Plutselig er det mars

I allefall i mitt hodet har vi nå godt over til mars måned. Jeg venter desperat på pengene fra utleiefirmaet.De kommer i månedskifte. Ikke det at jeg er blakk, bare nesten. Jeg vet at jeg faar daarligere raad i neste måned, men det er så lenge til. Jeg skrev at februar eksploderte i akviteter og det stemmer. Det er nesten slik at når jeg har en vanlig dag med studier, bare avbrutt av et besøk i vaskeriet, ja så blir jeg litt rastløs. I januar brukte jeg kveldene til aa se paa filmer. Nå tenker jeg ikke på det engang. Vel, jeg så på noen russiske tegnefilmer i går kveld, men det var mer en plikt enn glede. Jeg var så utrolig trøtt i går og hadde bare lyst til å legge meg, men så var klokken bare åtte og det er litt tidelig selv for meg. Det er mange grunner til å være trøtt her i Moskva...for eksempel harde studier..eller...lite søvn er vel den egentlige grunnen. Det hjelper heller ikke med et tungt grått vær, som veksler mellom snø og regn. Jeg skal skrive litt om det jeg har opplevd nå i februar, men det er ikke lett fordi dagene går og hendelsene glemmes. Da er det bare å finne ut hvilken gramatisk form glemmes er. Forrige fredag var vi veldig mange på fredagspilsen og av en eller annen grunn begynte vi å diskutere grammatikk. Kondisjonalis....jeg begynner å bli ødelagt. Grammatikk har aldri interisert meg tideligere. Nå gleder jeg meg til å komme en tur til Oslo slik at jeg kan få diskutere andre emner, som f.eks hvem som spiller sentral midtbane i år, og hvilken øl som er best. Det skal bli herlig å komme tilbake til hverdagslivet. I fjor var fotball interessen min litt laber og jeg tenkte at det skulle gå greit å være borte fra den en stund. Men så kommer desember med nye terminlister, nytt sesongkort og det begynner å rykke litt i kroppen. Eneste klare tanke er at jeg må hjem, så hjem kommer jeg. Seriestarten for Vålerenga er lørdag 29.3. VIF-Aalesund på Ullevål. Jeg kommer til Oslo onsdagen og reiser tilbake til Moskva igjen mandag kveld. Nå vet dere det. Mars kommer stadig snikende inn i tankene mine.

Dermed stoppet alt bare opp. Naa er jeg bare irritert og litt sint. Ikke paa meg selv, men paa Obos. De driver aa sender meg uforstaalige purringer og varsler om inkasso. Teksten lyder restbelop. Da jeg ringte for aa hoere (jeg kan ikke skrive dette ordet uten den bokataven som mangler paa mitt tastatur. derfor blir det oe.) hva restbelop var for noe saa svarte de "Det vet jeg ikke". Jeg fikk et telefonnummer til han som er ansvarlig for vaart boretslag, men han svarer aldri paa telefonen. Enten er han opptatt eller saa bare legger han paa roret. Jeg ringer jo fra utlandet og kanskje han har en slags fobi mot telefoner fra Russland. Ikke vet jeg, men her sitter jeg da og koker. Jeg nekter aa betale en regning jeg ikke vet hva er og Obos nekter aa snakke med meg. Lenge leve kundeservice....

Beskrivelse av skirennet mellom England og Norge kommer senere, naar sinnet har lagt seg.