Jeg må skrive litt mer om lørdag kveld. Dette var første gangen jeg fikk kontakt med koret, vanligvis snakket jeg bare med Gustav og Sebastian. Menn, kvinner, gutter og jenter som ikke torde/ ville (velg selv) snakke med meg tidligere, tok kontakt og ikke minst jeg tok kontakt med de. Jeg kan jo skylde på vodkaen, men jeg tror også at det skyldtes fellesskapet vi hadde denne kvelden. Jeg sang med på sangene selv om jeg ikke kunne teksten, vi fleipet og lo. Vi drakk. Mine bohem venner (jeg husker ikke navnene deres) prøvde å lære oss noen russiske drikkeviser. Kommentaren til slutt var at selv om vi ikke snakker samme språk så forstår vi hverandre. Vi kan leke sammen. En skjønner om en liker personen eller ikke. Denne kvelden merket jeg godt respekten de yngre har for de eldre her i Russland. For ikke å snakke om omvendt. Da er det ikke snakk om respekt. Når en er sammen med russere merker en også forskjellen på kvinner og menn. Jeg merker at dirigenten behandler meg, som kvinne annerledes enn han behandler f.eks Gustav. Meg gidder han nesten ikke å hilse på og han snakker aldri med meg. Det siste kan skyldes språkbarrieren. Vi får se når min russisk utvikler seg. Denne kvelden rottet de eldre mennene seg sammen. De snakket ikke med noen andre, de var heller ikke med på festlighetene. Satt bare der som noen tause statuer. Det ville aldri skjedd i GOKK. Jeg spurte min rom kamerat hvorfor de ikke snakket med disse mennene og hennes svar var at hun ikke torde. Nå er hun veldig ung, kanskje 18-19 år. Men det er noe i det. Hvis en skal snakke til eldre så skal en iallfall snakke i høflig form. Jeg driter meg ut på dette hele tiden. Her er det vanlig å kalle oss kvinner, unge sådan, for du unge dame. Det irriterer meg fordi dette er veldig uhøflig i Norge. Jeg kan derfor forstå at noen blir irriterte når jeg er dus med de når de ikke er det med meg.
Søndag morgen. Frokost blir servert kl 9. Det er tidelig når en har festet kvelden før, selv når en slutter av ved midnatt. Dette er første gangen jeg spiser en typisk russisk frokost siden jeg kom til Moskva. Jeg har spist det før. Har jo vært på elvecruise og der spiste vi russisk frokost hver morgen. Den består av grøt, noen skiver med ost og te. Jeg liker ikke te om morgningen, så jeg gikk for å kjøpe kaffe. Da den var ferdig skulle vi dra. Jeg måtte derfor styrt drikke en varm kopp kaffe. Det var ingen god begynnelse på morningen. Jeg kjente fremdeles ikke til programmet for turen, vel nå hadde jeg jo opplevd lørdagen, så en kan vel si at jeg kjente til de planene. Men de er ikke viktige lengre. Vi kjørte buss, ut på tur igjen. Besøket denne gangen gikk til en internatskole drevet av kirken. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Stedet virket litt som et evangeliesenter. Skolen var for barn med problemer eller barn som ikke kunne bo hjemme. De barna som jobbet denne formiddagen, var alle kledd i uniform. Guttene hadde militær uniform. Jeg synes det er litt rart. Denne knytningen mellom kirke og militæret. Da vi spurte svarte de at det var for å lære disiplin. Sikkert sant det, men vi så et bilde der disse guttene 10-12 år gamle prøvde maskinpistoler. Vi tenkte det verste med en gang, men det kan jo være at de en gang var på besøk i en militærleir. Hvem vet. På denne skolen hadde de et relativt stort museum, spesielt når en tenker at det faktisk ligger litt usentralt. Det var et merkelig museum. Rom med gamle vevstoler, blandet med jordprøver og utstoppede dyr. Rom med malerier, ett med utstoppede insekter, sommerfugler, skjell og fisker. Rart å se utstoppede fisker. Et av rommene var fult av funn fra middelalderen, potteskår og glass. Vi lurte litt på hvorfor de hadde dette der. En gang var full av fotografier. Den likte jeg. Bildene var tatt av en dyktig fotograf. En annen gang bestod av drakter og utstyr fra kosmos sammenblandet med historieplakater om Skottland. Museet minnet litt om en gammel kjøphandel. En plass der de har litt av alt. Etter omvisningen som tok sin tid (prøv å stable ca 40 mennesker i små rom, kø både inn og ut også kalt kork), hadde koret en liten konsert. Dette er stunt konsert nummer to. Kvaliteten var synkende. Nå hadde de en fest bak seg samt en langvarig, og sikkert kjedelig for noen, museumstur. Nå traff ikke sopranene og tenorene de høye tonene. Vi, groupiene, gadd ikke å høre på denne konserten.
Etter middag gikk turen til konserthallen i byen. I følge min rom kamerat var denne bygningen nøyaktig lik konserthallen i hennes hjemby. Samme arkitektur, samme interiør. Til og med sceneteppet var det samme. Prøven er den verste jeg har hørt på lenge. Jeg sovnet, men det forteller vel mer om hvor trøtt jeg var. Jeg regner med at de andre var like trøtte. Jeg har ett filmopptak av oppvarmingen men jeg vet ikke om jeg vil legge den ut på nettet. Det er disse rettighetene da....men den er veldig morsom...kanskje den kommer....Vi var litt skeptiske til hvordan koret ville greie konserten, men de skjerpet seg. Konserten var ikke så ille, den var faktisk ganske god. Litt stram i formen, ingen leken konsertmester der, men jeg tror kanskje det er vanlig her i Russland. Det viste seg at konserten var sponset av Russlands største parti og det var en overraskelse. Etter noen undersøkelser viste det seg at hele korturen var sponset av dette partiet. Jeg likte og liker fremdeles ikke det. Jeg er ikke spesielt glad i dette partiet, men uansett så liker jeg ikke å bli sponset av et politisk parti. Uansett hvem det er. Var jeg på en kortur eller var det er politiskmøte......En representant fra partiet filmet konserten og han filmet publikum. Nå er jeg altså for alltid dokumentert som en støttespiller til dette partiet...eller er dette å dra den litt langt. Jeg må innrømme at jeg hadde veldig lyst til å snu ryggen til kamera da han filmet meg. Jeg regner med at dette var endel av valgkampen.
Hjemturen gikk på to timer, heldigvis, koret var gira etter konserten og de fortsatte å synge i bussen. I begynnelsen var det hyggelig, men etter to timer med russiske viser var jeg en smule lei. Typisk symptom på overdose. Vi, utlendingene begynte å synge engelske sanger.....det hjalp ikke...russerne bare fortsatte og fortsatte. Nå skal det nevnes at vi etter konserten hadde en liten piknik i bussen med matpakke og drikke; rødvin, hvitvin og vodka...jeg glemte saften....Det var slutten på denne turen. Nå må jeg stikke. Skal på korøvelse. Bilder kommer snart...
torsdag 25. oktober 2007
tirsdag 23. oktober 2007
Kortur til Переславль-Залесский
Da er det bare å lære seg de russiske bokstavene. Jeg skal hjelpe...П=p, p=r, c=s, л=l (som i Lene), B=v, ь sier at л skal uttales høyt. Hva blir det da..Pereslabl....Det er en by utenfor Moskva (selvfølgelig) som ligger på den kjente Golden Ring. Byen er en typisk russisk by, ikke så mye å si om den, men jeg skal legge ut noen bilder slik at dere kan få et lite inntrykk. Byen hadde en ting som jeg likte, den lå ved en innsjø og det var deilig å se litt rent vann etter å ha vært månder i Moskva.
Jeg viste veldig lite om turen på forhånd. I grunnen ingenting. På en øvelse samlet en ung dame (veldig vanlig ord i Russland) inn 1500 rubler. Jeg betalte og dermed var jeg påmeldt på turen. Vi var fire utlendinger som var med som tilskuere, type korenker. Oppmøte var kl 9:00 ved metro stasjonen вднх (prøv å utalle dette navnet...Hint..putt inn noen e-er). в=kjenner dere, д=d, н=n, х=eksisterer ikke på norsk (svelg en potet og prøv å si cha). Oppmøte var før 9, bussen skulle gå kl 9. Jeg satte meg inn i bussen, hilse høflig, snakket litt med Gustav (svensken, de er overalt) og fant meg et ledig sete. Er ikke dette spennende. Poenget er at bussen gikk kl 9:30. Vi kunne ha sovet litt lengre. For å rekke fram i tide måtte jeg stå opp kll 7. Det er tidelig på en lørdag spesielt når en har vært ute kvelden før. Vi kom nå oss avgårde. Det viste seg at bussen var for liten. Vanskelig dette med antall hoder og antall seter. Her viste russerene å være veldig høflige. Vi, utlendingene fikk alltid sitteplass. Klokken 9:35 begynte de å servere drikke. Saft, rødvin, vodka.....her kommer min første tabbe...nei, jeg drakk meg ikke full på vodka...jeg hadde glemt å ta med meg ett glass. Hvordan kunne jeg vite at det var en nødvendighet på russiske korturer. Et tips til GOKK når dere er i Polen, ta med plastglass...Jeg fikk smake litt rødvin av naboen. Det holdt for meg, Var ikke helt klar for alkehol en lørdag morgen. Vi sneglet oss avgårde i ca 10km i timen. Turen fram tok 4 timer, tilbake turen tok 2 timer. Dere skjønner sikkert at farten var ikke høy. Det var ikke pga de stående korsangerene...kø, kø, kø, Moskva er kjent for det. Hvis det skjer en bilulykke her må bilene bli stående til politiet kommer. Da blir det kø. Hva gjør en så når en sitter i kø. Stemningen på bussen var litt, hva skal jeg si, rolig. Alle var litt trøtte. Jeg ble en kikker. Hva gjør de i bilen i den andre filen...noen leste avisen, sndre strikket, spiste, snakket i mobilen, snakket sammen..stort sett det en gjør i en bilkø i Oslo. Jeg har et litt morsomt bilde fra denne snegleturen, jeg synes at det er morsomt. Først litt bakgrunnshistorie. Politiet kjører fremdeles i sine små firkanta Ladaer. Jeg bare elsker disse bilene. De er så søte. Tenkt dere en liten lada med blålys. Inni sitter tre store russiske politimenn. Det ser ut som om de har blitt stuet sammen i en boks. Jeg legger alltid merke til disse bilene. Nå kom det en kjørende mot oss med blålys, bak denne lille søte bilen kom det en stor millitær lastebil, etterfulgt av flere av samme type, en tanks på hjul (jeg vet ikke hva de heter), flere busser med soldater, enda flere lastebiler. Helt bak kommer enda en av disse søte små politibilene. Det så en smule komisk ut. Jeg kan skjønne at militæret trenger politibeskyttelse, men jeg tror jeg ville ha valgt noen andre politibiler enn ladaen. Det er jo bare å puffe de ut av veien..
Tilbake til korturen. Vi kom fram, ble innkvartert på rommene, jeg delte rom med to hyggelige alter..når jeg tenker meg om så var jeg nesten bare sammen med alter på hele turen..de er hyggelige disse altene. Vi spiste en heller dårlig lunsj, den var så dårlig at vi bestemte oss for å samle inn litt mer penger slik at vi kunne høyne standarden litt. Etter lunsj var det på ny ut på tur. Vi skulle til en liten landsby for å synge i en kirke. Det var da jeg ga koret kalle navnet stuntkoret AS. De kom, gikk inn i kiken og sang tre sanger, gikk igjen, reiste tilbake. Feridg med oppdrag. De sang ganske så bra tatt i betrakning at de hadde kjørt buss i flere timer, ikke varmet opp, druket rødvin, vodka....osv. Midt mellom disse to plassene, byen og landsbyen, kjørte vi forbi noen boder. Det er vanlig at disse bodene selger frukt og grønnsaker, men neida. Her solgte de teddybjørner. Store og mange teddybjørner, teddybjørnstoler. Det var bod etter bod med teddybjørner på begge sider av veien. Hvorfor selger de teddybjørner midt uti igensteder? De kan ikke ha mange kunder. Ellers består landsbygda, sett fra veien, utenfor Moskva av trær, trær, trær og noen åkrer bare avbrutt av små landsbyer, mer trær. Det er alt.
Da vi kom tilbake til hotellet fikk vi noen timers pause. Jeg hørte tallet åtte og regnet med at bussen ville kjøre til restauranten da. Nei da, kvart på åtte var tidspunktet. Det er ikke lett å få med seg alle detaljene. Nå må jeg lære klokken på russisk. I pausen var jeg sammen med Gustav (svensk), Sebastian (tysk) og Maria (tror jeg, russisk). Vi hadde en hyggelig stund på en liten italiensk kafe. Ja, de er internasjonale utenfor Moskva også.
Om kvelden hadde vi fest. Ordentlig korfest. Det var buffet med mange småretter. På bordet stod en kanne med saft, jeg vet ikke hvorfor den var der, rødvin, hvitvin og vodka. Gustav ville begynne med vodkaen, men fikk streng beskjed om at i Russland begynte en med det svake og jobbet seg oppover. Det svake var da vinen, saften ble ignorert. Vi hadde det kjempe morsomt. Sang og danset hele kvelden. Det var et danseband der av typen høyfjellsdanseband. Det var litt sært. De var på jobb og tok ikke hensyn til koret så det ble en liten konkuranse. Vi sang en sang, de spilte en sang, vi sang, de spilte osv...etterhvert ble vi ferdig med å synge og da overtok de. Det ble dans...kl 12 reiste dirigenten seg og sa at nå var festen over. Husk konserten imorgen. Alle gikk lydig tilbake til hotellet. Det er tydelig at han har autoritet. Denne kvelden tilbrakte jeg sammen med to av bohemene i koret. De er bare herlige. Mennesker som liker å leke, liker spontanitet. De fant alltid på en eller annen lek av typen teatersport. Det var morsomt.
Nå må jeg slutte. Har ikke mer batteri igjen. Søndag kommer snart...
Jeg viste veldig lite om turen på forhånd. I grunnen ingenting. På en øvelse samlet en ung dame (veldig vanlig ord i Russland) inn 1500 rubler. Jeg betalte og dermed var jeg påmeldt på turen. Vi var fire utlendinger som var med som tilskuere, type korenker. Oppmøte var kl 9:00 ved metro stasjonen вднх (prøv å utalle dette navnet...Hint..putt inn noen e-er). в=kjenner dere, д=d, н=n, х=eksisterer ikke på norsk (svelg en potet og prøv å si cha). Oppmøte var før 9, bussen skulle gå kl 9. Jeg satte meg inn i bussen, hilse høflig, snakket litt med Gustav (svensken, de er overalt) og fant meg et ledig sete. Er ikke dette spennende. Poenget er at bussen gikk kl 9:30. Vi kunne ha sovet litt lengre. For å rekke fram i tide måtte jeg stå opp kll 7. Det er tidelig på en lørdag spesielt når en har vært ute kvelden før. Vi kom nå oss avgårde. Det viste seg at bussen var for liten. Vanskelig dette med antall hoder og antall seter. Her viste russerene å være veldig høflige. Vi, utlendingene fikk alltid sitteplass. Klokken 9:35 begynte de å servere drikke. Saft, rødvin, vodka.....her kommer min første tabbe...nei, jeg drakk meg ikke full på vodka...jeg hadde glemt å ta med meg ett glass. Hvordan kunne jeg vite at det var en nødvendighet på russiske korturer. Et tips til GOKK når dere er i Polen, ta med plastglass...Jeg fikk smake litt rødvin av naboen. Det holdt for meg, Var ikke helt klar for alkehol en lørdag morgen. Vi sneglet oss avgårde i ca 10km i timen. Turen fram tok 4 timer, tilbake turen tok 2 timer. Dere skjønner sikkert at farten var ikke høy. Det var ikke pga de stående korsangerene...kø, kø, kø, Moskva er kjent for det. Hvis det skjer en bilulykke her må bilene bli stående til politiet kommer. Da blir det kø. Hva gjør en så når en sitter i kø. Stemningen på bussen var litt, hva skal jeg si, rolig. Alle var litt trøtte. Jeg ble en kikker. Hva gjør de i bilen i den andre filen...noen leste avisen, sndre strikket, spiste, snakket i mobilen, snakket sammen..stort sett det en gjør i en bilkø i Oslo. Jeg har et litt morsomt bilde fra denne snegleturen, jeg synes at det er morsomt. Først litt bakgrunnshistorie. Politiet kjører fremdeles i sine små firkanta Ladaer. Jeg bare elsker disse bilene. De er så søte. Tenkt dere en liten lada med blålys. Inni sitter tre store russiske politimenn. Det ser ut som om de har blitt stuet sammen i en boks. Jeg legger alltid merke til disse bilene. Nå kom det en kjørende mot oss med blålys, bak denne lille søte bilen kom det en stor millitær lastebil, etterfulgt av flere av samme type, en tanks på hjul (jeg vet ikke hva de heter), flere busser med soldater, enda flere lastebiler. Helt bak kommer enda en av disse søte små politibilene. Det så en smule komisk ut. Jeg kan skjønne at militæret trenger politibeskyttelse, men jeg tror jeg ville ha valgt noen andre politibiler enn ladaen. Det er jo bare å puffe de ut av veien..
