Endelig litt om korturen...eller ikke...

Jeg har vært litt sløv de siste to ukene, hverdagen har kommet snikende og jeg har latt det skje. Det betyr å stå opp tidelig, gå på skolen i tre timer, gå hjem, lage mat, kjede seg i noen timer mens en lurer på hva en skal gjøre, gjøre lekser eller ikke, kanskje gå tur, gå til internett kafeen (men glemmer å skrive i bloggen), sitter på rommet for å vente på at en eller annen skal installere internett (jeg har fremdeles ikke internett..), han kom..så macen min...og gikk...., ikke helt, han ringte til en kamerat som skulle komme dagen etter, han kom aldri, dermed måtte jeg tilbringe to kvelder på mitt lille rom...ufrivillig...jeg ble så rastløs at dagen etter gikk jeg til sentrum, fra universitetet til Kreml tar det ca to timer å gå, det var en herlig tur (bortsett fra slutten da jeg måtte sluke mange liter med eksos), fantasien min løp løpsk fordi jeg traff bare svartkledde russiske menn, de ble alle omgjort til spioner (himmel..hvorfor skulle noen spionere på meg..snakk om å være sjølvsentrert(kan en si det!)), uansett min fantasi og jeg hadde en spennende tur, helt til jeg ble skremt av en statue da måtte jeg bare stoppe opp å le litt, min konklusjon på turen er at alle (hrm et fy ord i sosialantropologien) russiske menn har svarte vinterklær.

Ja, det var vinter her i noen dager, snø og gode greier. Vi frøys og frøys, timene ble avlyst pga manglende varme i klasserommet, det er vel som bilkaoset i Oslo første snødagen, alle vet at den kommer, men alle blir like overrasket hvert år. Snø, her! Uansett, jeg ble kald og hadde bare en tanke i hodet. Jeg må finne en pub og varme meg litt. Egentlig var jeg på vei til fredagspilsen, men jeg var litt usikker på om jeg ville gå fordi jeg hadde ingen avtaler og jeg viste ikke om jeg ville treffe noen kjente. Jeg så en pub, trodde jeg, og krysset gaten. Det er en type seksfelt vei så her krysser en gaten med hjertet i halsen. Det viste seg å være en gullsmed foretning forkledd som en irsk pub..Dermed måtte jeg fortsette å gå, jeg skal inrømme at jeg var litt sliten. Men Arabat var ikke så langt unna så jeg gikk dit. Fant fram uten å ha gått i dette området tidligere. Det er moro når retningssansen virker. Selv om jeg av og til glemmer at moskva er bygd i sirkler. Jeg gikk inn på Mac kafe og fikk meg en varm kopp kafe. Yepp, det er Mac Donalds...Deretter gikke turen til puben. Dette begynner å ligne på russisk timene. Hva gjorde du i går, Hildegunn? Jeg var der, etterpå gjorde jeg det.....På puben var det ingen jeg kjente godt, men en av vaktene ved ambassaden kejnte meg igjen så det gikk greit. Jeg fikk lov til å sitte ned. Etter en stund kom Isak og Hege og vi tre endte opp på en fransk restaurant sammen med to av deres russiske venner. Nei, jeg drakk ikke vodka og jeg reiste hjem med metroen. Uansett det var en veldig hyggelig fredag og selv om vi ikke drakk vodka så drakk vi det som en pleier å drikke på en fransk restaurant. Jeg var med andre ord litt sliten på lørdagen. Lørdag kveld hadde jeg avtalt å gå ut med en av jentene i gruppa. Til slutt var vi en amerikaner, en finne, to svensker (ikke de som ikke kunne bestemme seg, det kryr av svensker her..), en fra Kasakstan og meg. Vi skulle til en nattklubb som heter propaganda, men vi kom ikke inn. Eller han fra Kasakstan kom ikke inn. Så lenge du er utlending og snakker engelsk og ikke er asiatisk og ikke afrikansk kommer en inn overalt. Det er utrolig mye rasisme her i Moskva. Vi endte til slutt på et diskotek som heter Bestemor. Jeg må inrømme at det er lenge siden jeg har vært på diskotek av denne typen. Det var et rom der alle hoppet opp og ned tett inntil hverandre. Etter en time var jeg temmelig lei, men jeg ville ikke oppføre meg som en sur gammel dame så jeg ble til de andre ville hjem. Da var kl tre om natta. Jeg er mer glad i disse stedene der de har flere rom du kan vandre mellom, rom med ulik type musikk. Søndagen oppholdt jeg meg frivillig på rommet. Denne helgen skal jeg ta det med ro. Dette har ingenting med korturen å gjøre, men av og til må en bare skrive ned det som kommer ut av fingene.

