Plutselig er det mars

I allefall i mitt hodet har vi nå godt over til mars måned. Jeg venter desperat på pengene fra utleiefirmaet.De kommer i månedskifte. Ikke det at jeg er blakk, bare nesten. Jeg vet at jeg faar daarligere raad i neste måned, men det er så lenge til. Jeg skrev at februar eksploderte i akviteter og det stemmer. Det er nesten slik at når jeg har en vanlig dag med studier, bare avbrutt av et besøk i vaskeriet, ja så blir jeg litt rastløs. I januar brukte jeg kveldene til aa se paa filmer. Nå tenker jeg ikke på det engang. Vel, jeg så på noen russiske tegnefilmer i går kveld, men det var mer en plikt enn glede. Jeg var så utrolig trøtt i går og hadde bare lyst til å legge meg, men så var klokken bare åtte og det er litt tidelig selv for meg. Det er mange grunner til å være trøtt her i Moskva...for eksempel harde studier..eller...lite søvn er vel den egentlige grunnen. Det hjelper heller ikke med et tungt grått vær, som veksler mellom snø og regn. Jeg skal skrive litt om det jeg har opplevd nå i februar, men det er ikke lett fordi dagene går og hendelsene glemmes. Da er det bare å finne ut hvilken gramatisk form glemmes er. Forrige fredag var vi veldig mange på fredagspilsen og av en eller annen grunn begynte vi å diskutere grammatikk. Kondisjonalis....jeg begynner å bli ødelagt. Grammatikk har aldri interisert meg tideligere. Nå gleder jeg meg til å komme en tur til Oslo slik at jeg kan få diskutere andre emner, som f.eks hvem som spiller sentral midtbane i år, og hvilken øl som er best. Det skal bli herlig å komme tilbake til hverdagslivet. I fjor var fotball interessen min litt laber og jeg tenkte at det skulle gå greit å være borte fra den en stund. Men så kommer desember med nye terminlister, nytt sesongkort og det begynner å rykke litt i kroppen. Eneste klare tanke er at jeg må hjem, så hjem kommer jeg. Seriestarten for Vålerenga er lørdag 29.3. VIF-Aalesund på Ullevål. Jeg kommer til Oslo onsdagen og reiser tilbake til Moskva igjen mandag kveld. Nå vet dere det. Mars kommer stadig snikende inn i tankene mine.

Dermed stoppet alt bare opp. Naa er jeg bare irritert og litt sint. Ikke paa meg selv, men paa Obos. De driver aa sender meg uforstaalige purringer og varsler om inkasso. Teksten lyder restbelop. Da jeg ringte for aa hoere (jeg kan ikke skrive dette ordet uten den bokataven som mangler paa mitt tastatur. derfor blir det oe.) hva restbelop var for noe saa svarte de "Det vet jeg ikke". Jeg fikk et telefonnummer til han som er ansvarlig for vaart boretslag, men han svarer aldri paa telefonen. Enten er han opptatt eller saa bare legger han paa roret. Jeg ringer jo fra utlandet og kanskje han har en slags fobi mot telefoner fra Russland. Ikke vet jeg, men her sitter jeg da og koker. Jeg nekter aa betale en regning jeg ikke vet hva er og Obos nekter aa snakke med meg. Lenge leve kundeservice....

Beskrivelse av skirennet mellom England og Norge kommer senere, naar sinnet har lagt seg.

Etter en lang måned kommer Februar

Jeg kunne også kalt innlegget sjøldigging, men hele bloggen er vel egentlig en stor egotripp. Januar er den måneden i året jeg liker minst. Den er lang, mørk og kommer som et plask etter en kjempe opptur i desember. Jeg har nå overlevd januar i Moskva og jeg må innrømme at det var ingen høydare. Etter at vi endret undervisningstidspunkt har jeg slitt med å komme opp om morgingen. Rart det dere der. Når jeg har fri kan jeg stå opp kl åtte uten problemer, men når jeg skal på skolen da vil jeg helst sove lenge. Jeg har hatt mange diskusjoner om dettte med læreren min her. Du er trøtt Hildegunn, spis vitaminer og suppe. Det har jeg nå gjort og endte med en kraftig forskjølelse. Men den kom i februar så da er det kanskje helt greit. Siste uke i januar var rar. Jeg skulket (les forsov meg) skolen annenhver dag. Hver dag jeg forsov meg ble jeg vekket av etasjevakten og elektrikeren. Første gangen svarte jeg ikke fordi jeg tenkte at de som banket på da ville forsvinne. Jeg ønsket ikke besøk i underbuksen. Nei, da de låste seg inn de og der lå jeg....Hvis jeg ikke hadde kunnet ordet for unnskyld på russisk så ville jeg ha lært det da. Elektrikeren kom for å se på tak lampen min. Den bestod da av en lysepære hengende i en ledning. Jeg har aldri klaget på dette fordi den virker og hvorfor klage på noe som ikke virker. Lyspæren på rommet til Johan gikk ca hver 14 dag. Så jeg var fornøyd jeg. Dette var på tirsdagen. På torsdag sjedde det igjen. Jeg sov og noen banket på døren min kl 9:30 (grytidlig). Klok av skade sto jeg opp, kledde på meg før jeg åpnet døren. Selfølgelig var det vakten og elektrikeren. elektrikeren nå med lampe under armen. Jeg skal ikke gå i detaljer bare si at jeg lengtet etter en dusj der jeg stod i gangen og ventet på at han skulle bli ferdig. Han skulle installere en sparepære, men det endte med smell og gnister. En enkel jobb tok plutselig lang tid. Da han måtte ta en pause stjal jeg meg til en dusj, pakket sammen tingene jeg trengte og gikk ut. Lampen var ferdig installert da jeg kom hjem igjen. Jeg var glad og fornøyd. Neste dag, som er min fridag, banket det igjen på døren. Denne gangen kl 8:30. Selvfølgelig var det elektrikeren. Han var nå sammen med en annen mann kledd i en uniform som lignet på en fangedrakt. Samtale gikk som dette: Virker lampen? Ja, lampen virker. OK, mesteren skal sjekke. Dette vil ta lang tid. De brukte en og en halv time. Og der satt jeg ute i gangen i natttøyet og lengtet igjen etter en dusj og kaffe. Da de var ferdige virket lyset på rommet, men ikke på toalettet. Det skulle de fikse, men ikke da. Februar begynte dermed med en utrolig dårlig morgen for min del. 