Tilbake til korturen. Vi kom fram, ble innkvartert på rommene, jeg delte rom med to hyggelige alter..når jeg tenker meg om så var jeg nesten bare sammen med alter på hele turen..de er hyggelige disse altene. Vi spiste en heller dårlig lunsj, den var så dårlig at vi bestemte oss for å samle inn litt mer penger slik at vi kunne høyne standarden litt. Etter lunsj var det på ny ut på tur. Vi skulle til en liten landsby for å synge i en kirke. Det var da jeg ga koret kalle navnet stuntkoret AS. De kom, gikk inn i kiken og sang tre sanger, gikk igjen, reiste tilbake. Feridg med oppdrag. De sang ganske så bra tatt i betrakning at de hadde kjørt buss i flere timer, ikke varmet opp, druket rødvin, vodka....osv. Midt mellom disse to plassene, byen og landsbyen, kjørte vi forbi noen boder. Det er vanlig at disse bodene selger frukt og grønnsaker, men neida. Her solgte de teddybjørner. Store og mange teddybjørner, teddybjørnstoler. Det var bod etter bod med teddybjørner på begge sider av veien. Hvorfor selger de teddybjørner midt uti igensteder? De kan ikke ha mange kunder. Ellers består landsbygda, sett fra veien, utenfor Moskva av trær, trær, trær og noen åkrer bare avbrutt av små landsbyer, mer trær. Det er alt.
Da vi kom tilbake til hotellet fikk vi noen timers pause. Jeg hørte tallet åtte og regnet med at bussen ville kjøre til restauranten da. Nei da, kvart på åtte var tidspunktet. Det er ikke lett å få med seg alle detaljene. Nå må jeg lære klokken på russisk. I pausen var jeg sammen med Gustav (svensk), Sebastian (tysk) og Maria (tror jeg, russisk). Vi hadde en hyggelig stund på en liten italiensk kafe. Ja, de er internasjonale utenfor Moskva også.
Om kvelden hadde vi fest. Ordentlig korfest. Det var buffet med mange småretter. På bordet stod en kanne med saft, jeg vet ikke hvorfor den var der, rødvin, hvitvin og vodka. Gustav ville begynne med vodkaen, men fikk streng beskjed om at i Russland begynte en med det svake og jobbet seg oppover. Det svake var da vinen, saften ble ignorert. Vi hadde det kjempe morsomt. Sang og danset hele kvelden. Det var et danseband der av typen høyfjellsdanseband. Det var litt sært. De var på jobb og tok ikke hensyn til koret så det ble en liten konkuranse. Vi sang en sang, de spilte en sang, vi sang, de spilte osv...etterhvert ble vi ferdig med å synge og da overtok de. Det ble dans...kl 12 reiste dirigenten seg og sa at nå var festen over. Husk konserten imorgen. Alle gikk lydig tilbake til hotellet. Det er tydelig at han har autoritet. Denne kvelden tilbrakte jeg sammen med to av bohemene i koret. De er bare herlige. Mennesker som liker å leke, liker spontanitet. De fant alltid på en eller annen lek av typen teatersport. Det var morsomt.
Nå må jeg slutte. Har ikke mer batteri igjen. Søndag kommer snart...
torsdag 18. oktober 2007
Endelig litt om korturen...eller ikke...
Jeg har vært litt sløv de siste to ukene, hverdagen har kommet snikende og jeg har latt det skje. Det betyr å stå opp tidelig, gå på skolen i tre timer, gå hjem, lage mat, kjede seg i noen timer mens en lurer på hva en skal gjøre, gjøre lekser eller ikke, kanskje gå tur, gå til internett kafeen (men glemmer å skrive i bloggen), sitter på rommet for å vente på at en eller annen skal installere internett (jeg har fremdeles ikke internett..), han kom..så macen min...og gikk...., ikke helt, han ringte til en kamerat som skulle komme dagen etter, han kom aldri, dermed måtte jeg tilbringe to kvelder på mitt lille rom...ufrivillig...jeg ble så rastløs at dagen etter gikk jeg til sentrum, fra universitetet til Kreml tar det ca to timer å gå, det var en herlig tur (bortsett fra slutten da jeg måtte sluke mange liter med eksos), fantasien min løp løpsk fordi jeg traff bare svartkledde russiske menn, de ble alle omgjort til spioner (himmel..hvorfor skulle noen spionere på meg..snakk om å være sjølvsentrert(kan en si det!)), uansett min fantasi og jeg hadde en spennende tur, helt til jeg ble skremt av en statue da måtte jeg bare stoppe opp å le litt, min konklusjon på turen er at alle (hrm et fy ord i sosialantropologien) russiske menn har svarte vinterklær.
