Vodka flaska ble ikke drukket opp. Den har eller han har blitt som en sier her i Russland, behørlig levert til andre norske vodka elskere. Det er bare en grunn til at jeg ikke har drukket opp flaske og det skyldes mange hyggelige sammenkomster. Jeg har ikke hatt tid eller anledning til å sitte alene inne på rommet mitt for å drikke vodka. Søsteren min Mariann ville sikkert ha tatt det som et godt tegn. At jeg ikke har begravd meg ned i vodka flasken. Hver gang jeg nevner vodka i en sms kommer det sporenstrek en melding tilbake om at nå må du komme deg hjem. Og hjem skal jeg. Jeg reiser i dag, i kvled. Flyet går fra Moskva kl 22:15 og jeg er i Oslo 23:ett eller annet. Akkurat nå trenger jeg disse ekstra timene til å sove. Siste uken har jeg brukt til å ta farvel med mine nye venner her og avskjeder er ikke lette. Søvnen har til tider uteblitt helt og nå er jeg så trøtt. Dette blir nok det siste brevet jeg skriver og jeg skal passe meg så det ikke blir for tåredryppende. Tårende har allerede rent. Mye har skjedd i mai, men jeg har ikke hatt lyst til å skrive om det. Har hatt behov for å holde alle opplevelsene for meg selv i et desperat forsøk i å glemme hjemreisen. Allikevel har jeg ofte tenkt dette er siste gang jeg.....og det er en litt destruktiv tanke. En tanke som får meg til å tenke at avskjeden er endelig, men det trenger ikke å være slik. Moskva kommer jeg garantert tilbake til. Allerede i juli skal jeg på en ukes elvecruse på Volga. Om jeg kommer til å holde kontakt med mine nye venner er helt opp til meg. Jeg er flink til å miste venner, men noen har klistret seg fast oppigjennom årene. Jeg håper inderlig at jeg får beholde et par av de jeg har truffet her. 

For 14 dager siden, dagen etter 9 mai - frihetsdagen var vi fire stykker som dro til Tver. Tver er en liten by (liten og liten det bor ca 400000 der) utenfor Moskva. Dagen før hadde vi feiret 9. mai, sett på militærparaden, drukket et glass champagne for friheten og spist en nydelig hjemmelag kjøttsuppe hjemme hos en av vaktene. Ikke de russiske vaktene vi traff eller ble omringet av under paraden, nei ambassade vaktene. Det er vel ingen hemmelighet nå at jeg har vært mye sammen med de i vår. Det var to av de, fiskeri råden (eller er det atasjeen, jeg vet ikke) og jeg som dro til Tver. Turen bort tok lang tid pga uendelig mange lyskryss. Tver var herlig, en rolig by ved Volga. Det var så stille der. Her i Moskva er vi konstant omgitt av lyd. Hva kan en så gjøre i Tver, vel vi handlet litt, spiste lunsj og havnet til slutt på en lekter på Volga. Jeg skal ikke gå i detalj, men vi drakk ikke vann. Og jeg er veldig glad for at vi hadde en tålmodig sjåfør fordi hjemturen tok ifølge han fire timer. Ikke det at jeg husker det..noen flere kommentarer er vel overflødig.  Nå var jeg veldig sosial på denne turen. Istedenfor å sovne slik som de to i baksetet, satt jeg foran og underholdt sjåføren med Vålerenga sanger. Stakkars mann. Denne turen er bare en grunn til at jeg ikke hadde anledning til å drikke opp den tidligere nevnte flasken. 

Jeg må skrive litt om måndeskifte april-mai. Da hadde jeg besøk. Foreldrene mine og niesen min Anna kom for å besøke meg i Moskva. Jeg leide leilighet til de og vi bodde et steinkast fra gamle arabat. Mer sentralt kan en nesten ikke få det. Det var et herlig besøk. Jeg koste meg og jeg håper at de gjorde det samme. I januar skrev jeg detaljert om besøket til søsteren min (og hennes familie..best å nevne de jeg skal bo sammen med de den neste månden). Nå vil jeg bare nevne noen høydepunkter, vel de var høydepunkter for meg. Jeg er veldig glad for at de fikk treffe noen av vennene mine her, det er litt greit at noen i Norge vet hvem jeg snakker om. Ellers var det moro å kjøre karusell. Lørdagskvelden var vi i Gorki parken og der er det blant annet en liten fornøyelsespark. Anne dro meg med på moroa. Jeg kjørte berg og dalbane skrikende, med lukkede øyne. Nå har jeg alltid likt berg og dalbaner, men jeg har alltid vært litt sånn dere redd. Noe jeg tydeligvis ikke har vokst fra meg. Vi tok også en slik karusell der en blir skutt opp i luften og sluppet ned igjen. yepp, jeg skreik da jeg tok denne også. Anna ville også ta huskene, men da sa jeg stopp. De måtte hun ta alene. Etter skrikingen følte jeg meg som en liten unge. Det er igrunnen en deilig følelse. Alle tanker og bekymringer om livet og alt det andre forsvinner i noen timer.  Vi avsluttet kvelden med å se på lysshowet i fontenen midt i parken. En fin avsluttning på en flott kveld. Hva annet gjorde vi, vel vi handlet. Jeg fikk (måtte betale selv...hva har en foreldre til spør nå jeg) nye sko og en veske. Det var moro å handle sammen med Anna, hun er 13 år og har veldig klare meninger på hva som er bra. Vi spiste også på konditoriet Pushkin. Planen var å spise på kafeen, men vi var for tidelig ute. De hadde ikke åpnet enda. Egentlig så var det bra fordi vi fikk en annen flott opplevelse. For å gå på do måtte vi inn på nabo resturangen. Resturangen var ubeskrivelig. Derfor skal jeg ikke prøve på det, men tenk dere en sal i 17-hundre dekor og drøm dere bort. Jeg vil tilbake og ha en romantisk middag der med en romantisk mann. Hvem det blir må jo gudene vite. Vi fikk også oppleve 1.mai med gamle kommunistenes parademarsj ned til revolusjonsplassen. Selve marsjen så vi ikke, men vi fikk oppleve samlingen deres nede på plassen. Der sang de gamle kommunist sanger samt sanger som hyllet Stalin. Litt rart å høre på det siste.....

En annen happening i mai var 17. mai. Dagen ble feiret i bakgården til ambassaden. Egentlig skulle jeg ha begynt dagen med en felles frokost hos hun fiskeri.... men følget mitt ble syk så jeg gikk rett til ambassaaden. Jeg er glad for det enkelt og greit fordi det regnet hele formiddagen og jeg hadde planlagt å ha på meg min hvite kjole som ble innkjøpt i fjor i anledning en korkonsert. Selvfølgelig ble det sol og varmt vær til vi skulle samles. Store og små nordmenn og russere. Disse russerene sniker seg inn overalt.... hyggelige er de..Til og med et lite korps hadde vi og ja selvfølgelig gikk vi i tog. Selv om vi først ikke fikk tillatelse av russisk politi. Det er jo en demonstrasjon. Men ambassadøren ordnet opp og vi ruslet rundt ambassaden. Ikke spesielt lang marsj men lang nok til at vi fikk ropt hipp hurra. Russisk politi filmet hele seansen. Etter toget ble det sang og taler. Et kor, som øver på ambassaden sang noen flotte jødiske sanger for oss. Deretter var det mat og drikke..selvfølgelig is og leker for barna. Hele syllamitten ble sponset av budsjettet til ambassadøren. Jeg synes at det er raust. Det er ingen selvfølge at et slikt arrangement skal være gratis. Dette var også dagen der min avskjedsrunde begynte. Da vi satt og spiste middag ble det fleipet mye om at jeg ikke fikk lov til å reise hjem og at de (ansatte ved ambassaden) hadde mundighet til å nekte med utreisetillatelse. Utfordringen var da at jeg ville få problemer med myndighetene og sansynligvis ikke få nytt visum til russland. Trusselen ble derfor ikke fulgt opp, men det er jo en hyggelig tanke at folk her ikke vil at jeg skal reise. Det er et stort kompliment som jeg skal ta med meg til Oslo. 

Jeg tar mye med meg til Oslo. En koffert på 20 kg, en ryggsekk på 20 kg og en liten ryggsekk såkalt håndveske på 12 kg. Samt alle minnene og inntrykkene. Jeg tenker på Moskva som kontrastensby. En by der de kan sitte ved siden av en uteligger og en bimbo på metroen. En lukter parfyme eller det gjør vel begge to men den ene er mer naturlig enn den andre.  Lukt - Moskva lukta har nok gjort mest inntrykk på meg. Bare det at det er nødvendig å ha fullutlyfting av rommet etter et besøk av en håndtverker sier sitt. Gammel svette iblanda lukten av sur alkehol ånde. Hmmm...deilig....

Jeg lurer på om jeg vil være like oppmerksom på lukta i Oslo...hva lukter det i Oslo? Nå skal jeg slutte å skrive, må tilbake til universitetet for å pakke ned de siste tingene. Drosjen kommer kl fem og deretter blir det sansynligvis mange, lange timer på flyplassen. Mine siste timer i Moskva for denne gangen nærmer seg slutten og med det avslutter jeg denne bloggen.

En vanlig søndag i april

Jeg kunne stilt det samme spørsmålet om mars. Tiden bare flyr. Vi har hatt fantastisk vær i noen uker nå og jeg må innrømme at jeg ikke har prioritert innesitting sammen med datamaskinen. Jeg har faktisk glemt hele bloggen. Som dere sikkert skjønner så regner det nå. Det har regnet i flere dager - fire for å være nøyaktig. I begynnelsen tenkte jeg "åh så herlig, nå legger pollenen seg ned på pakken". Jeg var lei av å nyse. Derretter buret jeg meg inne i et par dager med en kriminal, men i dag måtte jeg ut. Regn eller ikke regn. Jeg satte meg på en trikk ( er lei av metroen) og dro på oppdagelsesferd. Litt flaut, men det er første gangen jeg reiser med trikk her i Moskva. Jeg er et vanemenneske og tar alltid metroen. I dag fant jeg ut at trikken er mye morsommere. Folk snakker sammen på trikken. På en holdeplass kom det på en gammel dame eller bestemor som alle kalte henne. Hun var stor og tung og hadde med seg mange pakkenellikker. Hun kom seg ikke på trikken. Hjelp meg , hjelp meg ropte hun og yepp hele trikken (nesten) engasjerte seg for å få inn denne damen. Dro henne opp trinnene. Dessverre fikk jeg ikke med meg utmarsjen. Vi kjørte forbi et gammelt fabrikkbygg der det så ut som det var etablert et kjøpesenter av typen lager eller OBS!. Jeg hoppet av for å undersøke nærmere. Til nå har jeg bare funnet dyre kjøpesentre eller billige (men dog ubrukelige) markeder. Har igrunnen lurt litt på hvor den vanlige russer kjøper klærne sine. Fabrikken viste seg å inneholde utsalg for merkeklær. Relativt billige klær og sko, sansynligvis forrige års modell av type Nike, addidas, puma osv. Selvfølgelig var jeg uten de store pengene i lommeboka og uten kredittkort. Eller skal jeg si heldigvis....Uansett så har jeg fått smaken på å reise "over jorden" her i Moskva. Bare synd at det regnet og trikke vinduene dugget. 