Hva annet har jeg gjort disse ukene....vi har fritert mars bars...sjokolade..jeg opplevde det som et typisk student prosjekt satt igang av guttene i gruppa, jeg hadde aldri kommet på å gjøre dette selv og jeg kommer nok aldri til å gjøre det igjen..det var litt for søtt for meg..vi prøvde å drikke litt øl til men da fikk vi kjeft av vakten..det er ikke lov å drikke alkehol offentlig på universitetsområdet...bare på rommet..det er som å gå tilbake til ungdommen...da jeg kom tilbake fra korturen, kl 24:15 fikk jeg kjeft fordi jeg kom etter stengetid...merkelignok får vi ikke kjeft da vi kom forseint på lørdagsnatta...det er litt som å være 16 år igjen..

I går bestemte vi oss for å dra ned til markedet, som ligger to metrostasjoner fra universitetet. Målet var å kjøpe noen varme klær. Turen begynte dårlig, jeg måtte vente en time på guttene før de var klare. Vanligvis ville det ha vært helt greit, men markedene stenger i 3-4 tiden. Vi hadde derfor dårlig tid. Da vi skulle gå ut av metroen valgte vi feil utgang så vi måtte gå ca 15 min før vi kom til markedet. Der ble vi møtt av politi, sivilforsvaret (eller hva det nå heter her i Russland) og militæret. Merkedet ligger rett ved siden av en stadion og i går spilte Russland mot England der. For å komme inn måtte vi ha billett. Mens vi stod der og grublet over hva vi skelle gjøre ble vi kontaktet av en russer, jeg tror han ville selge oss billetter til kampen. Vi ville ikke ha, men vi spurte om veien til markedet. Han forklarte at vi måtte gå lengre til venstre. Vi la avgårde, forbi vakter og mengder av militære. Gruppe etter gruppe med unge menn i uniform kom mot oss. Alle glodde på oss, men ingen stoppet oss. Vi valgte å være stille slik at de ikke skulle ta oss for å være engelskmenn. Dette var faktisk en morsom opplevelse. Vi vandret rett inn i leiren deres, som for anledningen var plassert på fortauet. Der satt de og spiste mens vi vandret mellom utstyret deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så beglodd. Jeg merker at jeg begynner å miste norsken, vet ikke hvordan ord skal staves lengre. Det var en digresjon. Vi fant en inngang, gikk forbi alle vaktene og plutsxelig var vi inne på stadionområdet. Jeg må le av det russiske vaktholdet. Det krydde av vakter og vi ble stoppet ved en port, mens en annen port var helt åpen. Kanskje de trodde at ingen ville vandre gjennom leiren deres....Nå, ja, markedet var stenkt selvfølgelig. De ventet innrykk av 30000 mennesker. Vi gikk hjem, jeg klarte å overtale guttene til å gå opp åsen istedenfor å gå tilbake til metroen. Det tok ca 30 min. Jeg synes ikke at det er særlig langt, men vi måtte klatre opp en bratt ås så det var litt slitsomt. God trening. Det er foresten veldig vakkert i dette området rundt spurvehøyden. Utsikten på toppen er verdt en liten klatretur. Nå ser jeg denne utsikten hver dag fra universitetet, men jeg blir aldri lei den. Anbefales på det sterkeste.

Her er en annen anbefaling..tror jeg..I julen får jeg besøk av Mariann (min søster), Arthur (min svoger) og Mikael (hans sønn) og istedenfor å betale ca 1500 kr pr.pers pr.natt for et hotellrom leier vi en leilighet i sentrum. Vi har valgt å leie en 3-roms leilighet som ligger veldig sentralt. Den er derfor litt dyr, men allikevel mye billigere enn hotell. Vi betaler ca 1400 kr per natt for loeiligheten. Dermed sparer vi 3*1500 kr per natt. Det finnes billigere leiligheter..Avisen Moscow times har endel linker til firmaer som har korttidsutleie av leiligheter.

Fritering av sjokolade...: