En vanlig søndag i april

Jeg kunne stilt det samme spørsmålet om mars. Tiden bare flyr. Vi har hatt fantastisk vær i noen uker nå og jeg må innrømme at jeg ikke har prioritert innesitting sammen med datamaskinen. Jeg har faktisk glemt hele bloggen. Som dere sikkert skjønner så regner det nå. Det har regnet i flere dager - fire for å være nøyaktig. I begynnelsen tenkte jeg "åh så herlig, nå legger pollenen seg ned på pakken". Jeg var lei av å nyse. Derretter buret jeg meg inne i et par dager med en kriminal, men i dag måtte jeg ut. Regn eller ikke regn. Jeg satte meg på en trikk ( er lei av metroen) og dro på oppdagelsesferd. Litt flaut, men det er første gangen jeg reiser med trikk her i Moskva. Jeg er et vanemenneske og tar alltid metroen. I dag fant jeg ut at trikken er mye morsommere. Folk snakker sammen på trikken. På en holdeplass kom det på en gammel dame eller bestemor som alle kalte henne. Hun var stor og tung og hadde med seg mange pakkenellikker. Hun kom seg ikke på trikken. Hjelp meg , hjelp meg ropte hun og yepp hele trikken (nesten) engasjerte seg for å få inn denne damen. Dro henne opp trinnene. Dessverre fikk jeg ikke med meg utmarsjen. Vi kjørte forbi et gammelt fabrikkbygg der det så ut som det var etablert et kjøpesenter av typen lager eller OBS!. Jeg hoppet av for å undersøke nærmere. Til nå har jeg bare funnet dyre kjøpesentre eller billige (men dog ubrukelige) markeder. Har igrunnen lurt litt på hvor den vanlige russer kjøper klærne sine. Fabrikken viste seg å inneholde utsalg for merkeklær. Relativt billige klær og sko, sansynligvis forrige års modell av type Nike, addidas, puma osv. Selvfølgelig var jeg uten de store pengene i lommeboka og uten kredittkort. Eller skal jeg si heldigvis....Uansett så har jeg fått smaken på å reise "over jorden" her i Moskva. Bare synd at det regnet og trikke vinduene dugget. 

Jeg lurer litt på hva jeg har gjort den siste månden. Det er ingenting konkret. Forrige søndag var jeg på en spasertur sammen med en kamerat. Vi skulle ta en tur i Gorki-parken i vår varmen. Etter fem minutter begynner jeg å nyse og nyse. Jeg har pollenallergi og prøver å dempe symptomene med homopatmedisin. Tydligvis virket de ikke god nok her i Moskva. Turen endte derfor etter ca 15 minutter. Jeg fant et apotek og kjøpte litt medisin. Det var den daten.

Før det, helgen før, var jeg i Oslo. Det var herlig, morsomt, rart og veldig slitsomt. Jeg kom onsdag ettermiddag og reiste igjen mandag kveld. Som vanlig var jeg for opptimistik. Jeg ville gjøre alt på for kort tid.  På mandagen så jeg fram til å reise "hjem" for å hvile meg. Morsomt det dere der. Hjemme er tydeligvis der senga mi er.l.. Uansett så var det deilig å forstå hva folk sier hele tiden, lese skilt uten å oversette, treffe venner (åh det var bare fantastisk herlig). Når jeg er her så går tiden og jeg tenker ikke så mye over livet i Oslo, men da jeg traff alle igjen kjente jeg hvor mye jeg savner alle sammen (her var det en fin blanding av verb-tider. Læreren min ville sagt lag enklere setninger, Hildegunn). Jeg fikk også med meg en fullstendig stans med t-banen og ja det er noe jeg ikke savner også. Som prisene....det er dyrt å leve i Moskva men gud bedre så dyrt det er i Oslo. Her er iallefall de viktige hverdagstingene billige som f.eks brød, melk, øl, vodka........

Denne uken har vi hatt vikar. Læreren vår bratkk armen og ble sykemeldt for en uke. Det er litt stygt å si det, men jeg ønsker at hun skal være sykemeldt litt lengre. Vikaren var så mye bedre, iallefall pedagogisk. Her var det ingen kjære mor.  Hun snakker selvrfølgelig russisk til oss, men hun tvang oss også til å oversette fra engelsk til russisk. Vi jobbet f.eks med verb for å legge vekk ting - type henge, sette, legge osv. Hun sa en setning på engelsk som vi måtte oversette. Ikke spesielt vanskelig, men det avdekte endel feil hos oss alle. Jeg brukte f.eks adverb der jeg burde brukt adjektiv osv. Hadde jeg hatt denne læreren i hele år ville jeg nok blitt bedre til å snakke. Nå er ikke alt hel svart. Jeg har lært å gjennkjenne ord og vendinger. Jeg har lært å lytte og det er også viktig. Nå skal jeg bruke den siste tiden til å snakke mest mulig russisk. Derfor blir det nok flere trikketurer på meg. Det som er så synd er at jeg skal ha eksamen i slutten av mai på UiO (universitetet i Oslo) og må bruke endel tid på å lese. Jeg skal innrømme at jeg vurderer å trekke meg fra eksamen og heller ta de til neste år. Å sitte inne på mitt lille kott for å lese når jeg heller kan kjøre trikk, er ikke så veldig fristende. Det er så utrolig mye mer jeg vil se og oppleve i Moskva. Trekkfristen er 14. mai så jeg har enda litt tid å tenke på.

Når jeg snakker om å tenke, i dag tenker jeg på Våleregna. Hjemmekamp mot Rosenborg. Fult Ullevål og JEG ER DER IKKE. Ikke får jeg se kampen på TV heller. De jeg kjenner som har parabol, er enten i Oslo eller jobber. Jeg må enten fortrenge at det er kamp eller bite negler i to timer. Negler som da garantert vil bli skyldt ned med litt vodka. Jeg har en flaske på rommet, som har stått der siden i høst, som jeg må drikke opp før jeg drar hjem den 23. mai. Hvorfor ikke begynne i dag? Uff, jeg begynenr å bli nervøs. Gleder meg til å flytte tilbake til Oslo. Jeg har ikke nerver til dette.