Jeg lurer litt på hva jeg har gjort den siste månden. Det er ingenting konkret. Forrige søndag var jeg på en spasertur sammen med en kamerat. Vi skulle ta en tur i Gorki-parken i vår varmen. Etter fem minutter begynner jeg å nyse og nyse. Jeg har pollenallergi og prøver å dempe symptomene med homopatmedisin. Tydligvis virket de ikke god nok her i Moskva. Turen endte derfor etter ca 15 minutter. Jeg fant et apotek og kjøpte litt medisin. Det var den daten.

Før det, helgen før, var jeg i Oslo. Det var herlig, morsomt, rart og veldig slitsomt. Jeg kom onsdag ettermiddag og reiste igjen mandag kveld. Som vanlig var jeg for opptimistik. Jeg ville gjøre alt på for kort tid.  På mandagen så jeg fram til å reise "hjem" for å hvile meg. Morsomt det dere der. Hjemme er tydeligvis der senga mi er.l.. Uansett så var det deilig å forstå hva folk sier hele tiden, lese skilt uten å oversette, treffe venner (åh det var bare fantastisk herlig). Når jeg er her så går tiden og jeg tenker ikke så mye over livet i Oslo, men da jeg traff alle igjen kjente jeg hvor mye jeg savner alle sammen (her var det en fin blanding av verb-tider. Læreren min ville sagt lag enklere setninger, Hildegunn). Jeg fikk også med meg en fullstendig stans med t-banen og ja det er noe jeg ikke savner også. Som prisene....det er dyrt å leve i Moskva men gud bedre så dyrt det er i Oslo. Her er iallefall de viktige hverdagstingene billige som f.eks brød, melk, øl, vodka........

Denne uken har vi hatt vikar. Læreren vår bratkk armen og ble sykemeldt for en uke. Det er litt stygt å si det, men jeg ønsker at hun skal være sykemeldt litt lengre. Vikaren var så mye bedre, iallefall pedagogisk. Her var det ingen kjære mor.  Hun snakker selvrfølgelig russisk til oss, men hun tvang oss også til å oversette fra engelsk til russisk. Vi jobbet f.eks med verb for å legge vekk ting - type henge, sette, legge osv. Hun sa en setning på engelsk som vi måtte oversette. Ikke spesielt vanskelig, men det avdekte endel feil hos oss alle. Jeg brukte f.eks adverb der jeg burde brukt adjektiv osv. Hadde jeg hatt denne læreren i hele år ville jeg nok blitt bedre til å snakke. Nå er ikke alt hel svart. Jeg har lært å gjennkjenne ord og vendinger. Jeg har lært å lytte og det er også viktig. Nå skal jeg bruke den siste tiden til å snakke mest mulig russisk. Derfor blir det nok flere trikketurer på meg. Det som er så synd er at jeg skal ha eksamen i slutten av mai på UiO (universitetet i Oslo) og må bruke endel tid på å lese. Jeg skal innrømme at jeg vurderer å trekke meg fra eksamen og heller ta de til neste år. Å sitte inne på mitt lille kott for å lese når jeg heller kan kjøre trikk, er ikke så veldig fristende. Det er så utrolig mye mer jeg vil se og oppleve i Moskva. Trekkfristen er 14. mai så jeg har enda litt tid å tenke på.

Når jeg snakker om å tenke, i dag tenker jeg på Våleregna. Hjemmekamp mot Rosenborg. Fult Ullevål og JEG ER DER IKKE. Ikke får jeg se kampen på TV heller. De jeg kjenner som har parabol, er enten i Oslo eller jobber. Jeg må enten fortrenge at det er kamp eller bite negler i to timer. Negler som da garantert vil bli skyldt ned med litt vodka. Jeg har en flaske på rommet, som har stått der siden i høst, som jeg må drikke opp før jeg drar hjem den 23. mai. Hvorfor ikke begynne i dag? Uff, jeg begynenr å bli nervøs. Gleder meg til å flytte tilbake til Oslo. Jeg har ikke nerver til dette.

Krise, hva skjer, har du glemt oss,...

Skjellsordene hagler. Nei, det er ingen krise og jeg har ikke glemt bloggen. Bare forelska i våren eller syk og deppa. Kanskje travelt opptatt.....Mars kom og forsvant. Jeg har vært i Oslo. Det var herlig, fantastisk, utrolig slitsomt og trist. Trist fordi det regnet og t-banen kollapset. Jeg måtte dra hjem til Moskva for å samle krefter. Hjem, fordi det er her senga mi er. Rart det dere der. 

Jeg har innsett at jeg er en enkel skjel. Gi meg en seng og litt mat, så er jeg fornøyd. Nja, nesten da....jeg sier ikke nei takk til en klem eller en øl. Her om dagen satt jeg på terassen hjemme hos en kamerat og nøt en øl og to i vår sola. Det var bare så utrolig deilig. Dere får snart oppleve det selv- Om en måned eller to. Når våren kommer til Oslo. I går var det så fint vær her at jeg fikk et lite rosa skjær i fjeset. Gikk en tur på et par timer i et flott parkanlegg litt i utkanten av Moskva. Dessverre hadde jeg glemt at søndag er utflykt dag for Russerene, så jeg delte parken med en del hundre andre. Men deilig var det. Alle var avslappa og mange hadde med seg mat og drikke. Jeg er utrolig dårlig på den type planlegging. Tenker ikke på mat hvis jeg ikke er sulten. Da jeg kom fram fant jeg ut at min beholdning bestod av hele 20 kr. Jeg tenker at en dag skal jeg klare å planlegge en utflykt også. Ett av mine viktige mål i livet. 

Mer kommer senere, må bytte skrivebord!!

Fra februar til mars

Det er rart hvor fort tiden går. Nå hadde jeg tenkt å skrive om februar i februar, men mars kom litt fortere enn ventet. Min erfaring i livet er at planlagte aktiviteter ofte forsvinner ut i intet. I forrige uke hadde jeg planlagt hver dag relativt detaljert. Planlegging er jeg god på, spesielt detaljene. f.eks Onsdag kl 8:00 stå opp, kl 08:30 gå igjennom leksene osv, osv. Nå er jeg heldigvis for impulsiv til å kunne følge slike skjemaer. Det som ødela planene i forrige uke var rett og slett ubarberte legger. Vel, ubetalte regninger, impuls besøk og en uventet lunsj invitasjon spilte også inn, men her gjelder det å finne hovedårsaken til at planene raknet. Det hele startet med Obos. Jeg har foresten betalt regningen. En vinner aldri slike saker. Det viste seg at vår tidligere foretningsfører sendte ut en ekstra regning til alle i juli. Vi hadde betalt for lite i husleie. I sommer levde jeg et nomade liv hos gode venner og posten den hadde jeg til oppbevaring. Jeg har funnet ut at posten i Norge og Russland konkurerer på å være dårligst. Systemet til posten fungerer bra på papiret, men alt avhenger av humøret til postmannen og jeg tror at min hadde en vond sommer. Når en har posten til oppbevaring kan en ringe inn til kundeservice og si at en vil ha posten utlevert neste dag på postkontoret. Jeg gjorde dette to ganer i sommer. Første gang fikk jeg posten etter å ha besøkt Grønland postkontor flere dager på rad. Den andre gangen fikk jeg aldri posten og jeg mistenker at regningen var der. Nå samler den sikker støv på Grønland. Jeg må si noen positive ord om Obos. Da jeg ringte de denne uken kom jeg til en hyggelig kvinne, eller hyggelig er feil effektiv er en mer korrekt beskrivelse. Hun skulle sjekke forholdet for meg og ringe meg tilbake den dagen eller dagen etter. Hun ringte dagen etter og forklarte meg hva denne regningen var for noe. Jeg liker slike kundebehandlere. Tilbake til disse leggene. Torsdagen hadde jeg planlagt å svømme. Kroppen kriblet av for mye energi og jeg trengte en fysisk utblåsning. Svømmehallen ligger i nærheten av Hege og Isak og jeg bestemte meg for å levere tilbake noe lesestoff i samme slengen. Jeg ble selvfølgelig servert te og ble enda en gang selvfølgelig sittende å snakke litt for lenge. Det er slik at inngangspengene til svømmehallen er mye dyrere etter kl fire og jeg ble sittende til halv fire. Hege og jeg avtalte foresten å møtes igjen på mandagen for å ha en felles russisk time. Hun har lyst til å lære litt mer russisk. Vi traff hverandre i går og det var nesten en vits. Hun har større ordforråd enn meg og trenger således ikke min hjelp, men jeg er bedre i grammatikk. Vi skal møtes igjen i neste uke for å se om vi har noe nytte av dette. En annen ting som kom ut av det lille besøket var en invitasjon til en liten fest hjemme hos de fredag kvelden, 29. februar. Da jeg kom til svømmehallen var det lang kø foran kassen. Mange andre enn meg ville betale før kl fire og det var da jeg kom på leggene mine. Jeg hadde glemt å barbere de og der er jeg litt forfengelig. Jeg besøker ikke en offentlig svømmehall med ubarberte legger. Så jeg tuslet hjem igjen. Planen videre var å stikke innom internettkafeen for å skrive om skirennet, men nå måtte jeg barbere leggene istedenfor. Det tar jo hele kvelden. Jeg lagde derfor følgende planer for fredagen: 10:00- 12:00 frokost på internettkafe, 12:30 svømme 16:01 fredagspils, 19:00 fest. Pling sa det og inn kom det en sms-melding. Invitasjon til lunsj kl 12 neste dag. Jeg er ikke vanskelig å be så jeg svarte selvfølgelig ja. Planen ble da raskt endret: 10:00-11:00 frokost på internettkafe, 12:00 lunsj, 16:01 fredagspils 19:00 fest. Da jeg våknet fredag morgen fant jeg ut at jeg trengte litt tid på å ordne meg så første del av planen falt bort. Resultatet? Februar var slutt før jeg fikk skrevet om skirennet og alt det andre jeg opplevde denne måneden. Jeg er igrunne flinkere til å ta ting på sparket enn å planlegge og det er nok derfor at jeg sitter her nå, på en italiensk kafe på den andre siden av byen, og skriver i bloggen.  Jeg er inne i en merkelig trend. Nå har jeg spist ute tre dager på rad; søndag, mandag og i dag tirsdag. Bare fordi pengene fant veien til kontoen på fredag. Sukk, jeg må skjerpe meg. Det er bare det at jeg stortrives på kafe. Hvis jeg skal være på rommet en hel dag da klikker det for meg. Nå har itillegg naboen min hjemme igjen. Hun har vært bortreist i to månder. Det var to herlige månder. Ingen vonde ord om kineserene, men jeg blir litt lei av språket deres. Av og til høres det ut som kvining. Nå skal jeg ikke bruke flere ord på henne. Det er på tide jeg forteller om Rosinka.