Ja, det var vinter her i noen dager, snø og gode greier. Vi frøys og frøys, timene ble avlyst pga manglende varme i klasserommet, det er vel som bilkaoset i Oslo første snødagen, alle vet at den kommer, men alle blir like overrasket hvert år. Snø, her! Uansett, jeg ble kald og hadde bare en tanke i hodet. Jeg må finne en pub og varme meg litt. Egentlig var jeg på vei til fredagspilsen, men jeg var litt usikker på om jeg ville gå fordi jeg hadde ingen avtaler og jeg viste ikke om jeg ville treffe noen kjente. Jeg så en pub, trodde jeg, og krysset gaten. Det er en type seksfelt vei så her krysser en gaten med hjertet i halsen. Det viste seg å være en gullsmed foretning forkledd som en irsk pub..Dermed måtte jeg fortsette å gå, jeg skal inrømme at jeg var litt sliten. Men Arabat var ikke så langt unna så jeg gikk dit. Fant fram uten å ha gått i dette området tidligere. Det er moro når retningssansen virker. Selv om jeg av og til glemmer at moskva er bygd i sirkler. Jeg gikk inn på Mac kafe og fikk meg en varm kopp kafe. Yepp, det er Mac Donalds...Deretter gikke turen til puben. Dette begynner å ligne på russisk timene. Hva gjorde du i går, Hildegunn? Jeg var der, etterpå gjorde jeg det.....På puben var det ingen jeg kjente godt, men en av vaktene ved ambassaden kejnte meg igjen så det gikk greit. Jeg fikk lov til å sitte ned. Etter en stund kom Isak og Hege og vi tre endte opp på en fransk restaurant sammen med to av deres russiske venner. Nei, jeg drakk ikke vodka og jeg reiste hjem med metroen. Uansett det var en veldig hyggelig fredag og selv om vi ikke drakk vodka så drakk vi det som en pleier å drikke på en fransk restaurant. Jeg var med andre ord litt sliten på lørdagen. Lørdag kveld hadde jeg avtalt å gå ut med en av jentene i gruppa. Til slutt var vi en amerikaner, en finne, to svensker (ikke de som ikke kunne bestemme seg, det kryr av svensker her..), en fra Kasakstan og meg. Vi skulle til en nattklubb som heter propaganda, men vi kom ikke inn. Eller han fra Kasakstan kom ikke inn. Så lenge du er utlending og snakker engelsk og ikke er asiatisk og ikke afrikansk kommer en inn overalt. Det er utrolig mye rasisme her i Moskva. Vi endte til slutt på et diskotek som heter Bestemor. Jeg må inrømme at det er lenge siden jeg har vært på diskotek av denne typen. Det var et rom der alle hoppet opp og ned tett inntil hverandre. Etter en time var jeg temmelig lei, men jeg ville ikke oppføre meg som en sur gammel dame så jeg ble til de andre ville hjem. Da var kl tre om natta. Jeg er mer glad i disse stedene der de har flere rom du kan vandre mellom, rom med ulik type musikk. Søndagen oppholdt jeg meg frivillig på rommet. Denne helgen skal jeg ta det med ro. Dette har ingenting med korturen å gjøre, men av og til må en bare skrive ned det som kommer ut av fingene.
Hva annet har jeg gjort disse ukene....vi har fritert mars bars...sjokolade..jeg opplevde det som et typisk student prosjekt satt igang av guttene i gruppa, jeg hadde aldri kommet på å gjøre dette selv og jeg kommer nok aldri til å gjøre det igjen..det var litt for søtt for meg..vi prøvde å drikke litt øl til men da fikk vi kjeft av vakten..det er ikke lov å drikke alkehol offentlig på universitetsområdet...bare på rommet..det er som å gå tilbake til ungdommen...da jeg kom tilbake fra korturen, kl 24:15 fikk jeg kjeft fordi jeg kom etter stengetid...merkelignok får vi ikke kjeft da vi kom forseint på lørdagsnatta...det er litt som å være 16 år igjen..
I går bestemte vi oss for å dra ned til markedet, som ligger to metrostasjoner fra universitetet. Målet var å kjøpe noen varme klær. Turen begynte dårlig, jeg måtte vente en time på guttene før de var klare. Vanligvis ville det ha vært helt greit, men markedene stenger i 3-4 tiden. Vi hadde derfor dårlig tid. Da vi skulle gå ut av metroen valgte vi feil utgang så vi måtte gå ca 15 min før vi kom til markedet. Der ble vi møtt av politi, sivilforsvaret (eller hva det nå heter her i Russland) og militæret. Merkedet ligger rett ved siden av en stadion og i går spilte Russland mot England der. For å komme inn måtte vi ha billett. Mens vi stod der og grublet over hva vi skelle gjøre ble vi kontaktet av en russer, jeg tror han ville selge oss billetter til kampen. Vi ville ikke ha, men vi spurte om veien til markedet. Han forklarte at vi måtte gå lengre til venstre. Vi la avgårde, forbi vakter og mengder av militære. Gruppe etter gruppe med unge menn i uniform kom mot oss. Alle glodde på oss, men ingen stoppet oss. Vi valgte å være stille slik at de ikke skulle ta oss for å være engelskmenn. Dette var faktisk en morsom opplevelse. Vi vandret rett inn i leiren deres, som for anledningen var plassert på fortauet. Der satt de og spiste mens vi vandret mellom utstyret deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så beglodd. Jeg merker at jeg begynner å miste norsken, vet ikke hvordan ord skal staves lengre. Det var en digresjon. Vi fant en inngang, gikk forbi alle vaktene og plutsxelig var vi inne på stadionområdet. Jeg må le av det russiske vaktholdet. Det krydde av vakter og vi ble stoppet ved en port, mens en annen port var helt åpen. Kanskje de trodde at ingen ville vandre gjennom leiren deres....Nå, ja, markedet var stenkt selvfølgelig. De ventet innrykk av 30000 mennesker. Vi gikk hjem, jeg klarte å overtale guttene til å gå opp åsen istedenfor å gå tilbake til metroen. Det tok ca 30 min. Jeg synes ikke at det er særlig langt, men vi måtte klatre opp en bratt ås så det var litt slitsomt. God trening. Det er foresten veldig vakkert i dette området rundt spurvehøyden. Utsikten på toppen er verdt en liten klatretur. Nå ser jeg denne utsikten hver dag fra universitetet, men jeg blir aldri lei den. Anbefales på det sterkeste.
Her er en annen anbefaling..tror jeg..I julen får jeg besøk av Mariann (min søster), Arthur (min svoger) og Mikael (hans sønn) og istedenfor å betale ca 1500 kr pr.pers pr.natt for et hotellrom leier vi en leilighet i sentrum. Vi har valgt å leie en 3-roms leilighet som ligger veldig sentralt. Den er derfor litt dyr, men allikevel mye billigere enn hotell. Vi betaler ca 1400 kr per natt for loeiligheten. Dermed sparer vi 3*1500 kr per natt. Det finnes billigere leiligheter..Avisen Moscow times har endel linker til firmaer som har korttidsutleie av leiligheter.
Fritering av sjokolade...:
Ja, det var vinter her i noen dager, snø og gode greier. Vi frøys og frøys, timene ble avlyst pga manglende varme i klasserommet, det er vel som bilkaoset i Oslo første snødagen, alle vet at den kommer, men alle blir like overrasket hvert år. Snø, her! Uansett, jeg ble kald og hadde bare en tanke i hodet. Jeg må finne en pub og varme meg litt. Egentlig var jeg på vei til fredagspilsen, men jeg var litt usikker på om jeg ville gå fordi jeg hadde ingen avtaler og jeg viste ikke om jeg ville treffe noen kjente. Jeg så en pub, trodde jeg, og krysset gaten. Det er en type seksfelt vei så her krysser en gaten med hjertet i halsen. Det viste seg å være en gullsmed foretning forkledd som en irsk pub..Dermed måtte jeg fortsette å gå, jeg skal inrømme at jeg var litt sliten. Men Arabat var ikke så langt unna så jeg gikk dit. Fant fram uten å ha gått i dette området tidligere. Det er moro når retningssansen virker. Selv om jeg av og til glemmer at moskva er bygd i sirkler. Jeg gikk inn på Mac kafe og fikk meg en varm kopp kafe. Yepp, det er Mac Donalds...Deretter gikke turen til puben. Dette begynner å ligne på russisk timene. Hva gjorde du i går, Hildegunn? Jeg var der, etterpå gjorde jeg det.....På puben var det ingen jeg kjente godt, men en av vaktene ved ambassaden kejnte meg igjen så det gikk greit. Jeg fikk lov til å sitte ned. Etter en stund kom Isak og Hege og vi tre endte opp på en fransk restaurant sammen med to av deres russiske venner. Nei, jeg drakk ikke vodka og jeg reiste hjem med metroen. Uansett det var en veldig hyggelig fredag og selv om vi ikke drakk vodka så drakk vi det som en pleier å drikke på en fransk restaurant. Jeg var med andre ord litt sliten på lørdagen. Lørdag kveld hadde jeg avtalt å gå ut med en av jentene i gruppa. Til slutt var vi en amerikaner, en finne, to svensker (ikke de som ikke kunne bestemme seg, det kryr av svensker her..), en fra Kasakstan og meg. Vi skulle til en nattklubb som heter propaganda, men vi kom ikke inn. Eller han fra Kasakstan kom ikke inn. Så lenge du er utlending og snakker engelsk og ikke er asiatisk og ikke afrikansk kommer en inn overalt. Det er utrolig mye rasisme her i Moskva. Vi endte til slutt på et diskotek som heter Bestemor. Jeg må inrømme at det er lenge siden jeg har vært på diskotek av denne typen. Det var et rom der alle hoppet opp og ned tett inntil hverandre. Etter en time var jeg temmelig lei, men jeg ville ikke oppføre meg som en sur gammel dame så jeg ble til de andre ville hjem. Da var kl tre om natta. Jeg er mer glad i disse stedene der de har flere rom du kan vandre mellom, rom med ulik type musikk. Søndagen oppholdt jeg meg frivillig på rommet. Denne helgen skal jeg ta det med ro. Dette har ingenting med korturen å gjøre, men av og til må en bare skrive ned det som kommer ut av fingene.
Hva annet har jeg gjort disse ukene....vi har fritert mars bars...sjokolade..jeg opplevde det som et typisk student prosjekt satt igang av guttene i gruppa, jeg hadde aldri kommet på å gjøre dette selv og jeg kommer nok aldri til å gjøre det igjen..det var litt for søtt for meg..vi prøvde å drikke litt øl til men da fikk vi kjeft av vakten..det er ikke lov å drikke alkehol offentlig på universitetsområdet...bare på rommet..det er som å gå tilbake til ungdommen...da jeg kom tilbake fra korturen, kl 24:15 fikk jeg kjeft fordi jeg kom etter stengetid...merkelignok får vi ikke kjeft da vi kom forseint på lørdagsnatta...det er litt som å være 16 år igjen..
