Vodka flaska ble ikke drukket opp. Den har eller han har blitt som en sier her i Russland, behørlig levert til andre norske vodka elskere. Det er bare en grunn til at jeg ikke har drukket opp flaske og det skyldes mange hyggelige sammenkomster. Jeg har ikke hatt tid eller anledning til å sitte alene inne på rommet mitt for å drikke vodka. Søsteren min Mariann ville sikkert ha tatt det som et godt tegn. At jeg ikke har begravd meg ned i vodka flasken. Hver gang jeg nevner vodka i en sms kommer det sporenstrek en melding tilbake om at nå må du komme deg hjem. Og hjem skal jeg. Jeg reiser i dag, i kvled. Flyet går fra Moskva kl 22:15 og jeg er i Oslo 23:ett eller annet. Akkurat nå trenger jeg disse ekstra timene til å sove. Siste uken har jeg brukt til å ta farvel med mine nye venner her og avskjeder er ikke lette. Søvnen har til tider uteblitt helt og nå er jeg så trøtt. Dette blir nok det siste brevet jeg skriver og jeg skal passe meg så det ikke blir for tåredryppende. Tårende har allerede rent. Mye har skjedd i mai, men jeg har ikke hatt lyst til å skrive om det. Har hatt behov for å holde alle opplevelsene for meg selv i et desperat forsøk i å glemme hjemreisen. Allikevel har jeg ofte tenkt dette er siste gang jeg.....og det er en litt destruktiv tanke. En tanke som får meg til å tenke at avskjeden er endelig, men det trenger ikke å være slik. Moskva kommer jeg garantert tilbake til. Allerede i juli skal jeg på en ukes elvecruse på Volga. Om jeg kommer til å holde kontakt med mine nye venner er helt opp til meg. Jeg er flink til å miste venner, men noen har klistret seg fast oppigjennom årene. Jeg håper inderlig at jeg får beholde et par av de jeg har truffet her. 

For 14 dager siden, dagen etter 9 mai - frihetsdagen var vi fire stykker som dro til Tver. Tver er en liten by (liten og liten det bor ca 400000 der) utenfor Moskva. Dagen før hadde vi feiret 9. mai, sett på militærparaden, drukket et glass champagne for friheten og spist en nydelig hjemmelag kjøttsuppe hjemme hos en av vaktene. Ikke de russiske vaktene vi traff eller ble omringet av under paraden, nei ambassade vaktene. Det er vel ingen hemmelighet nå at jeg har vært mye sammen med de i vår. Det var to av de, fiskeri råden (eller er det atasjeen, jeg vet ikke) og jeg som dro til Tver. Turen bort tok lang tid pga uendelig mange lyskryss. Tver var herlig, en rolig by ved Volga. Det var så stille der. Her i Moskva er vi konstant omgitt av lyd. Hva kan en så gjøre i Tver, vel vi handlet litt, spiste lunsj og havnet til slutt på en lekter på Volga. Jeg skal ikke gå i detalj, men vi drakk ikke vann. Og jeg er veldig glad for at vi hadde en tålmodig sjåfør fordi hjemturen tok ifølge han fire timer. Ikke det at jeg husker det..noen flere kommentarer er vel overflødig.  Nå var jeg veldig sosial på denne turen. Istedenfor å sovne slik som de to i baksetet, satt jeg foran og underholdt sjåføren med Vålerenga sanger. Stakkars mann. Denne turen er bare en grunn til at jeg ikke hadde anledning til å drikke opp den tidligere nevnte flasken. 