Søndag 17. februar arrangerte den norske forsvars... og den engelske... (...=et ord jeg ikke kan skrive. Det begynner med at og slutter på e.) årets viktigste skirenn mellom Norge og England på Rosinka. Rosinka er et boligområde , veldig flott boligområde, i utkanten av Moskva. Jeg tror at det var et av anleggene under OL i 1980. Jeg meldte meg på skirennet selv om jeg hadde hanglet i flere uker. været var mildt og jeg tenkte at jeg nok ville bli frisk til rennet. Selvfølgelig ble jeg ikke det og like selvfølgelig så bestemte herr frost seg for å hilse på oss denne helgen. Etter uker med temperaturer mellom +1 til - 2 våknet vi denne søndagen til -8. Før jeg går videre må jeg bare si at dette arrangementet var gjennomsyret av hygge. Ingen sure miner, alle smilte og lo hele dagen. Til og med barna koste seg, både de unge og gamle. For en gang skyld planla jeg litt på forhånd. Sekken ble pakket lørdag kveld med ekstra sokker, treningstøy, skjerf, lue osv. Bare en termos med kaffe og en appelsin manglet. Bussen kjørte fra ambassaden kl 09:45 presis. Det var ingen russisk halvtime her. Vi var ganske få på bussen, men det viste seg at engelsk mennene hadde egen buss samt at mange kjørte selv. Ikke alle valgte å delta på rennet. Det var noen, både norske og engelske, som underholdt på sidelinjen. Jeg tror at opplegget var slik at den norske forsvar... arrangerte selve skirennet, mens den engelske serverte mat og drikke. Jeg skal ikke klage på den fordelingen. Maten var god - burgere med grilla grønnsaker og de hadde nok av drikke - kakao, kaffe, te, vann, brus, sjampange (dette er også et ord jeg ikke kan stave) og selvfølgelig vodka. Jeg holdt meg unna alkeholen iallefall før rennet startet, men jeg fikk meg litt lunsj. Nå viste det seg at akkurat da jeg skulle spise så var de tomme for ferdig stekte burgere. Min lunsj bestod derfor av hamburgerbrød med ketsjup (enda et vanskelig ord) og sennep. En diett som passet fint til min studentdiett den uken. Jeg kunne ha ventet til burgerene var ferdige, men jeg var for rastløs. Jeg skulle jo delta i et skirenn. Barna startet med å gå 500 m. Jeg må bare si det: vi vant alle tre kalssene. Men engelskmennene var friske og det mest imponerende var en kvinne som hadde ski på beina for første gang. Hun fullført løpet - 3 km på  ca en time. Hun kom i mål etter at mennene var ferdige. Kvinnene starte etter barna. Vi gikk som sagt tre kilometer. Jeg var litt usikker på formen og hadde ingen store forventninger. Planen var å slå en brite og denne gangen klarte jeg å gjennomføre planen min. Fellesstart er morsomt. Jeg har jo sett skirenn på TV og vet at det er viktig å få en god start. Så jeg spurtet av sted. Vi var en liten gjeng, som holdt god fart fra start. Helt til vi kom rundt hjørnet og mennene ikke lengre kunne se oss. Ta senket vi på farten, men ikke mye. Jeg gikk og gikk, og de som har gått på ski med meg vet at jeg kan gå relativt fort helt til jeg stuper. Det var det jeg gjorde nå. Jeg stupte ikke, men jeg hadde ikke klart å gå en kilometer til. På slutten gikk jeg på viljestyrken og i slike situasjoner så er den sterk. Jeg gir meg aldri. Selv om jeg gikk så fort jeg greide så merket jeg at farten automatisk ble saktere jo lengre ut i rennet jeg kom. Jeg ble også forbi gått av tre stykker - en norsk, en russisk og en britisk kvinne. De to første klarte jeg ikke å følge, men jeg hang meg på den unge engelske kvinnen.Det var litt underholdende fordi hun spran på skiene. En morsom, men veldig krevende teknikk. På slutten tok jeg henne på kondisjonen og kanskje på teknikken. Jeg kom på en sjette plass og det er mye bedre enn det jeg hadde forventet. Har noen av dere prøvd å gå fort på ski i minus åtte kuldegrader? En puster mye og trekker hele tiden kald luft ned i lungene. Da jeg kom i mål verket jeg i brystet og hostet kald luft. Nå var jeg vant med å hoste, men ikke slik som dette. Det verket i bronkiene (hvis det heter det) og jeg var litt engstelig for å få bronkitt. Derfor gikk jeg rett i garderoben, fiikk diplom og medalje, skiftet klær og leverte inn skiene. Skiene er foresten en annen historie. Vi fikk låne ski og støvler. Støvlene var greie nok, men skiene var ikke helt moderne. De var smale nok og lange. Jeg greide å få ski til skostørrelse 43....jeg aner ikke hvordan det gikk til. Bindingene var av typen rottefeller som stikker ut på sidene. slike som vi hadde på åttitallet. Morsomt, med gjensyn med fortiden. I tillegg var skiene smørefrie. De gikk verken fram eller tilbake. Vi hadde foresten en smørebu, som alle fikk bruke gratis. Jeg stilte opp med mine ski - det var da jeg oppdaget at de var smørefrie - smøreren flirte godt, men han la nå på litt glider. Jeg tror ikke at det hadde noen effekt. Etter at jeg hadde fått på meg tørre klær gikk jeg ut for å sjekke ut matfatet. Denne gangen klarte jeg å få tak i varmmat og det var deilig. Det skal de ha disse engelskmennene. Grillingen klarte de med glans. Drikka var også god. Vi var to tørste norske kvinner som fant ut at de hadde sjampange og vi takket ikke nei. To beger på 033 med sjampagne ble det til slutt. Det var morsomt å drikke i -8 kuldegrader. Vi måtte holde et jevnt tempo for å unngå at sjampagnen ble til is. Da jeg hadde fått i meg denne varme drikken begynte folk å komme med små hint om at jeg kanskje frøys litt. Hint av typen: Hildegunn du er blå på leppene....Rennet ble ferdig raskere enn planlagt og vi bestemte oss for å dra hjem med den første bussen. Det viste seg at dette var bussen til britene, men vi overlevde den turen også. Bussen var helt lik den norske. Ikke så rart siden begge to var russiske. 

Fornuftige mennesker ville nå ha reist hjem, tatt en varm dusj og slappet av resten av kvelden. Jeg lurer på om jeg noen gang har vært fornuftig. Denne helgen var det to konserter som ambassadern var med på å sponse. De som ville kunne sette seg på gjestelisten. Jegsatte meg opp på konserten søndagkveld med gruppe the Thing. Det er en svensk-norsk gruppe som spiller blant annet moderne jazz. Hege og Isak skulle også på denne konserten så vi avtalte å møtes senere på kvelden på en pub, for så å ga sammen på konserten. Jeg hadde ikke peiling på hvor konsertlokalet var. Vi møtes, men de orket ikke å gå. Korespondenten til NRK, Morten Rud skulle også på denne konserten og han var samme med Hege og Isak på puben da jeg kom. Det endte med at vi to gikk sammen på konserten. Han er en hyggelig mann. Konserten var spesiell. Jeg kan ikke si at den var flott. Den var anderledes. De spilte jazz sammen med elektro, jass sammen med punk og til slutt jass sammen med kjente viser. Spennende, men dog krevende musikk. Jeg snakket litt med en russisk kvinne, som viste seg å være komponist og hun syntes det var for bråkete eller for høyt. Og jeg er litt enig med henne. Mussikken hadde komt bedre fram hvis de hadde senket volumet litt. En ting til. Plassen vi var på var en miniatyr av Rockefeller. Bortsett fra at russerne lyttet til musikken. På Rockefeller er det mange som står og snakker under hele konserten. Den var igrunnen en fin erfaring å være på en konsert der publikum lyttet. 

Nå er det mars og hva skjer .....ingenting....ikke helt sant. Nå er det snart fastelaven og her betyr det at en skal spise pannekaker. Jo flere dess bedre. Da blir avlingen bra. Nå har ikke jeg noen avling men jeg spiser gjerne pannekaker. 

Plutselig er det mars

I allefall i mitt hodet har vi nå godt over til mars måned. Jeg venter desperat på pengene fra utleiefirmaet.De kommer i månedskifte. Ikke det at jeg er blakk, bare nesten. Jeg vet at jeg faar daarligere raad i neste måned, men det er så lenge til. Jeg skrev at februar eksploderte i akviteter og det stemmer. Det er nesten slik at når jeg har en vanlig dag med studier, bare avbrutt av et besøk i vaskeriet, ja så blir jeg litt rastløs. I januar brukte jeg kveldene til aa se paa filmer. Nå tenker jeg ikke på det engang. Vel, jeg så på noen russiske tegnefilmer i går kveld, men det var mer en plikt enn glede. Jeg var så utrolig trøtt i går og hadde bare lyst til å legge meg, men så var klokken bare åtte og det er litt tidelig selv for meg. Det er mange grunner til å være trøtt her i Moskva...for eksempel harde studier..eller...lite søvn er vel den egentlige grunnen. Det hjelper heller ikke med et tungt grått vær, som veksler mellom snø og regn. Jeg skal skrive litt om det jeg har opplevd nå i februar, men det er ikke lett fordi dagene går og hendelsene glemmes. Da er det bare å finne ut hvilken gramatisk form glemmes er. Forrige fredag var vi veldig mange på fredagspilsen og av en eller annen grunn begynte vi å diskutere grammatikk. Kondisjonalis....jeg begynner å bli ødelagt. Grammatikk har aldri interisert meg tideligere. Nå gleder jeg meg til å komme en tur til Oslo slik at jeg kan få diskutere andre emner, som f.eks hvem som spiller sentral midtbane i år, og hvilken øl som er best. Det skal bli herlig å komme tilbake til hverdagslivet. I fjor var fotball interessen min litt laber og jeg tenkte at det skulle gå greit å være borte fra den en stund. Men så kommer desember med nye terminlister, nytt sesongkort og det begynner å rykke litt i kroppen. Eneste klare tanke er at jeg må hjem, så hjem kommer jeg. Seriestarten for Vålerenga er lørdag 29.3. VIF-Aalesund på Ullevål. Jeg kommer til Oslo onsdagen og reiser tilbake til Moskva igjen mandag kveld. Nå vet dere det. Mars kommer stadig snikende inn i tankene mine.

Dermed stoppet alt bare opp. Naa er jeg bare irritert og litt sint. Ikke paa meg selv, men paa Obos. De driver aa sender meg uforstaalige purringer og varsler om inkasso. Teksten lyder restbelop. Da jeg ringte for aa hoere (jeg kan ikke skrive dette ordet uten den bokataven som mangler paa mitt tastatur. derfor blir det oe.) hva restbelop var for noe saa svarte de "Det vet jeg ikke". Jeg fikk et telefonnummer til han som er ansvarlig for vaart boretslag, men han svarer aldri paa telefonen. Enten er han opptatt eller saa bare legger han paa roret. Jeg ringer jo fra utlandet og kanskje han har en slags fobi mot telefoner fra Russland. Ikke vet jeg, men her sitter jeg da og koker. Jeg nekter aa betale en regning jeg ikke vet hva er og Obos nekter aa snakke med meg. Lenge leve kundeservice....

Beskrivelse av skirennet mellom England og Norge kommer senere, naar sinnet har lagt seg.

Etter en lang måned kommer Februar

Jeg kunne også kalt innlegget sjøldigging, men hele bloggen er vel egentlig en stor egotripp. Januar er den måneden i året jeg liker minst. Den er lang, mørk og kommer som et plask etter en kjempe opptur i desember. Jeg har nå overlevd januar i Moskva og jeg må innrømme at det var ingen høydare. Etter at vi endret undervisningstidspunkt har jeg slitt med å komme opp om morgingen. Rart det dere der. Når jeg har fri kan jeg stå opp kl åtte uten problemer, men når jeg skal på skolen da vil jeg helst sove lenge. Jeg har hatt mange diskusjoner om dettte med læreren min her. Du er trøtt Hildegunn, spis vitaminer og suppe. Det har jeg nå gjort og endte med en kraftig forskjølelse. Men den kom i februar så da er det kanskje helt greit. Siste uke i januar var rar. Jeg skulket (les forsov meg) skolen annenhver dag. Hver dag jeg forsov meg ble jeg vekket av etasjevakten og elektrikeren. Første gangen svarte jeg ikke fordi jeg tenkte at de som banket på da ville forsvinne. Jeg ønsket ikke besøk i underbuksen. Nei, da de låste seg inn de og der lå jeg....Hvis jeg ikke hadde kunnet ordet for unnskyld på russisk så ville jeg ha lært det da. Elektrikeren kom for å se på tak lampen min. Den bestod da av en lysepære hengende i en ledning. Jeg har aldri klaget på dette fordi den virker og hvorfor klage på noe som ikke virker. Lyspæren på rommet til Johan gikk ca hver 14 dag. Så jeg var fornøyd jeg. Dette var på tirsdagen. På torsdag sjedde det igjen. Jeg sov og noen banket på døren min kl 9:30 (grytidlig). Klok av skade sto jeg opp, kledde på meg før jeg åpnet døren. Selfølgelig var det vakten og elektrikeren. elektrikeren nå med lampe under armen. Jeg skal ikke gå i detaljer bare si at jeg lengtet etter en dusj der jeg stod i gangen og ventet på at han skulle bli ferdig. Han skulle installere en sparepære, men det endte med smell og gnister. En enkel jobb tok plutselig lang tid. Da han måtte ta en pause stjal jeg meg til en dusj, pakket sammen tingene jeg trengte og gikk ut. Lampen var ferdig installert da jeg kom hjem igjen. Jeg var glad og fornøyd. Neste dag, som er min fridag, banket det igjen på døren. Denne gangen kl 8:30. Selvfølgelig var det elektrikeren. Han var nå sammen med en annen mann kledd i en uniform som lignet på en fangedrakt. Samtale gikk som dette: Virker lampen? Ja, lampen virker. OK, mesteren skal sjekke. Dette vil ta lang tid. De brukte en og en halv time. Og der satt jeg ute i gangen i natttøyet og lengtet igjen etter en dusj og kaffe. Da de var ferdige virket lyset på rommet, men ikke på toalettet. Det skulle de fikse, men ikke da. Februar begynte dermed med en utrolig dårlig morgen for min del. 

Nå tror dere sikker at jeg skal skrive om den triste februar, spesielt siden jeg har vært syk den første uken. Det skal jeg ikke. Etter elektriker besøket dro jeg inn til byen og jeg gjorde det jeg har planlagt i flere uker nå. Jeg besøkte galleriet Tretyakovskaya (unnskyld skrivemåten, jeg er dårlig på å oversette russiske bokstaver til norske). Himmel, jeg ble imponert. De har en utrolig flott samling malerier. Etter å ha gått igjennom andre etasjen var jeg godt mettet og bestemte meg for å avslutte besøket. Det gjør ingenting fordi jeg skal snart tilbake. For meg som har russisk studentkort kostet det bare 50r (litt over 10 kr) å komme inn. Det var foresten mens jeg var på galleriet at jeg begynte å få vondt i halsen (bare for å være litt negativ).  Jeg vil si at etter dette eksplodert februar i glede - nei det er for voldsomt - kan en si i fornøyelse - kanskje forlystelse - det høres litt vulgært ut -- Det som hente var at jeg gikk til 16:01 klubben og der var det bare så hyggelig. Vi satt der på kebab house, drakk øl og snakket i mange timer. Helt til noen begynte å bli rastløse og foreslo at vi skulle dra på bowling. Tja, hvorfor ikke. Etter litt thai-mat dro vi ned i kjelleren og bowlet. Jeg vant første runde og det er første gang i mitt liv jeg opplever. Andre runde havnet jeg på delt sisteplass. Vi to var skjønt enige om at vi ville så gjerne, og vi gjorde alt vi kunne men vi fikk det ikke til....Jeg må bare nevne at denne gjengen bestod av fire menn og to kvinner inkludert meg. Alle norske selvfølgelig. 16:01 klubben er fredagspilsen til ambassaden. Etter et besøk på en stampub , noe som både var kjedlig og litt tvilsomt, havnet jeg på nachspeil hos sikkerhetsvaktene (to av de). Vi bor i samme retning og bestemte oss for å ta felles drosje hjem. Jeg skal ikke gå i detaljer her heller, bare nevne at jeg først kom hjem lørdagskvelden kl 22:30. Lørdagen tilbrakte jeg i sofaen foran TV-en og så på NM på ski. Jeg har ikke sett norsk TV siden jeg dro så ja jeg koste meg. Lurt ble jeg også. Etter noen timer foran TVen begynte jeg plutselig å leve etter norsk tid og jeg ble overraska og litt flau da jeg oppdateg at klokken var 21:30 og ikke 19:30. 

Nå har jeg som sagt vært syk en uke (bare for å nevne det) og jeg har gjort alt for å bli frisk. Spist vitaminer, suppe og drukket litervis med te. I dag er jeg klar i hodet og blikket, og hva ser jeg. Det er en heks i speilet. Håret har grodd og etterveksten har blitt to centimeter lang. Jeg kunne har gått til frisøren på universitetet, men jeg var så misfornøyd forrige gang jeg klippet meg at jeg bestemte meg for å gå på en skjønnhetssalong. Her oppe på høyden kryr det av de. Jeg havnet på Camille albane paris. Da de sa prisen på klipp og farge blunket jeg ikke engang. Sa bare at det var greit. De antydet en pris på 1500 NOK. Jeg pleier å betale rundt 1000 kr i Oslo så jeg var ikke helt avskremt. Det morsomme er at jeg ikke ble henvist til en frisør, nei da "her er masteren din i dag". Alle glodde da jeg kom og det skjønner jeg godt. Håret mitt var et syn, synd jeg ikke har bilde av det. Uansett, hele oppholdet var vert pengene. Det var bare så deilig. Jeg følte meg som en dronning. Hodebunnsmasasjen er den beste jeg har opplevd noen gang. Jeg er frelst. Det er her sjøldiggingen kommer inn. Før jeg forlater Moskva til våren skal jeg besøke min master igjen. Det er helt sikkert....og jeg betalte ikke mer enn 1000 kr...utrolig hvor fornøyd en kan bli når en opplever å måtte betale mindre enn det en forventer at en skal gjøre...

Jeg har tatt noen bilder av meg selv og er svært fornøyd med resultatet.

Hvorfor eksploderer så februar i et eller annet...vel neste helg er det skikonkuranse også kalt skirenn for nordmenn og engelskmenn. Jeg har meldt meg på selv om jeg ikke har gått på ski på ett par år og kondisen er på lavmål. Men det er gratis mat og drikke og hvem kan motstå det. Om kvelden samme dag skal jeg kanskje på konsert med The Thing. Jeg har meldt meg på gjestelisten, men vet ikke enda om jeg kommer med på den. 

Endring av livet - kjeder du deg? lek med en ordbok!!

I hele uken har jeg ryddet vei for mitt nye liv i Moskva. Hver kveld og dag har jeg utført oppgaver som har hengt over meg i noen uker. Nå har jeg bare en igjen og hva skjer....jeg er klar for å bruke formiddagene til å leke turist og så sier læreren min at fra neste uke er det endring i planene. Fra da av skal vi ha undervisning fra kl 9.30 mandag-torsdag. hurra!!! Jeg vet ikke om jeg mener det eller om jeg er ironisk. Innerst inne er jeg glad for nå slipper jeg å dele dagen i to deler bare forstyrret av undervisningen. Jeg kan begynne å leke igjen. Men jeg har også lagt igjen mye energi i å endre planene mine og det føles litt bortkastet. Kanskje bortsett fra at jeg har fått ting unna....

Jeg skulle nå ha vært på flere museer, men den gang ei. Leksene har vokst meg over hodet. Vi har lært endel russiske ordtak idag og jeg merker at det smitter. De siste dagene har jeg tilbrakt inne i ordboken min. Den er stor, faktisk så er det to store ordbøker, og det er god plass der. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle like å lete i en ordbok, men det kan faktisk være ganske morsomt. Spesielt når en kommer over ord og vendinger en ikke forstår. Når jeg slår opp et ord sjekker jeg alltid ordene som befinner seg i nærheten. I går leste vi en russisk tekst som inneholdt ordet for motorsykkelløp. Hva fant jeg...jo ...motor(sykkel) fotball....hva er det for noe? Jeg fant også et norsk ord, som jeg ikke forstår. Ordet Krøsse - hva betyr det? Dessuten fant jeg et fint uttrykk jeg kan bruke mye eller kanskje ikke. Sist, men ikke minst så fant jeg et ord, som er helt normalt, med mange ulike betydninger. Ordet for å avbryte. Jeg forstår likheten mellom de fleste betydningene f.eks å avbryte og å drepe, men ikke mellom å avbryte og å stoppe om.....

Her kommer en liten oversikt:

мотобол = motor(sykkel)fotball

Krøsse? (Jeg regner med at dette er et verb å krøsse ikke en krøsse)

Что я рыжий!  - så dum er jeg ikke.....(sier iallefall ordboken)

перебить - knuse, slå istykker, drepe, skyte, slakte, brekke, trekke om, stoppe om, avbryte (det var denne oversettelsen jeg trengte), ødelegge (f.eks appetitten eller tanken), overdøve, overgå, komme nn i forkjøpet og på tak i....

Tenk hvor mye en kan si på russisk med å bruke det samme ordet. Jeg regner med at i har det samme fenomenet i norsk eller hur.

Livet hans ble avbrytt (drepe) og jeg skal stoppe om sofaen.....

Jeg leste litt på bloggen min i dag og jeg ser at jeg har skrevet veldig lite. I begynnelsen var det enkelt å skrive siden jeg hele tiden opplevde nye ting. Nå skjer det ikke så mye eller det som hender har fått et hverdagsligpreg over seg. For meg er det da utrolig lett å la være å skrive, egentlig å la være å gjøre noe spesielt også. Jeg gjør ikke noe spennende i Oslo hver dag og slik er det her i Moskva også. Nå om dagen f.eks tenker jeg mye på været. Ikke fordi det er kaldt heller motsatt. Jeg fryser igjen. Det er litt rart fordi da det var -16 grader her måtte jeg åpne vinduet på rommet mitt fordi det var for varmt. Jeg lærte også å kle meg (endelig..tok bare 40år) slik at jeg ikke frøys når jeg gikk ut. Nå er det kanskje -2, -1, 0 grader. Stilongsen er pakket vekk pga svettetokter (nei...ikke overgangsalderen) og jeg fryser. Ikke ute men inne. Dere skjønner at nå blåser det her i Moskva. Det er nesten som å være i Haugesund. Forskjellen er at vinduene mine ikke er tette og jeg har ingen peis å fyre opp i. Dessuten skrur de ned varmen når det blir varmere ute. Jeg har derfor sittet inne i en liten kald bris siden fredag og jeg har sovet med varme sokker, strømpebukse og ullgenser under to tepper, men allikevel har jeg frøset. Først idag våknet jeg opp varm og god. Det har sluttet å blåse. I helgen har det itillegg til å blåse også snød (er det to d-er i snødd) endel. Jeg har tatt et bilde av vinduskarmen min, som jeg håper at jeg får lastet opp, som viser hvordan snøen ble blåst inn i rommet mitt.

Nå skal jeg ikke klage fordi hverdagslivet har tatt meg. Det er jo egentlig bare å endre litt på dagene. Nå har jeg undervisning om ettermiddagene og det begrenser utfluktene noe, men ikke fullstendig. Jeg har innsett at jeg snart skal hjem og at det er på tide å få med seg noen av museene her. Derfor har jeg nå begynt å lese i guideboken min igjen for å finne ut hvor jeg skal dra. På søndag hadde jeg tenkt å begynne vandringen, men pga diverse ting (kaldt rom --> lite søvn, litt for mange pils på fredagspilsen osv) fant jeg ut at det var mer fristende å ta en avslappende ettermiddag på en kafe. Jeg reiste faktisk ned til Puskins museum for fine art, men jeg kom meg aldri inn. Gikk igrunn i helt feil retning. Slik kan det gå, men jeg fikk meg da en kopp kaffe om ikke annet.

Mine planer framover er å utforske Moskva innendørs (utendørs er jeg rimlig godt kjent) og jeg har innsett at den beste tiden å gjøre det på er om formiddagen. Utfordringen er at jeg må endre på dagsplanen min slik at jeg får formiddagen fri. Nå bruker jeg formiddagene til studier. Studiene må flyttes til kvelden. Forhåpentligvis vil dagene bli fylt med andre ting enn disse hverdagstingene, som en jo aldri kommer helt utenom. Søvn og mat må en jo ha. Denne planen har jeg nå tenkt på i noen dager og det er på tide å gjennomføre den. Startdagen er imorgen. I morgen skal jeg utforske noen kirker og museum rett bortenfor Den Rødeplassen. Hvis det blir dårlig vær drar jeg til et av de større galleriene. Så nå vet dere planen mine.

Tilbake til det å skrive i blogg. Jeg kommer nok ikke til å skrive en utfyllende beskrivelse av alle plassene jeg besøker. Det er bare ikke meg, men jeg skal prøve å få ned noen av inntrykkene de gir meg. Dessuten har jeg tenkt å prøve å skrive litt om den russiske kulturen;musikk og lituratur som jeg opplever og liker. Om alle de russiske sviskene jeg hører på radioen...

Hverdagslivetsvalg

I de siste (aa nei jeg siiter paa en pc uten norske tegn og jeg husker ikke kodene for disse tegnene) aarene har jeg tatt mange valg noen lette og noen vanskelige. Til tider har jeg vaert dritlei av aa ta valg. I gaar maatte jeg igjen ta noen viktige valg. Ikke viktige for valgene mine videre, men viktige for dagen i gaar. De enkle hverdagsvalgene. Jeg er saa glad i de fordi de krever veldig lite emergi og resultatet av valgene er ikke altfor viktige, men resultatet kan alikevel bli enten bra eller daarlig.

Jeg har naa begynt med undervisning igjen fra 14 til 17:30 mandag til torsdag. Tidspunktet er litt dumt fordi jeg blir ikke tvungen til aa staa opp tidelig og jeg er saa trott etter timene at jeg ikke orker noe etterpaa. Forhaapentligvis vil trottheten forsvinne etterhvert som jeg blir vant til opplegget. Jeg liker den nye laereren min. Hun er anderledes enn de jeg hadde i host. Naa snakker vi nesten hele tiden. Hun tar utgangspunkt i avisartikler slik at vi har noe interesant aa diskutere. I host jobbet vi mest med grammatikk og oppgaver, samt konstruerte tekster for oss utlendinger. Naa maa jeg gi mye mer av meg selv. Jeg er nodt til aa snakke og det er jo det jeg trenger saa dette er bra.

Tilbake til hverdagsvalgene. I gaar var jeg ferdig med leksene kl ett og dermed hadde jeg en time uten moe aa gjore. Jeg satte opp to valg for meg selv; enten ta oppvasken eller gaa en tur. Dette valget var enkelt. Jeg gikk en tur og det var herlig. Frisk luft og ikke minst saa fant jeg et nytt omraade aa utforske. Det hores sikkert sykt ut, men naar jeg gaar ut av universitetet gaar jeg som regel til spurvehoyden, som er til venstre og saa rett fram, jeg gaar rett fram eller til hoyre. Paa denne maaten har jeg unngaat den ene siden av universitetet. I gaar gikk jeg til venstre hele tiden (rundt universitetet) og der paa den andre siden oppdaget jeg nye spennende parker...jeg har bare vaert her i snart fem maander saa det var vel paa tide. Resultatet av dette valget mitt var som dere sikkert skjonner positivt. Etter timen var jeg trott og sulten, men jeg matte en tur i butikken. Valget var da folgende: skal jeg gaa i butikken naa (jeg var halveis mellom butikken og hybelen min) eller skal jeg gaa hjem, spise og deretter gaa tilbake til butikken. Jeg tok feil valg. Jeg gikk i butikken. Naar du er sulten og gaar i butikken saa kjoper en ofte mye en ikke trenger. Naa gjorde ikke jeg dette, sansynligvis fordi jeg var for trott. Men jeg hadde vanskelig for aa ta valg. Hva skal jeg kjope.....i ostedisken hadde de faat Jerlsberg, baade vanlig og lettvarianten. Jeg ble kjempe overrasket fordi dette er bare en liten butikk paa hjornet. Mindre enn Bunnpris. Jeg gruer meg foresten aa komme hjem til de norske butikkene. Her har de smaa butikkene et godt utvalg samtidig som de er billige. Tilbake til osten. Vanligvis ville jeg ha kjopt den, men naa begynte jeg aa tvile..skal ..skal ikke..den var jo ganske dyr. Dobbelt saa dyr som de andre ostene. Selvfolgelig kjopte jeg den. Hvorfor var da dette valget mitt saa galt. Vel, da jeg hadde pakket varene var jeg saa svimmel at jeg mistet alle varene paa gulvet. Dermet lagde jeg en damm av rommen jeg hadde kjopt. Jeg fikk naa plukket opp alt sammen og kom meg velberget hjem. Men hyggelig var det ikke.

Slik er hverdagen her i Moskva fullt av hverdagsvalg som enten gir et bra eller daarlig resultat. Naa maa jeg ta valget aa avslutte fordi jeg skal ha en ny russisk time. Det er et enkelt valg.......

Litt mer om mitt julebesøk

Det var ikke uten grunn at jeg hadde prestasjonsangst. Kommentarene kom flagrende: vi kjente oss igjen, men du skrev for lite, du nevnte ikke hvem vi var osv. Så her kommer det: mitt besøk i julen var min søster Mariann, hennes mann Arthur  og hans sønn Mikael. Hvis dere ønsker å vite mer om denne familien kan dere sjekke ut hjemmesiden til Arthur http://www.arthurdanielsen.com/. De var her fra 23.12.08 til 28.12.08. Istedenfor å bo på hotell leide vi en leilighet i området Barikadnaja (ca 30 min gange fra sentrum, hvis du regner Kreml som sentrum) av firmaet flatlink.ru. Å definere sentrum i Moskva er vanskelig fordi det er ingen opplagte sentrumsgater, selv om mange nå vil skrike høyt å si jo det er det.... Jeg skal ikke rote meg inn i den diskusjonen fordi da får jeg bare kjeft igjen.  Her kommer en kort versjon av min dagbok fra disse dagene. En dagbok som til nå bare har eksistert i mitt hode. 

Søndag 23.12.08

Dagen de kom. Jeg var nervøs fordi vi hadde bestilt henting på flyplassen fra det firmaet vi leide leilighet av og jeg viste ikke om dette ville gå bra. Det verserer så mange rare historier om Moskva og drosjer at jeg forventet det verste nemlig at ingen dukket opp. Derfor ventet jeg med å dra fra hybelen min til de var plassert i drosjen. Selfølgelig gikk alt som det skulle. Utfordringen lå på min side. Det viste seg at jeg måtte ha et utgangskort for kofferten min for å få den ut av universitetet. Himmel.....jeg fikk papirene, men det tok litt tid og selfølgelig var det ingen som sjekket dem. Hva er vitsen.....

Gjensynsgleden var stor da vi endelig møttes utenfor leiligheten. Trenger vel ikke å si mer her..

Jeg hadde avtalt med firmaet at jeg skulle betale resten av leien denne dagen og at de skulle registrere visumene. Men representanten for firmaet hadde det veldig travelt og stakk av gårde. Vi skulle ringes dagen etter.  Nå ble både jeg og Arthur litt stressa. Men jeg slo meg til ro med at alt ville ordne seg og hvis de ikke ville ha pengene mine så var det greit for meg.

Nå var dette lillejulaftan, men for meg ble det som julaften. Jeg fikk pakkene mine fra Norge og jeg hadde lyst til å pakke de opp med engang. Det gjorde jeg. Her var det ingen formaninger om å vente til neste dag. Jeg lekser å pakke opp pakker.......

Alle var litt trøtte denne dagen så vi bestemte oss for å spise i nærheten. Jeg hadde vært på en resturang i dette området (Barikadnaja) en gang før, den var ganske bra og ikke altfor dyr. Jeg tok derfor sikte på den, men selvfølgelig var det privatfest der. Det viste seg at dette skulle bli en vanlig opplevelse denne uken. Dessverre bankett......

Vi fant flere resturanger lengre opp i gaten, de er ikke akkurat en mangel her i Moskva. Valget falt på Goodman. Dette er et amerikansk steak house. Maten var utrolig god. Vi spiste noen fantastiske hamburgere. Det var dog litt dyrt. Hver gang jeg nevnte ordet dyrt for mine gjester fikk jeg et oppgitt blikk og kommentaren vi har råd til det. Vi er ikke studenter. Nei, men hva med meg....etter besøket var jeg 1000 kr i minus på kontoen....bare som et lite apropo..ingen klage,,jeg storkoste meg.....

En liten historie om russisk servise. Glidlåsen i jakken til Arthur satte seg fast slik at han ikke fikk den av seg. Det var litt ekkelt fordi det sjedde langt opp mot halsen. Garderobemannen på Goodman tok fram verktøyskrinet sitt og dirket opp glidelåsen. Jeg har opplevd det før, å få hjelp med saker og ting når de setter seg fast. Spør om en saks i baren og de reparerer vesken din....eller ødelegger den. ..

Etter maten var det tur for butikken. Vi handlet inn frokost, kaffe og drikke. Vann, rødvin og øl. Prisen kom på 1500 rubler. Jeg har nå blitt vant til prisene her så jeg syntes dette var skrekelig dyrt. Jeg betaler som regel aldri mer enn 800 rubler når jeg handler. tja, nå var vi fire istedenfor en så jeg lot være å si noe. Mariann var helt himmelfallen....så billig.....vi kjøpte to liter rødvin og seks øl. ...

Kvelden ble avsluttet med en flaske vin....tror jeg ...eller var det denne kvelden vi drakk øl....

Mandag 24.12.08

Julaften. Vi måtte opp tidelig fordi vi skulle på busstur. Jeg hadde bestilt busstur rundt omkring i Moskva for hele gjengen. Gjestene betalte. Problemet var at jeg ikke husket når bussturen startet. Jeg viste hvos vi skulle møte og at jeg måtte møte et kvarter før for å betale. Jeg husket også tallet ti så jeg satset på det. Utfordringen nå var å håndtere metroen. Den er pakket i rusjtiden og jeg skulle ha med meg tre nybegynnere. Jeg må innrømme at jeg var nervøs. Vi dro fra leiligheten klokken ni eller var det halv ni? Det var iallefall tidelig. Jeg hadde helt rett. Metroen var et mareritt, men jeg klarte det etter litt roting. Jeg var ikke kjent på stasjonen og klarte å velge feil overgang, men vi kom fram. Utfordringen med nybegynnere på metroen er at de er litt for trege. Alt er nytt og kaotisk. De skjønner ikke skiltene og så vil de kikke seg rundt fordi metroen er vakker i Moskva. Vel, familien er ikke anderledes enn andre. Jeg var hele tiden litt engstelig for at de ikke skulle komme med. I ettertid har jeg innsett at jeg burde ha gått inn sist og heller dyttet de inn hvis de var for trege. Nå ble de dyttet av russere.....

For å komme fram til reiseselskapet måtte vi krysse Den Røde Plassen. Prøv å få folk til å gå raskt over denne plassen første gangen de er her. Det er umulig. Nå begynte jeg å bli ekstra nervøs fordi klokken begynte å krype opp mot kvart på ti. Nå er min søster veldig oppmerksom av seg så hun små sprang villig med meg over plassen, mennene kom luskende etter. Selfølgelig hadde jeg tatt feil tidspunkt. Firmaet åpnet ikke før kl ti og vi ruslet stille (eller jeg var stille) tilbake til Den røde plassen. Presis klokken ti gikk jeg inn og betalte billettene for bussturen og turen til Kremln neste dag. Jeg skal ikke si at det er typisk meg, men det viste seg at bussturen begynte klokken 11. Ventetiden tilbrakte vi på en kafe inne på GOM. En liten høydare det...

Jeg skal ikke si så mye om bussturen annet enn at det er en god ide å ta denne turen for alle som aldri har vært i Moskva tidligere. Nå hadde jeg sett det meste tideligere, men vi var innom noen områder jeg ikke har besøkt tideligere f.eks fredsparken....Jeg satt selvfølgelig ved siden av Mariann og skravlet hele tiden. Forhåpentlig fikk hun med seg noen inntrykk fra Moskva også.....

uhuh, dette begynner å bli langt. Etter turen måtte vi dra opp til kontoret til flatlink for å ordne med det administrative. Vi hadde det travelt fordi turen begynte en time senere enn ventet.....siden det var min skyld kjøpte jeg litt nødproviant til oss fra mitt stramme studentbudsjett.....vi hadde vært enormt sure hvis vi ikke hadde fått den maten. Problemet når en er ute på tur er å finne tid til å spise. Vi ventet alltid litt for lenge før vi spiste lunsj. Alt ordnet seg hos flatlink og vi reiste lykkelige hjem igjen. På hjemturen reiste vi med sirkel linjen, slik at vi fikk se noen av de vakre metro stasjonene. 

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig mye til julefølelse.  Det var ingenting julete rundt denne dagen.  Ingen engler og ingen julesang. Men julemiddag skulle vi ha eller noe som lignet. Vi erller Arthur bestilte bord på en finere russisk resturang. En typisk russisk resturang, men litt sånn turistpreget. Greit nok det. Interiøret var fantastisk, maten var god og underholdningen var en opplevelse av det litt mer rare slaget. På nabobordet satt det noen russere som hadde gravd litt for langt ned i vodka flasken. De underholdt oss med å spille musikk fra mobiltelefonene sine. Vi lo godt da de gikk. Den ene av kvinnene hadde knappet opp blusen så mye at puppestellet datt ut. Hun kunne likegodt ha tatt av seg hele blusen. Det var ikke bare vi som lo. Kveldensunderholdning skulle være et sigøyner orkester. De kom, de spilte og jeg hadde lyst til å holde for ørene. Noe så uinspirert er det lenge siden jeg har hørt. Fiolonisten så ut som hun var dypt deprimert og de andre var sånn overlykkelig glade. Jeg klappet under de to første sangene, resten prøvde jeg å ignorere. 

Det beste med hele kvelden var kortkunstneren som besøkte bordet vårt. Jeg tenkte lommetyv med en gang, pass på pengene.....typisk fordom går jeg ut fra. Uansett hva han var så var han imponerende dyktig. Han lurte oss trill rundt med kunstene sine. Latteren satt løst rundt bordet etter dette....han fikk foresten 100 rubler av oss..,..

Etter en slik opplevelse må en bare gå på pub. Vi var alle tørste på litt øl og så var det jo julaften. Vi ville hygge oss. Utfordringen var at dette var en mandag...ikke mange som er ute på mandagskveldene i Moskva. Jeg tok gjengen med meg på en blues klubb, som ligger rett bak hovedbiblioteket. Selfølgelig måtte vi gå inn i en bakgård, noe som skremte de eldre gjestene (les Mariann og Arthus). Det var tomt her, men jeg fikk nå vist de stedet og vi fikk en øl. Hjemturen gikk tilfots. Jeg ville vise de hvordan gaten Nye Arabat tok seg ut om kvelden. Gaten ble raskt omdøpt til Las Vegas. Ikke rart for her blinker det i neonlys fra alle bygningene. Vi stakk innom en irskpub på veien. Noen vannhull må en jo innom. For de spesielt interisert kan jeg si at vi ville brukt ca 30 min hjem hadde det ikke vært for diverse stopp underveis. 

Kvelden ble avsluttet med en flaske vin eller var det øl.....