I går bestemte vi oss for å dra ned til markedet, som ligger to metrostasjoner fra universitetet. Målet var å kjøpe noen varme klær. Turen begynte dårlig, jeg måtte vente en time på guttene før de var klare. Vanligvis ville det ha vært helt greit, men markedene stenger i 3-4 tiden. Vi hadde derfor dårlig tid. Da vi skulle gå ut av metroen valgte vi feil utgang så vi måtte gå ca 15 min før vi kom til markedet. Der ble vi møtt av politi, sivilforsvaret (eller hva det nå heter her i Russland) og militæret. Merkedet ligger rett ved siden av en stadion og i går spilte Russland mot England der. For å komme inn måtte vi ha billett. Mens vi stod der og grublet over hva vi skelle gjøre ble vi kontaktet av en russer, jeg tror han ville selge oss billetter til kampen. Vi ville ikke ha, men vi spurte om veien til markedet. Han forklarte at vi måtte gå lengre til venstre. Vi la avgårde, forbi vakter og mengder av militære. Gruppe etter gruppe med unge menn i uniform kom mot oss. Alle glodde på oss, men ingen stoppet oss. Vi valgte å være stille slik at de ikke skulle ta oss for å være engelskmenn. Dette var faktisk en morsom opplevelse. Vi vandret rett inn i leiren deres, som for anledningen var plassert på fortauet. Der satt de og spiste mens vi vandret mellom utstyret deres. Det er lenge siden jeg har følt meg så beglodd. Jeg merker at jeg begynner å miste norsken, vet ikke hvordan ord skal staves lengre. Det var en digresjon. Vi fant en inngang, gikk forbi alle vaktene og plutsxelig var vi inne på stadionområdet. Jeg må le av det russiske vaktholdet. Det krydde av vakter og vi ble stoppet ved en port, mens en annen port var helt åpen. Kanskje de trodde at ingen ville vandre gjennom leiren deres....Nå, ja, markedet var stenkt selvfølgelig. De ventet innrykk av 30000 mennesker. Vi gikk hjem, jeg klarte å overtale guttene til å gå opp åsen istedenfor å gå tilbake til metroen. Det tok ca 30 min. Jeg synes ikke at det er særlig langt, men vi måtte klatre opp en bratt ås så det var litt slitsomt. God trening. Det er foresten veldig vakkert i dette området rundt spurvehøyden. Utsikten på toppen er verdt en liten klatretur. Nå ser jeg denne utsikten hver dag fra universitetet, men jeg blir aldri lei den. Anbefales på det sterkeste.
Her er en annen anbefaling..tror jeg..I julen får jeg besøk av Mariann (min søster), Arthur (min svoger) og Mikael (hans sønn) og istedenfor å betale ca 1500 kr pr.pers pr.natt for et hotellrom leier vi en leilighet i sentrum. Vi har valgt å leie en 3-roms leilighet som ligger veldig sentralt. Den er derfor litt dyr, men allikevel mye billigere enn hotell. Vi betaler ca 1400 kr per natt for loeiligheten. Dermed sparer vi 3*1500 kr per natt. Det finnes billigere leiligheter..Avisen Moscow times har endel linker til firmaer som har korttidsutleie av leiligheter.
Fritering av sjokolade...:
tirsdag 9. oktober 2007
Båttur på Themsen
en elv er en elv, denne er med svinger og heter vel egentlig Moskva elven. Det er lenge siden vi var på denne turen, mer enn en uke. Det var på den tiden vi hadde sol og 23 varmegrader. Nå har vi regn og jeg vet ikke helt men jeg tror det er ca 13 grader ute. Uansett vi har hatt en fantastisk høst og vi (Guttene jeg kjenner og jeg) bestemte oss for å ta en liten båttur fredagkveld. Det går mange båter på elven her. Vi valgte en rutebåt med en bar. I min naivitet trodde jeg at dette var et vorspeil til en kveld på byen, men guttene skuffet meg. De ville hjem igjen. Ville ikke ha bakrus dagen etterpå. Det er den tynneste forklaringen jeg har hørt på lenge. Først nå en uke etterpå har jeg forstått retretten. Vi hadde med oss en 17-åring......Turen ble fin den og grunnen til at jeg i det hele tatt skriver er for å ha et påskudd til å legge ut noen bilder. Dessuten har jeg hatt historien i hodet mitt i hele uken. Jeg bare må få den ut....
Her kommer den. Historien handler ikke om båtturen, men om hvordan to gutter kan ødelegge en fin kveld. Vi hadde som sagt en fin båttur. Franskmannen dro på privatfest, jeg sa at jeg ville på byen og at jeg ville kontakte noen nordmenn hvis ingen av de andre ville være med (jeg går ikke ut alene her i Moskva), selvfølgelig fikk jeg ikke kontakt med noen av nordmennene eller de jeg fikk kontakt med skulle ikke ut denne kvelden, dermed måtte jeg følge med gutta. Vi ble enige om å spise før vi reiste hjem. For å spare en metrobilett (koster ca en krone) ville gutta spise der båten gikk i land. Greit nok det, bortsett fra at vi landet litt utenfor sentrum i et område vi ikke kjente. Vi var alle veldig sultne. Engelskmannen og jeg kjøpte hver vår Samosa i en kiosk. De andre ville finne et sted de kunne sitte ned. Det ville vi også...Vi gikk først til høyre......fant en avdeling av en typisk billig russisk restaurant. De to svenske gutten ville ikke gå inn ditt. De likte ikke bildene på reklameplakaten og de syntes det var for dyrt. Jeg glemmer av og til at jeg har bedre økonomi enn disse 20-åringene. Vi gikk tilbake igjen, forbi metroen, inn en sidegate. Der fant vi flere russiske utesteder, men svenskene ville ikke spise der fordi menyen var bare på russisk. Ingen kommentar. De ville dra tilbake til universitetet fordi der har de mange matboder. Greit nok. Da vi kom til universitetet kjøpte engelskmannen og jeg mer mat. Svenskene ville ikke fordi de trodde ikke de ville bli mette av maten..Hva skal en si...Det endte med at vi gikk tilbake til studenthjemmet. Jeg gikk på mitt rom full av frustrasjon, mens svenskene lagde mat på kjøkkenet. Jeg fikk noen av mine illusjoner om menn knust denne kvelden. Tidligere har min oppfatning av menn vært denne: jeg er sulten, der selger de mat, jeg kjøper litt mat og spiser. Jeg trodde at det bare var jenter som var så vinglete, meg selv inkludert (pluss noen andre jeg kjenner som jeg ikke skal nevne med navn men som jeg vet leser denne bloggen). Etter denne kvelden har mitt forhold til disse guttene blitt en smule dårligere. Den ene svensken snakker jeg neste aldri med lengre, men det gjør egentlig ingenting. Han er bare 17 år og har ikke modnet helt. Han trenger noen flere år i drivhuset. Det positive er at jeg har fått bedre kontakt med jentene i gruppa. Det er kanskje en likevekt her. Noen venner forsvinner mens noen kommer til. Franskmannen har reist hjem...
