jeg elsker Pushkin. Men jeg synes at fortellingene hans gjør seg best i en bok...Musikken var bra og jeg hadde en flott kveld. Jeg hadde en billett tilovers og hadde bedt med meg Hege. Vi begynte kvelden med en besdre middag hjemme hos henne. De hadde vært på kjøttmarkedet og kjøpt ribbe. En dag skal jeg også gå på kjøttmarkedet om ikke for noe annet enn å glo. Når du f.eks ber om ribbe der slenger de hele grisen på bordet, slik at du kan velge hvilket stykke du vil ha. Her er det ingen problemer med å vite hvor kjøttet kommer fra...tilbake til opera kvelden. Hege fikk nå treffe de jeg studerer sammen med. Jeg tror hun synes det var en merkverdig opplevelse (kan en si det..). De hilste på henne, men viste ellers ingen interesse for henne. Hun kunne ha vært min skygge. Jeg må innrømme at jeg ble litt flau på de andres vegne. Etter operaen ble Camillo, østerrikeren, med på kafe og der traff vi Isak. Jeg tror de hadde en hyggelig tid sammen. De snakket iallefall sammen på wiener dialekt. Tilbake til operaen. Vi var på den nye operaen. En liten, men veldig vakker bygning. Rosetter og gips på veggene. Kunne vært en del av min leilighet. Det hadde vært noe....Billettene kostet bare 350 rubler, under 100kr. Dette var min første musikalske opplevelse her i Moskva. Jeg kan ikke fatte at jeg ikke har vært på flere konserter. Utvalget er stort, og det er mulig å få tak i billige billetter. Jeg har ligget i dvale. For å rette på dette bestemte jeg meg for å gå på noen konserter på konservatoriet (ett av dem, det er sikker flere av de kjenner jeg Moskva rett...). I forrige uke var det skandinavisk musikkfestival der, sponset av ambassaden eller var det Hydro....Jeg leste programmet og bestemte meg for å gå på konsert lørdagskveld og mandag formiddag (det var nasjonaldagen deres på mandag og vi hadde fri.). For å russifisere hode mitt litt skulle jeg gå på en russisk konsert på søndagen. En ordentlig konsert helg. Hva skjedde.....jeg prøvde å kjøpe billetter fredag ettermiddag, men hun i kassen sa ett eller annet rasende fort og viftet meg vekk..ja,ja, tenkte jeg...jeg får prøve igjen i morgen. For å komme over nederlaget gikk jeg på fredagspilsen til ambassaden. Jeg hadde nok endt opp der uansett, det begynne å bli en vane. Stemningen var god da jeg kom. Astrid var der. Hun er admin. på ambassaden i Brussel, men mannen jobber på ambassaden i Moskva. De pendler.....nå ja. Vi ble enige om at neste gang hun kommer skal damene ( jeg er endel av de) gå på en bannja...type badstu men bare mye mer....Dette var et sidesprang og det kommer flere. Hege og Isak skulle møte en russisk venn senere og de inviterte Astrid m/mann + en gjest og meg på restaurang. Vi koste oss, spiste tapas og drakk rødvin. Astrid anbefalte meg å søke på en stilling i Brussel. Jeg skal gjøre det, men det er jo ikke sikkert at jeg får den. Hvis jeg får den kan det være at oppholdet mitt her blir på ett halvt år istedenfor ett...hvem vet..Dette var sidesprang nummer to. Etter middagen endte noen av oss hjemme hos Hege og Isak. Jeg kom meg ikke hjem før lørdag formiddag og krøyp da rett til sengs...jeg vil ikke fortelle mer om den natten..den er sensurert ....poenget er at jeg ikke fikk kjøpt billetter på lørdagen. Jeg sov meg igjennom konserten lørdag kveld og søndag formiddag, men jeg fikk med meg konserten mandag formiddag. Noen studenter fremførte verker av Grieg, Sibelius (er ikike han finsk eller er jeg helt på jordet...) samt noen svenske viser. Programmet er nederst på siden (for de som kan lese russisk). De sang Nystedt...det var så utrolig bra. Jeg satt der og sang for meg selv. Storkoste meg og fikk litt hjemlengsel. Konserten var gratis og det var derfor jeg ikke fikk kjøpt billetter på fredagen. Hun fortalte meg rett og slett at jeg bare kunne møte opp ved inngangen til konsertsalen før kl 1400. Det tok meg to døgn før jeg forstod det. Har er tipse til dere. Studentene på konservatoriet holder et høyt nivå og de har ofte gratis konserter. Bare møt opp og nyt musikken. Ett annet tips...ikke drikk russisk sjampange (er det slik det skrives) før du går inn for å høre en to timers lang opera. Operaen er vanligvis på tre timer, men vi var på kortversjonen. Det var jeg glad for. Det boblet i hele kroppen.....
Her er programmet:
К. НИЛЬСЕН (1865–1931)
Commotio для органа
Исполняет Марина ВОИНОВА
Из сборника Pie cantiones
(финская сокровищница средневековых песнопений, 1582)
Aetas Carmen для вокального ансамбля a cappella
Puer natus in Bethlehem для вокального ансамбля a cappella
Cedit hiems для вокального ансамбля a cappella
Jucundare для вокального ансамбля a cappella
Halleluja для хора и органа
Я. СИБЕЛИУС
Be still, my soul! для хора и органа
Исполняют:
BACH-CONSORT в составе:
Галина КНЫШ (сопрано),
Юлия МИККОНЕН (меццо-сопрано),
Андрей КРАСАВИН (тенор),
Антон ТУТНОВ (бас-баритон)
Партия органа — Марина ВОИНОВА
Э. ГРИГ
«Танец эльфов», соч. 12 №4
Вальс, соч. 38 №7
«Кобольд», соч. 71 №3
В переложении для квартета флейт
Святослава Голубенко
Исполняют:
Лауреат международного конкурса
Квартет флейт «СИРИНКС» в составе:
Святослав ГОЛУБЕНКО
Антон ПАИСОВ
Ирина СКУРАТОВА
Павел СТУДЕННИКОВ
Л. НОРМАН (1831–1885)
Мотет для хора и органа
Э. ГРИГ
Wie bist du doch schon, мотет для хора без сопровождения
К. НЮСТЕД (род. 1915)
Messa brevis для хора без сопровождения
Sing and rejoice для хора без сопровождения
В. СТЕНХАММАР (1871–1927)
I Seraillets Have для хора без сопровождения
Датская народная песня
Kærlighedsrosen («Самая прекрасная из роз»)
в обработке Й. Йерсилда
Шведские народные песни
Uti vår hage
Och jungfrun hon går i ringen
onsdag 7. november 2007
Noen bilder fra korturen - oppdatert
Stunt konsert i en liten russisk kirke.
Tja...det var i denne lille landsbyen de hadde konserten. Typisk russisk bussholdeplass??
Kirken de sang i...
Hotellet vi bodde på.
Slik så det ut inni...
..og slik....dette er et relativt nytt hotell.....
Annonse for konserten..
Min rom kamerat....
Flere korvenner..svenske..russisk kvinne..og tysker....de er alle veldig hyggelige....
Er det ikke vakkert. Byen er ikke noe særlig, men den ligger ved en flott innsjø. Jeg ville ha reist hit om sommeren for å bade.
Typisk boligområde.....men joda de har blokker og asfalterte veier her også, men det er ikke så morsomt å ta bilde av...
En typisk gate i en russisk småby....
Kirken...klosteret...eller var det internatt skole.......her ser dere et lite bilde av det kristne fellesskapet vi besøkte.....
Bildene under er fra museet. Her er det bare å gjette...hva er dette....
Biblioteket....
Slik ser det ut når 40 stk skal inn i et lite rom samtidig....
Her kommer sommerfuglene....
Det er flere av de...
Slutt på museet...
Gatebilde - tatt fra hotellet
Litt reklame...det var i denne bygningen de hadde den store konserten
Konsertbilder.
Typisk russisk korantrekk...jeg synes jeg ser GOKK stille i i disse draktene.
Mennene hadde faktisk smoking.....ikke dress...
De graver seg ned i notene..noen som kjenner seg igjen...sjekk bassene...
Eller var det et partimøte vi var på.....her kommer reklamen.....
Nå får jeg ikke lastet opp flere bilder..dette begynner å irritere meg....
Abonner på:
Innlegg (Atom)