Jeg må skrive litt om måndeskifte april-mai. Da hadde jeg besøk. Foreldrene mine og niesen min Anna kom for å besøke meg i Moskva. Jeg leide leilighet til de og vi bodde et steinkast fra gamle arabat. Mer sentralt kan en nesten ikke få det. Det var et herlig besøk. Jeg koste meg og jeg håper at de gjorde det samme. I januar skrev jeg detaljert om besøket til søsteren min (og hennes familie..best å nevne de jeg skal bo sammen med de den neste månden). Nå vil jeg bare nevne noen høydepunkter, vel de var høydepunkter for meg. Jeg er veldig glad for at de fikk treffe noen av vennene mine her, det er litt greit at noen i Norge vet hvem jeg snakker om. Ellers var det moro å kjøre karusell. Lørdagskvelden var vi i Gorki parken og der er det blant annet en liten fornøyelsespark. Anne dro meg med på moroa. Jeg kjørte berg og dalbane skrikende, med lukkede øyne. Nå har jeg alltid likt berg og dalbaner, men jeg har alltid vært litt sånn dere redd. Noe jeg tydeligvis ikke har vokst fra meg. Vi tok også en slik karusell der en blir skutt opp i luften og sluppet ned igjen. yepp, jeg skreik da jeg tok denne også. Anna ville også ta huskene, men da sa jeg stopp. De måtte hun ta alene. Etter skrikingen følte jeg meg som en liten unge. Det er igrunnen en deilig følelse. Alle tanker og bekymringer om livet og alt det andre forsvinner i noen timer.  Vi avsluttet kvelden med å se på lysshowet i fontenen midt i parken. En fin avsluttning på en flott kveld. Hva annet gjorde vi, vel vi handlet. Jeg fikk (måtte betale selv...hva har en foreldre til spør nå jeg) nye sko og en veske. Det var moro å handle sammen med Anna, hun er 13 år og har veldig klare meninger på hva som er bra. Vi spiste også på konditoriet Pushkin. Planen var å spise på kafeen, men vi var for tidelig ute. De hadde ikke åpnet enda. Egentlig så var det bra fordi vi fikk en annen flott opplevelse. For å gå på do måtte vi inn på nabo resturangen. Resturangen var ubeskrivelig. Derfor skal jeg ikke prøve på det, men tenk dere en sal i 17-hundre dekor og drøm dere bort. Jeg vil tilbake og ha en romantisk middag der med en romantisk mann. Hvem det blir må jo gudene vite. Vi fikk også oppleve 1.mai med gamle kommunistenes parademarsj ned til revolusjonsplassen. Selve marsjen så vi ikke, men vi fikk oppleve samlingen deres nede på plassen. Der sang de gamle kommunist sanger samt sanger som hyllet Stalin. Litt rart å høre på det siste.....

En annen happening i mai var 17. mai. Dagen ble feiret i bakgården til ambassaden. Egentlig skulle jeg ha begynt dagen med en felles frokost hos hun fiskeri.... men følget mitt ble syk så jeg gikk rett til ambassaaden. Jeg er glad for det enkelt og greit fordi det regnet hele formiddagen og jeg hadde planlagt å ha på meg min hvite kjole som ble innkjøpt i fjor i anledning en korkonsert. Selvfølgelig ble det sol og varmt vær til vi skulle samles. Store og små nordmenn og russere. Disse russerene sniker seg inn overalt.... hyggelige er de..Til og med et lite korps hadde vi og ja selvfølgelig gikk vi i tog. Selv om vi først ikke fikk tillatelse av russisk politi. Det er jo en demonstrasjon. Men ambassadøren ordnet opp og vi ruslet rundt ambassaden. Ikke spesielt lang marsj men lang nok til at vi fikk ropt hipp hurra. Russisk politi filmet hele seansen. Etter toget ble det sang og taler. Et kor, som øver på ambassaden sang noen flotte jødiske sanger for oss. Deretter var det mat og drikke..selvfølgelig is og leker for barna. Hele syllamitten ble sponset av budsjettet til ambassadøren. Jeg synes at det er raust. Det er ingen selvfølge at et slikt arrangement skal være gratis. Dette var også dagen der min avskjedsrunde begynte. Da vi satt og spiste middag ble det fleipet mye om at jeg ikke fikk lov til å reise hjem og at de (ansatte ved ambassaden) hadde mundighet til å nekte med utreisetillatelse. Utfordringen var da at jeg ville få problemer med myndighetene og sansynligvis ikke få nytt visum til russland. Trusselen ble derfor ikke fulgt opp, men det er jo en hyggelig tanke at folk her ikke vil at jeg skal reise. Det er et stort kompliment som jeg skal ta med meg til Oslo. 

Jeg tar mye med meg til Oslo. En koffert på 20 kg, en ryggsekk på 20 kg og en liten ryggsekk såkalt håndveske på 12 kg. Samt alle minnene og inntrykkene. Jeg tenker på Moskva som kontrastensby. En by der de kan sitte ved siden av en uteligger og en bimbo på metroen. En lukter parfyme eller det gjør vel begge to men den ene er mer naturlig enn den andre.  Lukt - Moskva lukta har nok gjort mest inntrykk på meg. Bare det at det er nødvendig å ha fullutlyfting av rommet etter et besøk av en håndtverker sier sitt. Gammel svette iblanda lukten av sur alkehol ånde. Hmmm...deilig....

Jeg lurer på om jeg vil være like oppmerksom på lukta i Oslo...hva lukter det i Oslo? Nå skal jeg slutte å skrive, må tilbake til universitetet for å pakke ned de siste tingene. Drosjen kommer kl fem og deretter blir det sansynligvis mange, lange timer på flyplassen. Mine siste timer i Moskva for denne gangen nærmer seg slutten og med det avslutter jeg denne bloggen.