Her kommer bildene (dere slipper nå å vende på hodet...jeg har utvidet min iphoto kompetanse):
Her er jeg sammen med en amerikaner (som jeg ikke husker navnet på), Nikolay (franskmannen) og Jim (engelskmannen)
Her ser dere også de to svenskene. Den ukjente mannen med ryggen til er Camillo fra Østerrike.
Muren rundt Kreml sett fra elven..
Neste innlegg vil handle om min første kortur...jeg kan bare røpe at vin, vodka, sang og dans sakper fellesskap uansett språk og nasjonalitet. En ting til. Jeg fikk post i dag fra Norge. Dere kan tro jeg ble glad. Min søster har sendt meg klansropet (for uinnvidde så er det medlemsbladet til Klanen). Nå skal jeg bruke resten av kvelden med å kose meg med å lese norsk...
Her kommer den. Historien handler ikke om båtturen, men om hvordan to gutter kan ødelegge en fin kveld. Vi hadde som sagt en fin båttur. Franskmannen dro på privatfest, jeg sa at jeg ville på byen og at jeg ville kontakte noen nordmenn hvis ingen av de andre ville være med (jeg går ikke ut alene her i Moskva), selvfølgelig fikk jeg ikke kontakt med noen av nordmennene eller de jeg fikk kontakt med skulle ikke ut denne kvelden, dermed måtte jeg følge med gutta. Vi ble enige om å spise før vi reiste hjem. For å spare en metrobilett (koster ca en krone) ville gutta spise der båten gikk i land. Greit nok det, bortsett fra at vi landet litt utenfor sentrum i et område vi ikke kjente. Vi var alle veldig sultne. Engelskmannen og jeg kjøpte hver vår Samosa i en kiosk. De andre ville finne et sted de kunne sitte ned. Det ville vi også...Vi gikk først til høyre......fant en avdeling av en typisk billig russisk restaurant. De to svenske gutten ville ikke gå inn ditt. De likte ikke bildene på reklameplakaten og de syntes det var for dyrt. Jeg glemmer av og til at jeg har bedre økonomi enn disse 20-åringene. Vi gikk tilbake igjen, forbi metroen, inn en sidegate. Der fant vi flere russiske utesteder, men svenskene ville ikke spise der fordi menyen var bare på russisk. Ingen kommentar. De ville dra tilbake til universitetet fordi der har de mange matboder. Greit nok. Da vi kom til universitetet kjøpte engelskmannen og jeg mer mat. Svenskene ville ikke fordi de trodde ikke de ville bli mette av maten..Hva skal en si...Det endte med at vi gikk tilbake til studenthjemmet. Jeg gikk på mitt rom full av frustrasjon, mens svenskene lagde mat på kjøkkenet. Jeg fikk noen av mine illusjoner om menn knust denne kvelden. Tidligere har min oppfatning av menn vært denne: jeg er sulten, der selger de mat, jeg kjøper litt mat og spiser. Jeg trodde at det bare var jenter som var så vinglete, meg selv inkludert (pluss noen andre jeg kjenner som jeg ikke skal nevne med navn men som jeg vet leser denne bloggen). Etter denne kvelden har mitt forhold til disse guttene blitt en smule dårligere. Den ene svensken snakker jeg neste aldri med lengre, men det gjør egentlig ingenting. Han er bare 17 år og har ikke modnet helt. Han trenger noen flere år i drivhuset. Det positive er at jeg har fått bedre kontakt med jentene i gruppa. Det er kanskje en likevekt her. Noen venner forsvinner mens noen kommer til. Franskmannen har reist hjem...
Her kommer bildene (dere slipper nå å vende på hodet...jeg har utvidet min iphoto kompetanse):
Her er jeg sammen med en amerikaner (som jeg ikke husker navnet på), Nikolay (franskmannen) og Jim (engelskmannen)
Her ser dere også de to svenskene. Den ukjente mannen med ryggen til er Camillo fra Østerrike. 
Muren rundt Kreml sett fra elven..Neste innlegg vil handle om min første kortur...jeg kan bare røpe at vin, vodka, sang og dans sakper fellesskap uansett språk og nasjonalitet. En ting til. Jeg fikk post i dag fra Norge. Dere kan tro jeg ble glad. Min søster har sendt meg klansropet (for uinnvidde så er det medlemsbladet til Klanen). Nå skal jeg bruke resten av kvelden med å kose meg med å lese norsk...
Abonner på:
Innlegg (Atom)