Tirsdag 25.12.08

Dette var etter min mening ukens beste dag. Vi startet dagen med en tur til Kreml. Eller vi startet med å forsove oss, men vi rakk fram til reisebyrådet i tide. Der møtte vi vår guide, som etter første blikk minnet meg om en lektor jeg hadde på gymnaset. Litt for rund, litt for lite hår og litt for svett og altfor beskjeden. Jeg hørte nesten ikke hva han sa da han presenterte seg. Heldigvis viste det seg at han hadde en litt sterkere utestemme. Mariann og jeg lurte på om han hadde gått i barnehagen. Nå viste det seg at mitt første inntrykk var helt feil. Han var ikke beskjeden - ikke ovenfor oss, han var morsom og kunnskapsrik. Sansynligvis var han lærer - historiker kanskje. Med på turen fikk vi to amerikanske damer (mor og datter) fra Texas. De luktet penger. Ikke pragnende, men klassisk eleganse. Hyggelige var de (ja, jeg har mine fordommer). De var fremdeles i modusen hvorfor er alt så vanskelig i Russland. Jeg måtte ha en liten forelesning på hvorfor vi måtte gå igjennom metalldektorer for å komme inn på Kreml. Det var igrunnen bare å nevne bomber og terorisme så var de helt med. Nå kommer jeg ikke til å skrive mer om de. Kreml er kreml. Vakker (bortsett fra et stort stygt bygg fra sovjettiden), vakkert og vakkert. Jeg skulle gjerne hatt kontorer der. I museet har de samlet sammen ufattelig mange flotte skatter fra tsar-tiden og sikkert tidligere tider. Vet dere at tsar kommer fra ordet Cecar......vi lærte mye av vår guide. Blant annet at det er et mystisk virus i president palasset som gjør at alle presidenter uansett tidligere holdninger blir litt maktgale.....(jeg tror det var maktgale de ble, men her kan sikkert Arthur rette på meg). Jeg har vært på museet en gang tidligere (ja jeg har vært på museum - hele to) og første gangen ble jeg utrolig sliten. Mettet av inntrykk. Denne gangen gikk det bedre. Jeg innser at det kan være en fordel å besøke enkelte museer flere ganger. Å få med seg alt på en gang er umulig. På grunn av min egen erfaring var jeg tålmodig med Mariann, som ble riktig så trøtt og lei på slutten. 

Alt var perfekt denne dagen, bortsett fra lunsjen. Den var en katastrofe. Vi gikk til en av mine favoritt kafeer, ikke så langt fra Den røde plass, rundt et hjørne og inn en grønn dør, ned en trapp og der er en bokkafe med studentpreg. Problemet denne dagen var servitøren. hun var ufyselig, sur og treg. Vi bestilte fire club sandwish, tre espresso, en vanlig kafe, to flasker vann med kullsyre og to uten. Vi fikk tre espresso, en vanlig kafe, en club sandwish og to flasker vann uten kullsyre. sukk........jeg var sur da vi gikk...humøret smittet...men for å finne nærmeste metro gikk vi opp til Lubjanka....og da ble jeg i litt bedre humør fordi der hadde de selfølgelig et stort nyttårstre og hvilket nyttårstre. Det er det styggeste jeg har sett. Treet var dekorert med hvite liksom istapper. Sansynligvis skulle det forestille frost....jeg måtte bare le....slik kan en jo si at treet hadde en misjon.....

Ettermiddagen brukte vi i sengen...hver vår...en blir trøtt av å reke rundt i Moskva...

Midagen inntok vi på en Gregoriansk resturang. Åh, det var godt. Dette er min favoritt resturang i Moskva. Det er en liten, hyggelig, litt sånn hjemmekoslig resturang. Den ligger i en sidegate ikke langt fra Las-Vegas gaten. Prisene er heller ikke så verst på denne plassen. vi bestilte forett; kaviar til Mariann og Arthur, osterett til Mikael og meg, vi bestilte ostebrød, jeg tror vi hoppet over suppen, vi bestilte hovedrett; jeg hadde lam i leirkrukke og for å være helt ærlig så husker jeg ikke hva de andre spiste, vi bestilte rødvin og øl og viktigst av alt vi bestilte fire vodka. Jeg ble så mett....vi klarte ikke å spise opp alt så ostebrødet tok vi med oss hjem. Det ble fortært til frokost neste dag. Nå var vi ikke så langt hjemmefra og naturlignok bestemte vi oss for å gå hjem. Vi er jo nordmenn. Tradisjonen tro stakk vi innom den irske puben på veien. Jeg fatter ikke at jeg klarte å få i meg en øl. Samtalen på hjemturen dreide seg om mette mager.......og første mann til.....

Jeg husker ikke hva vi gjorde hjemme denne kvelden, men det hadde sikkert noe å gjøre med øl eller vin....og.....ok...jeg husker hva vi gjorde men det kan jeg ikke si....noen hemligheter må vi få ha...dessuten ville det blitt ramaskrik hvis jeg fortalte hva jeg gjorde denne kvelden....derfor stepper nå sensuren inn.....

Onsdag 26.12.08

se forrige omtale. Bare noen få korte tilføyelser. Selfølgelig var det privat selskap på Rosie, og de hadde leid inn et band. Dette bandet spilte, som Arthur så flott sa det i diktet sitt Jazz for oss. De spilte også endel 70-talls musikk. Selve bandet var bare helt fantastisk. Gjennomsnittsalderen må ha vært ca 70 år. Vi, Mariann og jeg ble sjarmert og helt bergtatt da vi oppdaget at de satt og drakk kaffe i pausene sine. Fordommene våre blomstrer - vi forventet at de skulle heller innpå med øl.....Vi så foresten ikke på fotball hele tiden. Mariann og jeg skravlet og diskuterte russiske menn det meste av tiden. Vi hadde ryggen til fjernsynet. Middagen ble også inntatt på dette stedet. ..Fish og chips...va var jo på irsk pub.....Mennene spiste krydret kylling hvis jeg ikke husker feil (ikke at det er så interisant)..Jeg fikk min etterlengtede Guiness. 

Torsdag 27.12.08

Siste forsøk på å besøke Lenin, men han ville ikke ha besøk av oss. Vi tok derfor turen opp til universitetet. Jeg skulle vise fram min lille, men dog hyggelige hybel. Vel, bare to personer fikk lov til å følge meg inn. Mennene gikk en tur og kjøpte pølse, mens Mariann og jeg gikk inn på universitetet. Det er ikke alle turistene som får lov til å komme inn i en Stalin Skyskraper....Jeg vet ikke hva Mariann syntes, men jeg får vel vite det i reisebrevet som kommer snart....Hun fikk se litt av hovedbygningen og rommet mitt. Dessverre følte vi at vi ikke kunne ta oss tid til en ordentlig rundttur pga mennene som ventet ute. Hun fikk derfor dessverre ikke sett vaskeriet vårt.....vi fikk heller ikke tid til å ta en tur opp i tårnet med utsikt over store deler av Moskva....nå var ikke været helt det store så sansynligvis ville vi ikke ha sett så mye. Uansett så var det morsomt å vise fram rommet sitt...selvfølgelig nyvasket...Min nabo var ikke hjemme og det var igrunnen greit. Vi har ikke mye kontakt.

Jeg ville spise lunsj på min favoritt kafe, men den var selvfølgelig stengt - bankett. På hjemturen tok vi en avstikker innom Gorki-parken, vi så på porten og gikk hjem. Ingen var helt i humør til å betale penger for å besøke en park eller noen så ingen poeng i det og vi to andre (damene) gjorde heller ikke det - ingen grunn til å gå tur i en park hvis ikke lysten er der..

Jeg var nå matlei og jeg var sliten. Det tror jeg at alle var. Vi bestemte derfor å spise i nærheten. Mariann og jeg ville ha pizza, mens Arthur ville spise på Goodman. Av en eller annen grunn havnet vi på Goodman. Selvfølgelig fordi vi ikke fant noen pizza resturang på veien mellom leiligheten og Goodman. Det ble en ny runde med burgere og litt øl og vin. før middag mått vi vente et kvarter i baren, som ble til en halvtime og trekvarter. Hadde vi ikke fått bord da vi fikk det ville vi ha gått. Nå var vi så sultne at vi kunne ha spist hva som helst...Hamburgerene var like gode som forrige gang og vi fikk en rolig men fin avslutning på turen. Vi la oss tidelig denne kvelden.--ingen øl og ingen vin ved kjøkkenbordet...

Fredag 28.12.08

Hjemtur. Ikke mye å si om denne dagen. Vi ble hentet litt før ti og ifølge Mariann gikk alt etter planen helt til de kom til Norge. Der begynte ting å skjære seg. Jeg fikk en epost fra Jim fra England og han hadde hatt samme opplevelse på hjemturen sin. Ingen problemer i Russland, men i London gikk alt galt både på flyplassen og på undergrunnen. Derfor har jeg nå sluttet å si at det er typisk Russland når alt går galt.....

Typiske ord fra turen:

åh, åh se, se de juletrærne (det er nyttårstrær) jada vi vet det, de er fantastiske, stygge men fantastiske, jeg blir glad når jeg ser de, åh så vakkert det er her (Kreml ikke selve byen), se den kirken, de er like trøtte, stumme og sure på metroen her som på t-banen i Oslo, for ei kjerring, her er det billig, en øl til, jeg er så sliten...se de lysene de blinker i takt vanligvis blinker alt i utakt her........vi fikk se noen plasser utenfor turistløypa, vi ville aldri gått på disse pubene.....osv

Julebesøk - nyttår og så jul igjen pluss litt til

Hva skal en skrive når en har litt prestasjonsangst som fører til en liten skrivesperre? Jeg har hatt besøk av familien; min søster, svoger og nevø. De venter nå spent på hva jeg skal skrive om deres besøk her. Phuu...en kan bli svett av mindre. Jeg har tatt minst ett nyttig kurs på universitetet, et skrivekurs. Der lærte jeg at hvis du ikke vet hva du skal skrive så skal du sette deg ned og skrive uavbrutt i noen minutter. Skriv ned det som faller ut av hodet. Hermed er dere advart. Jeg skriver det jeg tenker og mener. Det gjør jeg igrunnen alltid. Når jeg prøver å samle tankene og skrive noe fornuftig slutter hjernen min å fungere. Derfor srkiver jeg også uten tanke på skrive- og stavefeil. Det er nå det fornuftige skal komme, men den gang ei. Jeg fortsetter litt til.