Nå tror dere sikker at jeg skal skrive om den triste februar, spesielt siden jeg har vært syk den første uken. Det skal jeg ikke. Etter elektriker besøket dro jeg inn til byen og jeg gjorde det jeg har planlagt i flere uker nå. Jeg besøkte galleriet Tretyakovskaya (unnskyld skrivemåten, jeg er dårlig på å oversette russiske bokstaver til norske). Himmel, jeg ble imponert. De har en utrolig flott samling malerier. Etter å ha gått igjennom andre etasjen var jeg godt mettet og bestemte meg for å avslutte besøket. Det gjør ingenting fordi jeg skal snart tilbake. For meg som har russisk studentkort kostet det bare 50r (litt over 10 kr) å komme inn. Det var foresten mens jeg var på galleriet at jeg begynte å få vondt i halsen (bare for å være litt negativ).  Jeg vil si at etter dette eksplodert februar i glede - nei det er for voldsomt - kan en si i fornøyelse - kanskje forlystelse - det høres litt vulgært ut -- Det som hente var at jeg gikk til 16:01 klubben og der var det bare så hyggelig. Vi satt der på kebab house, drakk øl og snakket i mange timer. Helt til noen begynte å bli rastløse og foreslo at vi skulle dra på bowling. Tja, hvorfor ikke. Etter litt thai-mat dro vi ned i kjelleren og bowlet. Jeg vant første runde og det er første gang i mitt liv jeg opplever. Andre runde havnet jeg på delt sisteplass. Vi to var skjønt enige om at vi ville så gjerne, og vi gjorde alt vi kunne men vi fikk det ikke til....Jeg må bare nevne at denne gjengen bestod av fire menn og to kvinner inkludert meg. Alle norske selvfølgelig. 16:01 klubben er fredagspilsen til ambassaden. Etter et besøk på en stampub , noe som både var kjedlig og litt tvilsomt, havnet jeg på nachspeil hos sikkerhetsvaktene (to av de). Vi bor i samme retning og bestemte oss for å ta felles drosje hjem. Jeg skal ikke gå i detaljer her heller, bare nevne at jeg først kom hjem lørdagskvelden kl 22:30. Lørdagen tilbrakte jeg i sofaen foran TV-en og så på NM på ski. Jeg har ikke sett norsk TV siden jeg dro så ja jeg koste meg. Lurt ble jeg også. Etter noen timer foran TVen begynte jeg plutselig å leve etter norsk tid og jeg ble overraska og litt flau da jeg oppdateg at klokken var 21:30 og ikke 19:30. 

Nå har jeg som sagt vært syk en uke (bare for å nevne det) og jeg har gjort alt for å bli frisk. Spist vitaminer, suppe og drukket litervis med te. I dag er jeg klar i hodet og blikket, og hva ser jeg. Det er en heks i speilet. Håret har grodd og etterveksten har blitt to centimeter lang. Jeg kunne har gått til frisøren på universitetet, men jeg var så misfornøyd forrige gang jeg klippet meg at jeg bestemte meg for å gå på en skjønnhetssalong. Her oppe på høyden kryr det av de. Jeg havnet på Camille albane paris. Da de sa prisen på klipp og farge blunket jeg ikke engang. Sa bare at det var greit. De antydet en pris på 1500 NOK. Jeg pleier å betale rundt 1000 kr i Oslo så jeg var ikke helt avskremt. Det morsomme er at jeg ikke ble henvist til en frisør, nei da "her er masteren din i dag". Alle glodde da jeg kom og det skjønner jeg godt. Håret mitt var et syn, synd jeg ikke har bilde av det. Uansett, hele oppholdet var vert pengene. Det var bare så deilig. Jeg følte meg som en dronning. Hodebunnsmasasjen er den beste jeg har opplevd noen gang. Jeg er frelst. Det er her sjøldiggingen kommer inn. Før jeg forlater Moskva til våren skal jeg besøke min master igjen. Det er helt sikkert....og jeg betalte ikke mer enn 1000 kr...utrolig hvor fornøyd en kan bli når en opplever å måtte betale mindre enn det en forventer at en skal gjøre...

Jeg har tatt noen bilder av meg selv og er svært fornøyd med resultatet.

Hvorfor eksploderer så februar i et eller annet...vel neste helg er det skikonkuranse også kalt skirenn for nordmenn og engelskmenn. Jeg har meldt meg på selv om jeg ikke har gått på ski på ett par år og kondisen er på lavmål. Men det er gratis mat og drikke og hvem kan motstå det. Om kvelden samme dag skal jeg kanskje på konsert med The Thing. Jeg har meldt meg på gjestelisten, men vet ikke enda om jeg kommer med på den.