Nå sitter jeg på MacCafe. Ikke fordi jeg er fan av MacCafe, men fordi de har gratis internett her. Litt tragisk at nettet her er så dårlig at jeg er nødt til å skrive dette offline. Kunne igrunnen ha sittet på hybelen min, men det ville ha vært mye mer ensomt. Jeg har igrunnen vært mye på hybelen min de siste dagene. Ikke fordi jeg må, men rett og slett fordi jeg har vært litt sliten. Det var herlig å ha besøk. Jeg lærte mye nytt om Moskva ved å se byen gjennom øynene på noen ferskinger. Det var som å være turist i egen by. Bare denne tanken skremmer meg litt. Moskva er gedigen og jeg begynner allerede å se på den som min egen by. Jeg som ikke klarer å bestille kaffe engang...... Det var 1. nyttårsdag og jeg måtte ut. Universitetet var for stille. Alt er stengt der. Internettkafeen og vaskeriet. I går måtte jeg vaske dongribuksene mine for hånd. Jeg måtte også betale noen regninger. MacCafe har som sagt gratis internett og jeg dro ned dit for å kjøpe en kopp kafe. Hæ, svarte servitøren.....jeg forstår ikke.....jeg ble sint og litt lei meg. Hvorfor forstår de det ikke når jeg prøver å bestille en Amerikano. Istedenfor å begrave med ned i søen, som nå er hard og svart, analyserte jeg ordet. Det er ingen skjulte hemmeligheter i dette ordet og det tok meg ikke lang tid å finne feilen. Her ruller de på r-ene, jeg skarrer. Når de hører meg uttale amerikano med en skarre-r tror de kanskje at jeg prøver å si en x. X er en av de rare bokstavene her borte. Jeg bestemte meg for å øve på å rulle på r-en. Gjett hva....nå forstår de meg. Herlig.......nå er jeg litt ut på viddene og jeg blir snart kastet ut. Her kan en ikke sitte så lenge en vil. Jeg må finne en annen kafe i et litt roligere strøp. Til info så er jeg nå på den MacCafen som min svoger så freidig gikk inn i midt på natten etter en heller fuktig kveld på en av mine favoritt puber. Han ble galant leid ut igjen - stedet hadde vært stengt i en time....Så vet dere det......

Jeg skriver ikke dette for å drite ut svogeren min, nei det var faktisk en veldig søt happening. Det rare med denne historien er at MacDonalds var stengt. Rett rundt hjørnet er det en sportsforetning som er åpen hele døgnet. Vi kunne gå inn å kjøpe ski, men hamburger det fikk vi ikke. Denne kvelden var litt magisk. Utgangspunktet for en vellykket kveld var ikke tilstede. Jeg husker ikke når, men under en av lunsjene være diskuterte vi innholdet i denne artikkelen og vi var alle enig om at hvis jeg ville kunne jeg vinkle hele besøket negativt. Denne dagen var en den mest bedrøvelige for meg. Alle var slitne etter flere dager med mange nye inntrykk og lite søvn. Vi startet dagen med en herlig frokostkrangel. Litt smågretne trengte vi oss inn på en overfylt metro. Vi skulle besøke Lenin. Han ville ikke ha besøk denne dagen. Den røde plass var stengt. Sansynligvis pga et statsbesøk eller et annet besøk (Ikke mitt besøk). Om kvelden skulle vi gå på en sportsbar som jeg hadde vært på en gang. Gjengen ville se på fotball. Siden vi ikke kunne besøke Lenin bestemte jeg meg for å prøve å finne denne sportsbaren. Vi var ikke så langt unna. Jeg gikk og gikk, og de andre fulgte etter. Selfølgelig fant jeg ikke puben, men vi fikk jo sett litt av Moskva da.....Frokostkrangelen fortsatte i lunsjen og vi gikk trette og leie hjem. Det var den dagen...For å redde kvelden bestemte vi oss for å gå på London pub, den lå ikke så langt der vi bodde. Jeg gledet meg til å salppe av med en øl og en fotball kamp. London pub viste seg å være en mørk, røykfylt bule uten TV, men med høylytt nyttårsmusikk. Det var en eller annen fest der. Vi gikk derfra. Jeg må innrømme at jeg nå var litt desperat og ansvaret for å redde kvelden tynget meg. Nå har jeg jo vært på noen puber i Moskva, og en av dem er en lokal irsk pub ved Kultur parken (fritt oversatt fra Russisk) . Ulempen var at den lå litt unna der vi var. Heldigvis sa da andre ja til å dra dit, men jeg var nervøs. Tenk om den var stengt pga privat fest. Det er ikke uten grunn at jeg var litt nervøs. Nesten alle mine ynglingsplasser var stengt pga private nyttårsfester. Selvfølgelig var det fest her, men puben har flere rom og ett av dem var åpent for alle. Vi fant et bord, bestilte mat og øl og så på fotball i fire timer. Kvelden var reddet.....ikke var vi så langt hjemmefra heller. Vi gikk hjem på ca en halv time og det er ikke langt i Moskva. Denne dagen viser at det trenger ikke å være så ille selv om alle planene en har mislykkes. Det gjelder bare å ha evnen til å kunne ta ting litt på sparket og ikke henge seg opp i alt det som går galt. I Moskva er det alltid et eller annet som ikke går etter planen. Det er litt av livet her. En kan vel godt si at søsteren min fikk oppleve dette på godt og vondt.

Jeg begynte å skrive om at jeg måtte ut fordi det er så stille på universitetet. På nyttårsaften fikk jeg følelsen av å være helt alene i hele Moskva. Det var tomt. Sansynligvis er det slik utlendinger opplever julaften i Norge. Jeg hadde tenkt å dra ned til byen for å betale regninger, men jeg snudde halvveis. Måtte se om jeg kunne finne noen folk og bestemte meg for å satse på det lokale markedet. Det var helklaff. Her krydde det av russere. Jeg liker stillhet, men akkurat da var skravlingen deres bare herlig. Jeg ble i godt hunør. Nyttårsaften gikk sin gang. Jeg dro ikke ned til sentrum av den enkle grunn at jeg ikke liker å få raketter sendt mellom beina mine. Istedenfor å være på Den Røde Plass bestemte jeg meg for å se på fyrverkeriet fra Spurvehøyden (fritt oversatt fra Russisk). Det er der jeg bor og det er en av de beste utsiktsplassene i byen. Jeg bommet litt. De sendte raketter mellom beina mine her også. Jeg likte det ikke, men jeg overlevde. Jeg sovnet cånn ca kl 4 om natten og da holdt e fremdeles på med rakettene sine. De holder fremdeles på. Hver kveld. Her er det stille dager og bråkete netter. Jeg skulle ønske at det var omvendt. Er litt lei av alle smellene.

Nå er jeg tom igjen. Jeg vet jeg kan skrive mye om besøket, men jeg vet ikke hva. Det er bedre at søsteren min skriver om sin opplevelse så kan jeg evt. legge den ut her. Jeg tror at hun vil si at de fikk oppleve noen steder f.eks puber og resturanger som de ikke ville ha opplevd uten meg. De fikk også mye hjelp av meg til å overleve på metroen. Kanskje det var derfor jeg ble litt sliten etter besøket. Jeg var den eneste som kunne lese skiltene og jeg følte et stort ansvar for å lose de sikkert og trygt rundt i Moskva. En uvant følelse for meg som er vant til å være alene. Samtidig så var det deilig å være sammen med mennesker jeg kjenner godt i noen dager. Jeg savner det å bare skravle om alt og ingenting. Selv om jeg nå kjenner noen folk her i Moskva så har vi ikke det nær forholdet mellom oss. Jeg blir derfor glad for alle som har lyst til å komme på besøk.

Hvis jeg leser gjennom dette finner jeg helt sikker noen løse tråder, men er de så viktige at de bør avsluttes. Jeg tror ikke det. Foresten, jeg må fortelle litt om julepresangene mine. Vi feiret ikke jul, men vi hadde en liten happening der jeg pakket ut mine gaver. Det var morsomt. Jeg hadde ønsket meg noe på norsk og det fikk jeg. Alt mulig på norsk - bøker, musikk, en film, et blad, Vålerengakalenderen (ikke minst) og en hel pose med norske matvarer. Hva er seet så en savner når en ikke bor i Norge - jo det er: makrell i tomat, peppermakrell, snøfrik m/dill, speltbrød og freia sjokolade. Jeg ba om de fire første tingene, men fikk alt og mye mer. Peanøttsmør uten salt, speltknekkebrød, Hervik syltetøy og saft (finnes ikke bedre), bokstavkjeks osv. Dagene mellom vår jul og nyttår har jeg slappet av på rommet og kost meg. Fremdeles har jeg mye igjen av godsakene. I morgen er jeg 40 år og da skal jeg ha en ny liten happening. Nå uten familie og venner, men jeg tror det skal bli en fin dag allikevel. Kanskje jeg tar meg en liten tur til Kafe Pushkin. Jeg skal iallefall ikke vaske klær.

Jeg kom på en tråd som jeg må avslutte. I det siste før besøket, begynte jeg å bli litt for vant med Moskva. Misten litt gnisten til å utforske nye plasser. Jeg var rett og slett litt lei. Når du er med folk som hele tiden sier ååå se der.....se han rare der.....her var det herlig mat.....du kjenner så mange spesielle plasser......se der......da må en jo bare se. Jeg har nå begynt å bruke øynene igjen og suger til meg nye eller kjente inntrykk. Nå nærmer den ortodokse julen seg og jeg har tenkt å få mest mulig ut av den. De neste dagene kommer jeg derfor til å oppholde meg inne i ulike kjerker. Så vet dere det.....

Nå sitter jeg igjen på MacCafe. Må jo få publisert dette innlegget. Dette er foresten den fjerde kafeen jeg er på idag. Slik skjer når en ikke har internett på hybelen. Jeg skal igjen prøve å få internett, men det må vente til neste uke. Regner med at alle er på ferie denne uken. Fikk nettopp melding om at det lå en ny regning i eposten min. Jeg må innrømme at jeg ikke liker eposter med regninger. Spesielt ikke nå som styret i borettslaget har øket husleien med 25%. Hele overskuddet mitt som jeg har lekt meg med i høst går nå inn i husleie. Ikke mer moro på meg denne våren.....det verste er at jeg må begynne å jobbe igjen til høsten.....Egentlig ikke det verste. Nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen. Alle spør meg hva jeg skal med russisken, vel hva med en lang sommerferie på odde plasser på landsbygda i Russland. Da må en jo kunne litt av språket.,,,Nå kan jeg ikke skrive mer. Må bruke resten av batteritiden (nytt ord) til å få betalt disse regningene...